Noen ganger blir det ikke slik som en planlegger. Plana har jeg annonsert flere ganger og at jeg skulle fortelle om den etter hvert.

 

 

 

 

 

I kveld skulle jeg har sittet her med ferdigpakka bag.

For i morgentidlig skulle jeg ta en buss til Trondheim og så videre til Værnes, var plana-.

Og jeg har gledd meg.

Skikkelig gledd meg til å oppleve stedet vi skulle til.

Kanskje fikk vi se midnattsola. Nå var ikke meldingene slik helt der, men likevel, lyset og naturen…vi skulle til Røst.

Søsteren min og jeg.

Ikke så mange dagene, men opplevelsen, den så jeg fram mot.

 

 

Det var slik det ikke skulle gå.

Alt som var tilrettelagt hjalp ikke når en ikke blir frisk igjen.

 

 

Jeg har sagt at dette nesten er komisk. Jeg reiser ikke på lange reiser og jeg blir ikke syk…

 

De siste par åra har reisende gått til de nærmeste byene med omland.

Logisk nok.

De siste lengre reisene gikk til Danmark.

Den lille flirt tok slutt før koronaen starta, og da den kom reiste folk nesten ikke, det var ikke bare meg.

Men nå skulle jeg altså ut å fly, bokstavelig fly…trodde jeg.

 

 

Her sitter jeg med penicillin,  diverse smertestillende, hostemikstur og trapper inn.

Jeg som altså ikke har brukt å bli slik syk som dette.

 

Måtte ta meg ut sykemelding, for var hos legen i dag igjen. CRP’en stiger, skal teste igjen på torsdag og da regner jeg med den har begynt å gå ned.

 

 

Jeg har sovet, sovet og sovet, mat har jeg omtrentlig ikke greid å få ned. Lite drikke også.

Så jeg var gått i ketose, fikk vite det i dag. Slik sett kunne jeg har fortsatt med keto-diett.

Siden onsdag har jeg gått ned fem kilo, akkurat det har ikke noe å si.

Men en blir slapp, det er ikke behagelig.

Spydd har jeg også, sjøl om slik detaljer verken er interresante eller delikate.

Jeg har vært, skiver har vært, for nå må det snu, omtrentlig det mest elendige, miserable, utslåtte eksemplet av meg sjøl.

 

Så slik gikk det altså.

Jeg så for meg innlegga jeg skulle skrive fra Røst, alle bildene, alt dette som jeg virkelig så fram mot.

 

 

 

Men altså, her sitter jeg med temperaturer som fyker opp og ned i min egen kropp.

Jeg blir bra igjen, så da skulle jeg vel få denne erfaringa da.

 

Ute regner, men det bryr jeg meg fint lite om.

Nå har jeg kjørt til legen som er 40 minutter den ene veien, til apoteket som er 70 minutter andre veien fra legen og tilbake til huset mitt som er 30 minutter…så nå skal jeg straks legge meg langflat ut på senga.

 

Og så er jeg veldig glad for å ha gjennomført disse etappene.

Var en snartur innom matbutikken også, kjøpte meg yoghurt, ferdig laga suppe og coca cola.  

Det siste drikker jeg aldri, men tenkte den også kunne hjelpe på tilstanden.

 

 

 

Har du vært utslått av influensa, halsbetennelse, forkjølelse eller korona i det siste?

 

 

 

♥