Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg tror jeg har skrytt for mye. “Limevann”, har jeg sagt. Og uten å banke i bordet.

For saken er den at jeg ikke har vært syk på lang tid.

Litt snufs kanskje, men egentlig flere år uten noe.

Ikke ble jeg koronasyk heller.

Og jeg har skyldt på det store glasset med varmt vann som det var krysta saften av en halv lime i.

Muligens var det derfor det dukka opp hodepina som jeg nettopp skreiv om.

På onsdagskvelden kjentes det ut som jeg hadde et piggsvin i halsen.

Jeg kom meg gjennom møtene på tirsdag, da jeg mellomlanda hos mor ble det overnatting i stedet.

For jeg var helt skutt.

Og så skulle jeg ta med meg mor til en timeavtale dagen etter.

Etter onsdagskvelden har jeg sovet.

Feber mellom 38 og 39, nesten umulig å svelge.

Jeg henta yngste på onsdagskvelden, hun bredde meg ned med varmeflaske og pledd.

Tok en glovarm dusj for kroppen hadde mista varmeproduksjonen sin.

Neste morgen, etter befaring på det tragiske huset mitt, kjørte jeg henne til sentrum, fikk henta pc’n på jobb og etter det har jeg sove.

I dag tok jeg en tur framom legen, det var ikke betennelse, som jeg trodde.

Men legen ga meg til råd å ta smertestillende. 

Det hjalp litt.

I kveld fikk jeg et lite sjokk, det var gått et snøras dit yngste dro – men fikk vite at festivalen var en times tid unna.

I morgen håper jeg å våkne til en ny og bedre dag.

Og jeg skal aldri mer skryte av at jeg drikke lime-vann, det kan straffe seg. 

♥