Det regner og blåser. Jeg er midt i mellom hjem og kontor. Er i en slags uvirkelighetstilstand.
Før jeg ble født sa jeg nok: gi meg masse utfordringer.
I går ble en spesiell dag, der ingenting gikk i ønsket retning.
Ikke konsultasjon om helsa over telefonen, jeg vil få en ny innkalling til en fysisk time.
Møtet på slutten av dagen trodde jeg var over teams, men det var feil, viste det seg.
De andre hadde møtt opp fysisk. Så da var det bare å kaste seg inn i bilen å kjøre til sentrum.
Jeg hadde også et møte mellom disse, det gikk såpass dårlig at jeg er i en uvirkelighetstilstand.
Dette vil kanskje føre til store forandringer.
Så dette har kastet meg ut i denne tilstanden. Ennå vet jeg for lite, så ingen ting er sikkert om noe.
Og det er heller ikke sikkert at forandring, om det er det det blir, fører til forverring.
Men ennå vet jeg for lite.
Og jeg har en ting å jobbe med, se opp og fram.
Har ikke bruk for å gå til bunns.
Problemet er at en blir sittende å se på “hele elefanten“, men jeg må ta bit for bit.
Nå er det over til hjemmekontor.
Håper dagen din er fin og god, det er da det er best.
♥
Det er ikke alltid man skal gå helt til bunns… Håper du klarer å ta mange korte steg, i stedet for noen få lange. Klem ❤
Tusen takk, kan nok bli både mange, korte og lange her. Men en kan bare ta ett av gangen. Og til bunns vil jeg ikke. Klem <3
Positivt bilde da! Du klarer det, et skritt av gangen! Som en venn sa til meg en gang. “Ja, jeg har vært en tur i kjelleren og det er greit å sitte der en stund, men nå var det på tide å ta ett og ett skritt opp trappa og ut i lyset igjen.” Stå på. Klem fra meg 🙂
Tusen takk. Ja, det er nok bare det valget jeg har. Og så får jeg prøve å ikke ta alle sorger på forskudd. Men har bevilga meg et par drømmer om hvordan det kan bli, om det går bra. Klem<3
Ekkelt når det blir sånn at ting virker uvirkelig.. men du har rett – du trenger ikke gå til bunns =) Lykke til med opp og frem =)
Tusen takk, det er bare en ny oppgave. Litt som tv-spill for å komme til neste level :).
Å se opp og frem er lettere sagt enn gjort, men veldig lurt å gjøre. Et skritt av gangen❤
Det er enklere når ting er konkret, at en må finne konkrete løsninger. Men jeg må unngå å dra meg ned med psyken, for det har jeg ikke bruk for. Klem <3
Nei det har man ikke bruk for❤
<3
Bit for bit, steg for steg….det er det vi må gjøre når ting blir så uoverkommelige, eller føles sånn. <3
Ja, en må det, og så må jeg nok ikke fantasere i “det verste”, men få fakta på bordet og ta valg på bakgrunn av det. Så følelsene på nesten bare settes på pause. Klem <3
Akkurat det er så viktig! Ikke tenke det verste, men ikke alltid enkelt det. 🙂 Sender nok en god klem <3
Takk <3