I føre og i uføre

 

 

 

 

En helt vanlig uvanlig fredag. Den skulle være fri, men slik kan den ikke bli.

 

 

 

 

Kjenner jeg får stressetendenser.

Fikk nettopp en telefon som fikk opp pulsen-.

Men har bestemt meg for at jeg skal ta alt i mitt tempo.

Da betyr det å ikke legge noen krav på, bare la alt skje i riktig tempo for meg.

 

 

Jeg må en tur på apoteket, et ærend.

Tenkte å handle mat når jeg er i den retninga. 

Returen må forbi hjemmet og videre.

Til sentrum andre veien.

Kontoret og gjøremål, nye møter jeg må få ut papir til.

 

Når jeg har planlagt har jeg glemt at det er fri på mandag.

Hadde mye jeg hadde lagt på meg sjøl å bli ferdig med til møtet.

For jeg har bare neste uke før jeg skal ha en uke ferie.

Når ferieuka er over er det nesten rett opp i arrangement på museet.

 

 

Gleder meg til å fortelle om min lille ferie.

Det blir, men ikke ennå.

 

Tilbake til telefonen.

Husa her fikk ganske mye skader etter stormen i vinter.

Fjøset tar forsikringa, men ikke huset. De mente konstruksjonen hadde et for dårlig utgangspunkt. Og det har vært en lekkasje, så det står ikke bra til.

Det er tung å bale med slikt som det her, for jeg vet ikke om jeg evner å få det utbedra.

Jeg har tenkt å lage et innlegg om at jeg har “malt meg fast i en krå i livet”. 

Men vet ikke om det innlegget blir laga.

 

Dette innlegget ble laga like etter vinden hadde røska tak i tak.

Dette innlegget ble skrevet først.

 

Var temmelig matt av situasjonen. 

 

 

 

I og med jeg sliter såpass med energien er dette utfordrende.

Fikk telefon fra firmaet som skal ta fjøset, endelig kommer de. Og han som ringte sa ja til å se på hva kostnadene kan bli på huset.

Da vil jeg være kommet litt lengre.

Avbestilte en time i banken for noen uker side, hadde ikke nok informasjon til å gjennomføre timen. Vet at det jeg kan få lånt er begrensa.

Ikke lukrativt å være halvt arbeidsufør.

 

Jeg har også avtalt å se om det finnes verdier i skogen jeg har.

Kjenner pulsen øke, men jeg må igjennom dette.

Denne situasjonen har vært så mørk i hodet mitt at jeg måtte bare sette den på vent. I slike saker er tida faktisk en god venn.

En trenger tida for modning, tenke og finne ut.

 

Svaret har jeg ikke ennå, hvordan dette går-.

En ting er sikkert, jeg dør ikke av dette. Det er bare å finne ut hvordan det skal løses. Og det finner jeg ut.

 

Men først er det andre ting jeg må utføre.

Så det er bare å komme seg i gang.

 

 

Ha en super fredag.

 

 

 

 

 

18 kommentarer
    1. Huff! Det er ikke godt når man står midt oppi situasjonen og man ikke har noen svar på hvordan ting skal bli. Av og til må ting modnes litt før løsninga kommer. Håper du kommer ut av det på en bra måte til slutt.❤️

      1. Helga er god, ingen krav :). Vil finne ut av det, men vært i det et halvt år nå – der det ikke har vært et valg, egentlig. Men til slutt har jeg svaret. <3

    2. Mye som gir stress for deg nå! Mye å tenke på – ta stilling til – og som koster penger! Lykketil – håper alt ordner seg til det beste! God klem <3

      1. Når de som skulle utføre ikke tok kontakt fikk jeg en pause fra alt. Uansett regner jeg med at i ettertid er det svaret godt. Nå håper jeg kostnadene blir innen det jeg kan klare. <3

    3. Du fikser dette vettu, selv om det er vanskelig nå. Alt sånt får jeg frysninger og litt panikk av, men så vil det helst gå greit. Mange bamseklemmer 🥰

      1. Det er klart at jeg har alt for mye eiendom enn kapasitet, men ønsket mitt er å slippe å selge. Det får jeg panikk av :D. Har heldigvis evnen til å omstille meg, om det er det som blir løsningen.

    4. Skjønner godt at du føler deg både stressa og sliten…men trur du gjør rett i å prøve å puste rolig og holde fokuset på å gjøre ting i ditt tempo ❤ Løsningene er som regel der – sjøl om de ikke bestandig er akkurat det man har sett for seg til å begynne med 😊Håper dagen i dag føles litt bedre. Klemmerz

      1. Takk, ja det er nok det som gir best resultat – bruke mitt eget tempo. Ja, det vet du mye om, løsningen kommer <3. Kanskje jeg også skulle bosette meg i en bil :). Har vært i denne usikkerheta i et halvt år omtrentlig, så nå er det i ferd med å avdekkes muligheter. På denne tiden har det dukka opp forandringer som kanskje fører til muligheten jeg ønsker. Klem

          1. He, he, det hadde det, skap en ny trend med bloggere som bor i bil og raida i rundt :D. Takk skal du ha, da ønsker jeg nok jeg kan bo her litt til. Sjøl om jeg på sikt kanskje flytter. <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg