Jeg teller på knappene.Litt til og litt til, ikke riktig ennå -.

 

 

 

 

For kanskje innbiller jeg meg alt -.

Fryktelig når en ikke tør lite på seg sjøl.

 

Og, jeg er nok ikke enig, jeg vil ikke –, jeg vil bare ikke.

Egentlig vil jeg heller ikke skrive om det, men jeg har ikke noe anna å skrive om.

 

 

Kan det ikke bare gå over…

Jeg vet ikke en gang hva som skal gå over.

 

 

 

Og ute regner det, kaldt, stikkende regn.

 

 

 

Halsen er småsår.

Egentlig vil jeg skrive noe festlig, morsomt, noe lett og lystig.

 

 

Dette har vært her siden slutten av mai, da jeg var på den turen HER.

Og på en måte har dette diffuse blitt verre.

Verre etter jeg var syk.

 

 

Er det D-vitamin tablettene, tenker jeg.

Dem jeg var på apoteket for å hente for en uke siden.

Er det dem som setter meg verre på sidelinja enn tidligere.

Hodet har en svak murring uten egentlig å være ordentlig vondt.

Jeg greier ikke stå lenge på to ben, uten å føle jeg har lyst å bare deise sammen, panna blir klam av svette.

Jeg er kvalm uten å være kvalm, mer som et slags ubehag.

 

 

Jeg vil det skal gå over.

Vurderer å bestille legetime, men jeg vil bare det skal  g å  o v e r!!!

 

 

Og ute regner det.

 

 

Gårdsveien er kjørt opp av traktor som har dura opp og ned veien i regnværet.

Han som skulle gi meg kostnader på hva reparasjonen av taket kom på, lar ikke høre fra seg. 

 

 

 

Jeg ønsker meg et lastebillass av energi.

Ønsker bare å virke.

 

Bare å virke har vært fint, takk. 

 

 

 

♥