Jeg kom hjem i gårkveld og  så oppdaga jeg sannheten. Sjøl om jeg utsatte å innse den til i dag.

Annonse

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Plana var å starte på jobb fra morgenen, jeg har noen telefoner å ta. En del å organisere.

Jeg kom hjem mye senere i går enn tenkt. Men det ble en hyggelig dag. Skriver mer om det etterpå.

Da jeg pakka ut var det noe meget uheldig jeg ikke fant. Mobilen var kommet ned på rødt nivå. Jeg slo av blutooth for å spare strøm. For i den unødvendige hektiske morgenen ser jeg for meg at jeg pakka ned både øretelefoner og lader i veska med strikking. Strikkinga ble liggende urørt gjennom dagen, mobilen hadde ikke behov for å lades, men øretelfonene var i bruk.

Da jeg skulle ta laderen opp, fant jeg den ikke.

Nå har jeg lett gjennom veska for ørtende gang, jeg har saumfart bilen, jeg har leita der leiting var naturlig…

Nope!

Ingen lader å oppdrive.

Ser for meg at den må ha falt ut av veska da jeg var hos mor i går, så dagen i dag, etter te og anna drikke og etter blogginnlegg, må starte med en biltur. Inn til mor. Så håper jeg at den ligger der.

Litt strek i regninga, dette. Men lader må jeg ha når mobilen straks lader ut.

Men bunnen på meg har det topp.

Dagen i går, som starta så unødvendig travelt, bare fordi tida galopperte for fort avgårde, starta med henting av mor. Vi hadde 10 minutter på oss til timen med fotbehandling og jeg så det skar skar seg.

Fikk vite, da jeg ringte for å si ifra, at det var en liten forsinkelse der også.

Så da satt vi der med føttene våre.

Undersåttene.

Klare for behandling.

Alt gammelt ræl skulle bort, tykk hud, negler som sprengte, livet skulle bli nytt.

Senke føttene ned i fotbadet og bare nyte.

Nå har jeg blitt litt kilen på mine eldre dager, men det var bare å bite tenne sammen.

Og etterpå, gå ut i sommeren med gode føtter, mor under armen og en hel dag foran, var helt greit.

– Kan vi kjøre oss en tur opp i Aurdalen, spurte mor.

Og så klart kunne vi det.

Blomster og nyslåtte plener, barn som leika seg på trampoline.

Mor så og nøt.

Etterpå var det butikk, traff et søskenbarn som ville takke mor for gaven til hans runde år og tok en prat med henne. Vi tenkte også å ta turen opp til sykehjemmet, der en tante var. Men så hadde ikke mor fått satt i høreapparata og det var i middagstiden, slik utsatte vi det besøket. Vi tok turen nedom kirkegården og jeg fikk luka på fars grav – men den trenger litt flere blomster. Far var også så glad i blomster.

Da vi kom hjem var vi begge sulten, jeg skulle lage middag.

Hadde funnet noen kjøttkaker i fryseren, så det ble det. Jeg spiser nesten aldri kjøttkaker, så det smakte med surkål, gulrot, nypotet, tyttebær og brun saus til.

Akkurat da, etterpå, orka jeg ingen ting, ikke rydde, ingen ting. Jeg bare sovna der i stolen og det gjorde godt.

Før jeg fikk dratt hjem kom mellomste søster oppom. De er kommet og er på ferie i leiligheten sin.  Hun hadde med seg jordbær og en fot som hovna opp utover kvelden. For de hadde vært ute ved en hytte de har, der hadde hun hoppa på svaberga som om hun var ung. Det var ikke så lurt, hun hadde skjønt det med det samme, før skaden.

Ble med henne inn i leiligheten etterpå, hun ville vise hva hun hadde pussa opp. Vi ble sittende å snakke om barn og barnebarn, for de av oss som har det. Og hvor rart det er at vi som vokste opp så tett med mange søskenbarn, at det er blitt en avstand til dem. Skulle tro det motsatte hadde vært mer naturlig. Men det handler kanskje om at alle er så opptatte av seg sjøl og at ingne av oss er så flinke til å stille spørsmål til hverandre. 

Interessant og drodle over slikt.

Men til slutt satte jeg kursen hjemover. Da hadde dagen forandra seg, fra de høye himler til det lave skydekket.

Og i dag regner det. Men i morgen kommer finværet tilbake. Det har for så vidt ingen ting å si for meg. Jeg skal jobbe uansett. Nå må jeg ta turen for å finne laderen (eller kjøpe ny) og komme meg i jobb.

Ha en riktig fin dag.

♥