I nattens mumlende mørke kan jeg konstantere at nå er det nok natt for en hatti fnatt. 

 

 

 

 

 

Men jeg er ingen.

Jeg tar i stedet helg.

I morgen skal jeg bare kjøre meg en tur. En nokså lang tur.

 

 

I dag var det stille på biblioteket.

Da jeg skulle stenge kom en liten gjeng inn.

De fikk låne seg noen bøker.

Sjøl hadde jeg funnet fram bøker å kikke i.

Den ene var om mote, den andre var om gamle trebåter i Norge.

 

 

Litt kontrast i lektyre.

Men det er nok meg.

Jeg kan være motsatt av meg sjøl i mye.

Men det kan vel de fleste.

 

 

Etter jobb gikk turen innom butikken og handling for mor.

Ble lenge hos henne.

Vi slo av tv’n og snakka.

Om det å ikke vite om hvordan andre har det, ikke gå å tro man vet.

Man gjør aldri det.

Konsentrer seg om seg sjøl, hvordan en sjøl har det og gjør det. For der er det så viktig å være ærlig.

At det burde vært skolering og mulighet for mye mer oppdatering av kunnskap i jobben med å være  foreldre. Og absolutt en telefon foreldre kunne ringe til for råd.

Ikke klandre seg sjøl, men lære kan man.

At sex er viktig for god helse.

 

Samtalen var vid og bred med andre ord. Og mor var med.

Jeg spurte henne hva hun tenkte og hvorfor.

Hun får ikke sitte der å være gammel dame når jeg kommer på besøk, og jeg tror hun liker det.

Vi har levende samtaler.

 

 

Så gikk turen hjem, forbi jorder med horder av hjortedyr.

Man ante dem som skygger.

Må være på vakt, for plutselig kan en eller to ta spranget over veien.

Mange nok som har hatt ubehagelige opplevelser.

I vinter kjørte jeg forbi et område med rød snø. På returen var det røde borte.

Det var rart.

Men kanskje det blir spylt bort for å ikke lage ubehag, hva vet jeg.

Noe vet jeg, men det meste vet jeg ikke.

 

 

Nå banker natta på.

“Skal du ikke legge deg”, sier den.

Jeg nikke på hodet og drøyer litt til. 

 

 

♥