Er det nå jeg skal hyle

 

 

 

Jeg setter ikke spørsmålstegn. Og jeg hyler nok ikke. Men kjenner jeg falt ned i en emosjonell dal.

 

 

 

Treet som falt.

 

Midt i alt ser jeg også en type flaks, på en skeiv måte.

Jeg føler likevel på en slags livskrise.

En lett og nok raskt forbigående livskrise.

Liksom jeg har fått hele livet i hodet.

Det handler bare om taksten jeg slapp å få i hodet. Som ikke ødela bilen min, om den hadde stått der.

Bilen jeg kjørte bort i går.

Det var faktisk flaks.

 

Men likevel…

 

Jeg kom hjem i ettermiddag, og ser at det hadde vært vær.

Fra fjøstaket lå det strødd blikkplater.

 

På andre sida av taket var en stripe av blekket borte.

 

Trær lå veltet.

 

 

Fra bolighuset hadde det falt taksten, mange.

De lå strødd bortover.

Til og med et mindre tre ved bolighuset hadde vinden røska opp med rota.

Et par søppeldunker lå kasta utover.

Juletrelysa var også røska ut.

 

Det hadde vært vær.

 

Om jeg slapp å få takstenene i hodet, dundra virkeligheta ned som en tung dask.

 

 

Livet mitt.

Hva ble det til?

Alt strevet.

Alle motbakker.

Hvor gikk veien feil?

 

En liten livskrise.

 

Skulle det liksom bare være strev, streve seg opp alle disse motbakkene uten å komme opp…

 

Men nei, jeg hyler ikke.

Jeg må nok bare gå i gang.

 

Tok med en blikkplate for å får den unna om det kom mer vind med det første.

Da jeg tente opp i ovnen la jeg merke at en vedskie har så rar farge. Det viser seg at blikkplata har kutta meg til blods.

Det er ingen krise bare å vaske og plastre.

Og jeg må gå til handling med alt det andre også.

Jeg må få denne hendelsen til å gro, heles.

Framtida vet en aldri, uansett, noe om.

Bare at jeg må få ordna opp i dette her.

 

Nå.

 

Alle disse tunge tak man må ta.

Var det bare slik…

Og jeg kjenner svaret bryter seg fram fra mitt indre, et stort NEI!

Det er mer enn slit, det er det.

 

Og nå er det på tide…

 

 

 

 

 

18 kommentarer
    1. du har lov å rope høgt ,for jammen får du vel mange prøvelser ,håper ting lar seg fikse med litt hjelp om det ikke er så gale att du får det på forsikringen ,så får vi håpe att vind og uver har rast fra seg

      1. Håper absolutt det raser fra seg. Men er visst litt igjen. Nå er det hvitt her. Hvitt, vått og vindfullt. Har nok meldt inn skaden, ja. Så det blir befaring etter hvert.

    2. Håpe ikke at det ble dypt kuttet! 🙁 Sørgelig med treet og slikt.. men som du si, det e mer enn slit, og mer enn bare slik, og livet har stadig nye veia <3

    3. Huffda..ikke ok når det blir sånn..men jeg tenker at sjøl om du ikke vil hyle høyt – er det definitivt greit med et mentalt brøl så det runger i sjela. Man kan ha godt av det, av og til – for livet BØR være mer enn bare slit..
      Håper du får en riktig fin dag, tross motgang <3

      1. Takk, det mentale hylet var nok rungende :). Ellers er det også en gedigen mental motstand mot flere utfordringer nå, jeg vil ha latter, glede og blomster på veien min. Rett og slett en pause fra utfordringer. Nydelig dag til deg <3.

    4. Du har lov til å hyyyyyyyyyyyyyyyyyle ut din frustrasjon. Noen ganger er det godt å bare skrike det ut, uten å bry seg. Føler virkelig med deg, men er glad alt gikk bra med deg. Du var jo trygg, mens uværet raste. Livet er ikke for pyser, sier bror min og det er visst sant. Vi får brette opp ermene og sette i gang. Her ble det vannlekkasje i kjøkkenet da snøen brått smeltet fort ned. Ikke gøy å bli våt på bena når man skal i kjøleskapet. Nå er det beskyttet så godt det går, med presenning til vårsola varmer. Jeg ser det dumme ødelagte taket hver dag, men vi er glad det ikke ble verre. Pass på det kuttet ditt, så du ikke får betennelse. Burde du tatt en stivkrampesprøyte tro? Trøsteklem fra meg.

      1. Ja, man kan hyle, men føler det tar for mye energi. Må være energiøkonomisk. Ser du er oppi ditt. Det er fryktelig kjedelig når det skjer INNE, ulykka. Og så vann da. Uffa meg, føler i hvert fall med deg. Måtte det bare bli vår, fort! Takk, tror kuttet er på rett vei, virker som et sunt sår. Igjen takk, stor trøsteklem herifra også. <3

    5. Hyl i vei! Noen ganger er det godt å få det litt ut på denne måten, før en må ta tak i det.
      Vi er spente på hvordan det gikk i Gjengstøa også, men hyttenaboen har ikke sagt noe, så da er nok alt bra håper vi. ☺ God klem ❤🙂

      1. Tak tak i taket, he, he…ja må det, og har for så vidt. Taksering over helga. Det er et godt tegn at du ikke har hørt noe fra Gjengstøa. Krysser fingrene for at det har gått bra hos dere. Akkurat her er det flere som har fått skade, har jeg fått vite i ettertid. Sender en god klem tilbake <3.

    6. Jeg syntes du skal hyle og skrike ut frustrasjonen. Om det ikke akkurat løser problemene, så er det så godt å få ut følelsene. Været har skapt mye problemer for mange de siste dagene, men godt at du er OK. Varme klemmer 🥰

    7. Takk, ja det viktigste er at man ikke blir skadd. Du har helt rett, det er mange som har opplevd materielle skader. Det er kjedelig, men til å reparere. Klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg