BforB

I dag sprakk planen min. Var det dumt eller var det et klokt valg å kaste inn det berømmelige håndkleet…

Nå har jeg ikke kastet et eneste håndkle.

Men jeg tok med meg håndkle i dag tidlig. Til og med to av sorten.

Så la jeg ut i dagen.

I solskinn.

Rakk ferja med god margin. Møtet var jeg framme til i perfekt tid.

Etter møtet fikk jeg utført de to tenkte ærendene. Det ene var å kjøpe skikkelig rød matfarge.

Den skal i bruk om en uke.

Jeg trilla glad ut av byen, skulle bare innom en matbutikk – får besøk i helga og skal ha rakfisk en av dagene.

Før jeg gikk inn tok jeg kontakt med noen jeg skulle ha snakka med og da jeg fikk høre at vedkommende også var i byen og skulle ta ferja om 15 minutter, droppa jeg matbutikken.

Snakk om flaks.

Men 25 minutter, som overfarten tar, går fort. Så samtalen får vi fortsette en av dagene.

Jeg kjørte så innom museet, for lenge siden ble det kjøpt lystette rullegardiner for å henge opp. Men med den lille stillinga jeg hadde da, var det en av alle tingene som ble liggende etter meg i løypa.

Nå må rullegardiner opp før sommerens utstilling.

Kikka først der jeg trodde de måtte stå, ingenting -.

Jeg begynte å leite, men det førte ikke fram. Tok kontakt med en tidligere vaktmester, uten at det førte til noe mer funn.

Var de kommet bort?

Jeg kikka innom et rom jeg allerede hadde sett inn i. Der lå det noe som var mindre enn jeg huska pakkene fra forna dar, men som jeg undersøkte.

Og der var de.

Fant ut at jeg lik gjerne kunne ta mors helgehandel, innom en butikk. Måtte ha noe mat sjøl også, klokka var blitt tre på ettermiddagen. Jeg var oppe halvsju, på den tida hadde jeg spist to små brødskiver.

Tenkte egentlig jeg skulle jobbe på museet fram til senere på ettermiddagen.

Det var bare det med mat…

For jeg hadde en ambisiøs plan for denne dagen. Tenkte å være med på styrketrening 17.30 og svømming 19.00. 

Da jeg gikk inn hos mor begynte en masse ting å skje, neglen jeg brøyt i går var revet helt inn til neglebåndet og tålte ingen ting, skikkelig vondt. Så jeg skjønte plutselig at det ikke var så lurt å dra i bassenget med et sår, har prøvd det før og det gikk ikke bra…

Etter jeg hadde spist, kjente jeg hvor sliten jeg var. Ryggen hadde begynt å murre. Til og med tarmene slo skikkelig krøll på seg.

Derfor ble enden på dette to ubrukte håndklær, avbestilling av styrketreninga og et mislykka forsøk på kjøre to treningsopplegg på en og samme dag.

Følte først at jeg svikta meg sjøl.

Men tror likevel det var det klokeste valget, droppe dette forsøket i dag.

Da mor begynte å si at nå måtte jeg overnatte, at jeg måtte høre på moren min…ble jeg nesten panisk. Jeg ville hjem, så den desperasjonen jeg følte da var nok til at jeg klarte å bryte meg på å ta ut kopper fra oppvaskmaskina før jeg dro.

Og nå er jeg hjemme hos meg sjøl, jeg har virkelig behov for denne roen i mitt eget hjem.

Og nå, nå er det straks helg igjen – det er en god tanke.

Neste uke blir sannsynlig ganske mer krevende enn denne uka. Så helga må det lades i.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når en skjønner at egentlig, egentlig er en ganske dum. Da må en bare le godt. Sjøl om jeg var sint som en fele like før.

Jeg fortalte i siste innlegg at jeg har kjøpt meg mobil, en handling jeg grudde meg skikkelig til. For det er noe med dette. Men da bestemmelsen var tatt var gleden stor.

Den følelsen av å få gjort noe viktig og først virka det som alt gikk greit-.

I går klokka to ble telefonen aktivert til den nye operatøren, sto det i en melding.

Jeg kan unnskylde meg med at det er lenge siden jeg har kjøpt mobil…

Men jeg sier det heller beint ut, hjernecellene var ikke aktivert.

Klokka passerte tidspunktet og omverdenen forsvant. Oppdaga det litt etter hvert.

Først fikk jeg ikke sendt noen meldinger, men slikt kan skje.

Så skulle jeg ringe, det funka ikke.

Prøvde igjen senere, et anna nummer.

Da jeg fikk melding om kvelden fra yngste, om det var noe feil med telefonen -, på det tidspunktet holdt jeg på å gå i spinn.

Jeg hadde hatt flere omganger med en chatterobot, jeg kunne ha kaldkvelt den… For den svarte meg med at jeg måtte ringe, jeg sa det var akkurat det som var problemet, jeg fikk ikke til å ringe…og den svarte med at den ikke forsto. Forskjellige avarter av lignende samtaler oppsto.

Jeg prøvde å finne en mailadresse og havna ved utganspunktet hver gang, jeg trykte der det sto jeg skulle trykke.

Jeg prøvde å finne messange gjennom facebook. Føltes desperat behovet for å få tak i et levende menneske.

Hvor mange timer jeg hadde brukt da jeg gikk til sengs med uforretta sak tør jeg ikke regne på. I dag var på’n igjen, for telefonen var like introvert.

Likevel var det framgang, da jeg havna igjen i chatten. 

– Kan jeg hjelpe deg, skrev chatten.

Jeg skrev og følte svaret jeg fikk var litt mer menneskelig.

– Er du et menneske, spurte jeg og fikk det bekrefta.

Da sendte jeg en jublende melding og mennesket lo på meldingsvis.

– Og du har satt inn SIM-kortet, fikk jeg spørsmål om.

Jeg svarte som sant var at det ble satt inn i butikken.

Det vil si, jeg trodde det. Og hva vet jeg om utviklinga på SIM-kort fronten. For kanskje kunne forskjellige operatører bruke samme kort nå…

Etter dette tok jeg meg en tur for å kikke i posen alt ble lagt i, om det lå noe der som jeg ikke hadde sett.

Så igjennom alt uten å komme fram til noen løsning.

Ny runde med å lete etter mailadresse med samme resultat som sist, en runde som førte tilbake til utgangspunktet. Det vil si, det ble mange runder.

Senere tok jeg en ny titt i den hvite papirposen, jeg lot fingrene mine kjenne over bunnen. Det var da jeg oppdaga den hvite konvolutten.

Det lå faktisk noe mer der, likevel, og jeg kjente konturene av kortet inne i konvolutten.

Akkurat da lo jeg ikke, jeg gikk til handling. Og i alle dager, hvordan skulle jeg komme fram til skuffa for SIM-kort.

Jeg hadde kjøpt et deksel som var umulig å få av. Ene neglen revna langt nede i festet og blodet pipla fram. Til slutt fikk jeg likevel løfta opp et hjørne og ved hjelp av linjal fikk jeg løfta dekselet såpass at jeg fikk utfør det jeg skulle.

Vips!

Velkommen, sto det.

Nå spekulerer jeg på hvor dum det går an å bli.

Bør jeg installere et nytt SIM-kort i hjerne min…

Heldigvis var dagen vakker.

I en pause svinsa jeg ut på verandaen, flytta jordbærplantene slik at de fikk sol på seg. 

For nå skinner sola igjen her jeg bor.

Det er liksom våren ligger å bobler i lufta.

Derfor var alle problemer glemt. Til og med taksteinene som igjen hadde flytta på seg så det var hull i taket,  så situasjonen er grusom .

Sola dyssa alt ned.

Tenkte at jeg bare må gå til en handling. Og slikt vitner om en annen kapasitet, trøster jeg meg med. 

Så gikk jeg ned i kjelleren for å jobbe videre. Fant tekst og arbeidet med neste torsdags arrangement. 

Etterpå ble det middag, tur til mor, kaffe og strikking.

I morgen skal jeg gjøre et forsøk, men det kan jeg skrive om etter det er over. Håper det vitner om at jeg ikke er så dum, likevel…

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag får jeg postet to innlegg. Da opplever jeg meg veldig flink. Greier knapt nok ett, vanligvis. Men i dag skjedde det noe…

Egentlig skulle jeg bort i dag, men så trodde jeg en stund jeg skulle være hjemme for å jobbe, men så ble det slik jeg først trodde. Jeg reiste bort og var veldig tilstede.

Først gjorde jeg alle tinga mine og så satte jeg meg i bilen.

Måtte skrape vindua for en fastfryst snøflekk først.

Jeg kjørte på veier med telehiv og solglitter flimrende over naturen.

Det var bytur med mor og sjekk av høreapparat. Mellomste søster ble med som assistanse da jeg skulle være med i et møte på Teams.

Der var snakk om system vi måtte laste ned. Som jeg må ha for å fungere i jobben.

Og min gamle telefon -.

Den jeg ikke en gang får lasta inn oppdateringene på grunn av kapasiteten.

Jeg må kjøpe meg en ny, men gruer meg til jeg må i gang med det.

HER hadde jeg allerede hatt mobilen i noen år, etter hendelsen fikk jeg en maken til da den var NY.

Møtet var over samtidig med vi var i framme i byen, så jeg tok over rattet.

Sjekken av høreapparatet tok ikke mer enn 15 minutter.

Nå var det tid for å kose seg.

Vi kjørte tilbake til kjøpesenteret som har et spisested med chilikaffe på menyen. Mor triller vi med oss i rullestol. Vi passerer en mobilbutikk, det er ikke den jeg har abonnent i.

Men tar turen innom.

Da jeg går ut har jeg kjøpt meg ny mobil.

Så mens vi spiser, koser oss med chilikaffe, blir telefonen oppdatert.

Og ikke nok med det, på returen går jeg innom en sportsforretning, der kjøper jeg meg manualer og kettlebell. Bør ha mine egne på styrketreninga. Rakk forresten å melde meg på treninga neste gang også.

Men uansett, jeg har kjøpt meg ny mobil.

En iPhone 15 pluss.

Gleden er virkelig til å føle og ta på.

Nå er det å få alt opp og gå.

Legge inn igjen apper jeg måtte slette på den forrige.

Prøve den ut, finne ut om fotoegenskapene…få den opp og bli kjent med den.

Jeg har gjort det!

Og jeg er så GLAD.

Ellers har vi kost oss.

I kveld føler jeg meg hel, jeg kan hake av for ny mobil.

I morgen kan jeg stå opp, få opp og inn apper, jobbe, skrive og bare konsentrere meg om å arbeide lenge med oppgavene mine.

Det er så herlig.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Snart i fart, noen minutter igjen. Det er mandag.

Det er en ny dag, en ny sjanse.

Alt kan skje.

I dag.

Som i hver en dag.

En ny sjanse.

Latter og glede.

Gråt og tenners gnissel.

Jeg vet hva jeg vil velge.

Hva mitt ønske er.

For det er en helt, helt ny dag.

♥

Søndagen min er grå. Ute. Inne er den litt «slik er det». Leiter etter det som er det jeg trenger.

Våkna til ikke å være helt på nett.

Var jeg hjemme, hvilken dag var det, hadde jeg planer…

Etter orienteringa fortsetter det litt. Jeg greier det famøse å slå den krysta limen oppi presskanna der det ligger kaffegrut.

Slår ut og skyller av, ny omgang og greier det.

Kjenner det, jeg har ikke så stor kapasitet. I går kveld var jeg tidlig ferdig med dagen… ikke så der tidlig, men hadde det med å sovne.

Var ute en stund for å skjære opp ved. Kanskje tok det for mange krefter.

Jeg tenkte også på om det var noen på gang…

Kanskje hadde jeg skrytt for mye av ingefærshot’en min…

Sov lenge gjorde jeg også.

Jeg tenker meg en tur ut… eller mer, har tanker om at det gjør godt for meg å komme seg ut.

Skal ned i kjelleren, på kontoret, for å produsere tekst i løpet av dagen.

Middag har jeg ikke tenkt ut.

Tror ikke jeg har sagt det, men tenker å følge fasteprinsippet, det som var, om ikke å spise kjøtt før påske.

Kanskje jeg skal finne meg et stykke kveite og ta opp fra fryseren.

Det er søndag.

I helga er mellomste søsteren min på ferieleligheta, hun og flere i familien hennes. De er mye oppom mor, så jeg har «fri».

I morgen skal mor på en kontroll, jeg spurte om hun kunne ta den. Det hadde hun svart «ja» på, så tenkte jeg skulle konsentrere meg om jobb.

Da hun ringte i dag forsto jeg hun trodde jeg ble med og at bilen deres har problemer med å komme seg opp dit mor bor.

Så da blir det bytur likevel.

Må ta mandagmøtet i fart.

Nå droppa jeg å stoppe opp for å ta en stund sammen med tanteungen min som kom på fredag, da jeg var oppe med det helgehandel til mor – for jeg skulle hjem å gjøre ferdig en statistikk.

I dag drar jeg ikke innover, fikk vite de skulle samles til middag begge søstrene mine og mor, jeg var ikke spurt. Skjønner det er for at jeg skal få være i ro hos meg sjøl, men følelsen blir litt blanda.

Og byturen i morgen passer ikke inn i mitt løp, egentlig gjør den ikke. Men så er det koselig å være sammen, dele tid. 

Det er her det kommer inn, hva er det jeg trenger?

Hva bør jeg gjøre ut av de mulighetene jeg har?

Hva er det beste?

Det er mye en ikke kan gjøre noe med, men hvor kan jeg gjøre valg for at ting ikke blir verre…

Skjønner du hva jeg mener?

Ikke så rart om du ikke gjør, knapt nok jeg skjønner det sjøl.

Tror kanskje den turen ut i frisk luft er en av de tinga som er bra å få plass til.

Så da får jeg gjøre det.

Fikk akkurat en melding om at det var feil med strømnettet, så strømmen blir tatt om et kvarter – også.

Da er det mye jeg ikke får til. Men tur går fint  

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Å stå opp til en helt fri dag er noe som er ekstra godt etter en travel uke. Dagen er min og dagen er fin. Av erfaring vet jeg den vil bli for kort.

For det er så mye jeg vil.

Ønsker å putte alt for mye inn i dagen.

Men jeg skal være glad for det som blir.

Tankene tenker, ikke bare nå – men alltid;

Det er krig, tid, alder, økonomi, kjærlighet, de nærmeste, framtid…

Det er sterke tanker.

Jeg ler og gråter.

Og jeg må ta tak i alt det jeg slapp taket i.

Slapp taket i for to måneder siden.

I tillegg må jeg dysse ned tankene, tror det er bra om meditasjonen får en plass i dagene mine. Meditasjon må en øve på. Øve på stillhet.

Hodet, tankene, hjernen…er noe av det mest spennende med oss mennesker. For der skaper vi livet vårt. Hvordan vi ser på alt, hva vi tror på, hva vi mener er riktig og galt, hvordan vi ser på oss sjøl. Hva vi tillater oss.

Se mot lyset eller se mot mørket -.

I meditasjonen kan balansen skapes, hormoner påvirkes.

Tanker…

Ute ser jeg blå flekker på himmelen. Det har kommet et tynt lag med snø og temperaturen er verken kaldt eller varm, bare 0.

I går gikk jeg i boden ta jeg kom hjem, tok med meg den store sagen ut, bort i uteboden.

Jo da, den virka, så jeg lot den henge over strangen som var lagt opp. Kanskje er det en av tingene jeg skal gjøre i dag…

Sage opp ved.

Det vil først gjøre til at jeg føler meg flink, etterpå vil veden gi varme.

Vaskemaskina klasker i vei, en såkalt kokvask ruller i rundt der inne. Fargevask, kjøkkenhåndklær og hjemmestrikka vaskefiller.

På Nitimen snakker de om tegneserier. Og jeg tenker jeg burde tegne mer, holde tegning ved like.

Strekene…

Men det er mer kamp når fingrene-, når hele hånden er bitt mer usmidig, når finmotorikk er historie.

Jeg tenker på dette, når ting en mestra ikke mestres så godt lengre, da unngår en det bare. Uten å egentlig tenke over det.

Men jeg må noe-.

Jeg må tilbake til kontrollen. Den kontrollen som er bra for meg.

Den som gjør at jeg vil holde lengre.

Men ikke bare holde lengre, den vil føre til mer glede, mer livslyst, til å leve bedre og ha mindre av disse vondtene.

Jeg kjente det så godt da jeg var innom matbutikken i går, at grunnarbeidet er lagt.

Jeg var sulten og så en pakke kjeks jeg likte, men samtidig følte jeg på det som var putta i denne kjeksen av fett og ingredienser jeg ikke ønsker inn i kroppen.

Kjekspakken fikk stå i hylla si.

Likevel ble noen av disse produkta jeg ikke vil ha, med hjem. Litt søtt og litt salt. Disse har jeg ikke bruk for.

Når jeg går forbi hyllene med fargerik emballasjer, som roper «kom å ta meg», så kjenner jeg eimen av trans- og mettet fett.

For jeg trenger det ikke, trenger ikke ostepop, smågodt eller andre ting å putte i munne for å kose seg. Kroppen liker ikke å få alt dette i systemet sitt.

Men kose seg skal man absolutt, glede seg og ha det artig.

Det spørs bare hva jeg forteller meg hva som er «kos».

Jeg glede meg til å komme i gang.

Til å legge gode forhold til den fabrikken jeg er, for å få alt i meg til å ha gode forhold.

Det jeg kan påvirke.

Det er så utrolig spennende.

Det er lørdag.

Jeg har fri.

Dagen er bare min.

Shot’en med ingefær, sitron, pepper og gurkemeie brenne herlig i munnen.

Det er så godt å være -.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag trodde jeg en liten stund det var fredag. Heldigvis var det ikke mer enn torsdag.

Denne uka har hatt for mye program etter min smak. Jeg ser det når jeg møter mitt eget speilbilde, jeg ser sliten ut.

Så dette må jeg prøve å unngå.

Husker nesten ikke hva som har skjedd.

Jeg pakka her om dagen flere bager…kanskje var det i går…

Skulle til Kristiansund.

Jeg trodde at jeg egentlig hadde en lang dag med jobb foran meg, men den ble kortere enn hva jeg tenkte. For jeg ville også være med ut å spise først, før forstillingen starta.

Vi var en hel gjeng som skulle møtes.

Først skjønte jeg ikke hvor spisestedet var, så parkerte alt for langt unna. Parkerte på en privat parkering som kosta etter de andre var gratis.

Det var «bryt-ett-eller-annet» føre.

Da jeg kom fram begynte hjernen min å ikke ville virke. En små-fancy meny satte meg ut, den så ut som en notatblokk noen hadde lagt igjen, der det ikke sto pris i kroner, tror det sto penny eller peng, i alle fall noe i den retning… med lange forklaringer med hva maten innehold, kranfører ditt og datt…

Skulle tatt bilder.

Men klarte til slutt å tolke og skjønne.

Så var alle kommet og bestillinga tatt imot. Men det tok på tida før vi alle fikk maten, så da måtte vi faktisk gå. Jeg sto og spiste før jeg måtte løpe.

Etter dette skulle vi skynde oss opp til der operaforestillingen bruker å bli vist.

Siste året operaforestillingen blir vist i Festiviteten. Neste år åpnes et nytt kulturhus, der skal operaen inn, bibliotek, kulturskole…og museum.

Vi kom oss helskinna gjennom de isete gatene i regn og fikk billettene.

Fant også plassene etter vi hadde hengt fra oss i garderoben.

Og så var vi i gang…

Lydbildet var massivt, musikk fra 70-tallet til et stykke fra 1700-tallet. Jeg ble forvirra av 70-talls kostymer i denne settingen. Men fikk det forklart etter hvert, for komponisten, Kristiansunds egen komponist, hadde skrevet stykket i dette tiåret.

Ellers vil Edvard Fliflet Bræin ha blitt 100 år i år.

Da pausen kom måtte jeg ha pause fra den.

Jeg var overhodet ikke sosial.

Under siste akt skjønte jeg at nå var alt som het energi hos meg, borte. Jeg holdt nesten ikke ut å sitte på stolen, for den var vond.

Og jeg løp ut da applausen starta, kom meg i garderoben for å hente mitt og ut-.

Stykket var absolutt bra, det var bare jeg som var for sliten.

Jeg gjorde noe jeg ikke bruker…jeg dro innom en butikk og kjøpte søtt…og salt, vann og iskaffe.

Ferja og turen hjem til mor gikk uten flere problem. Overnatta hos henne for neste dag skulle jeg tilbake, samme veien. Sparte en del tid på å overnatte samtidig som jeg gledde henne.

Så da er vi framme ved dagen i dag…

Våkna tidlig etter ikke så mange timer.

Gjorde meg klar.

Sa «ha det bra» til mor og satte meg i bilen…

Jeg kom meg ikke langt, jeg kjørte meg skikkelig fast i oppkjørselen.

Strødde på sand, en nabo kom og strødde på mer sand, uten at det hjalp.

Til slutt var det bare å ringe NAF.

Skreiv til jobben at jeg nok ikke kom og sendte to bilder.

Disse…

Mor hadde ikke noe i mot dette, at jeg ble lengre.

Jeg kokte kaffe og smurte på frokost, så satt vi oss i sofaen i solskinnet.

Ute så det bare helt fantastisk ut.

Det tok ikke så lang tid før bergingsbilen kom.

Det viste seg at jeg også hadde lite luft i noen av dekka, så de ble også fylt. Fryktelig glad for at jeg fikk hjelp til det.

Men da var det klappet og klart for det jeg skulle i dag, nesten et par timer for sent kom jeg til Averøya og fikk med meg siste delen av møtet.

Jeg håper ikke jeg gjør deg sliten med alt kavet mitt…

Skal prøve å få et mer regulert liv…ønsker virkelig det.

Så på tur hjem hoppa jeg over siste plan og lot den bagen stå uåpna.

For plana var bassengtrening.

Jeg var bare så trøtt at jeg måtte synge og gaule da jeg kjørte de siste mila for ikke sovne.

Ja, det var godt å komme hjem.

Nå er det en avtale i morgen, må få unna noe statestikk…SÅÅÅÅÅ…er det helg!

Jeg gleder meg riktig, riktig, riktig mye.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så er jeg her at jeg springer i kapp. Det betyr at det er alt for mye jeg springer i fra.

Men slik er det.

Jeg kom i mål i kveld også. Med alt, i hvert fall tilsynelatende.

Her må det bli noen korte ord.

Kanskje om blomsten jeg fikk i dag, eller at jeg kom meg opp bakkene med bilen, opp til dit mor bor.

Jeg hadde med meg feittirsdagsmat i mange fat.

Og alt gikk på en måte opp.

Om hvor vi skulle være, her eller der…

Slapp å bære gryter på glatt snø.

Og det er helt topp.

Maten falt i smak.

Før dette var det noen timer arbeid og etterpå var det årsmøte, der hørte blomsten til. Jeg takka av etter 7 år i valgkomiteen.

Ble sittende attmed noen voksne karer og det ble veldig hyggelig.

Vi snakka om dykking, båter og mat.

Nå drikker jeg nattateen min.

Jeg må ha sittet her en stund for den hadde blitt kald. Havna opp med ørkesløst spill på data med Mahjong.

Nå må jeg slå lyset av for denne dagen.

I morgen er det en ny dag og da skal jeg avslutte dagen med å lytte til opera, «Den stundesløse».

Spørs om ikke det er et stykke som passer skikkelig på meg…

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En skikkelig en, skulle det vise seg. Helt, helt en gedigen kraftig blåmandag.

Og det passer så bra, for det er det; blåmandag.

Da jeg sto opp var jeg ikke klar over det.

Jeg gjorde slik jeg gjør og så rusla jeg ned i kjellerne.

Følte meg pigg.

Etter mandagsmøtet jobba jeg en god stund med planlegging.

Planlegging for hele uka.

I morgen blir det en kort dag, har kjøpt inn mat til fetetirsdagsmat. I og med et årsmøte jeg har sagt jeg kommer på, må vi spise middagen tidlig. Onsdagen skal jeg har en lang kontordag nede i kjelleren, den eneste. De neste to dagene skal jeg ut og farte.  

Tenkte å jobbe full dag, men gikk opp til lunsj og kobla meg ut.

Var sulten.

Det var da jeg oppdaga hvilken dag det var…

Og ja, dagen ble en skikkelig blåmandag.

I morgen er det denne fetetirsdagen og onsdag er askeonsdag.

Altså dager med tradisjon.

Nå er det ikke er tradisjon at jeg faller slik ut.

For det var det jeg gjorde.

Jeg kom meg ikke ned igjen.

Ble sittende apatisk i time etter time.

Men det må tåles en gang inn i mellom. Sjøl om jeg leiker frisk som en fisk, så må jeg sikkert betale litt for det inn i mellom.

I gårkveld kom jeg meg tidlig i seng fordi jeg skulle tidlig opp.  

Og i går, før alt dette, hadde vi en fin dag.

Vi feira fastelavn og morsdag hos mor.

Men først viste det seg at jeg verken greidde å kjøre opp med boller og krem eller at det var plass der jeg bruker å parkere.

Jeg slengte ut innhaldet, var slik passe irritert da, fordi en bil hadde tatt plassen der to kan parkere. Det kunne settes en bil på andre sida, men tenkte at søster mi måtte få denne plassen, hun måtte slippe å kjøre opp med rullestol nede fra veien hovedveien.

Så jeg kjørte ned og fikk meg en gåtur i samme slengen, og det er egentlig bra, tok med meg veska med bollene da jeg passerte der jeg hadde slengt den i fra meg – fastelavnris stakk også opp.

Og vi hadde en koselig stund.

Ellers hadde jeg en velværefølelse fordi jeg gjennomførte hjemmespa før jeg dro innover.

Avocadomaske, hårkur, varm god dusj som jeg avslutta iskaldt. Det bruker jeg vanligvis også.

Til slutt fikk føttene behandling, og jeg smurte meg inn med forskjellige kremer.

Tok til og med på meg en kjole jeg kjøpte like før jul og som jeg ikke hadde brukt.

Tenker at slikt bør en gjøre inn i mellom.

Praktiserer du hjemmespa?

Det har vært artig om du har delt hvordan du gjør?

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag er det flere dager i en. Det er søndag, det er fastelavn og det er morsdag. Og så er det full vinter.

I innlegget mitt i går lovet jeg å fortelle hvordan planene for dagen gikk.

Og ja, jeg er tidsoptimist.

Jeg gjøv på dagen med ermene bretta opp.

Det vi si, de ramla hele tiden ned, både fysisk og psykisk.

Jeg fikk rydda kjøkkenbenken. Og så ble den rota til igjen.

For jeg bakte, først brød – det gikk glimrende. Etterpå var det bollene, da sleit jeg mer.

Kom meg ut for å hente inn kvister.

Det er fastelavn som sagt i dag.

Her jeg bor er det ikke noen virksom sanitetsforening, så disse kvistene med fjør i finner du ikke.

Altså, det er ikke av grådighet jeg tar inn kvister.

Og så har jeg tatt vare på fjøra fra da jeg fikk kjøpt.

Plukka inn slik at jeg kan ta med meg en bukett til mor senere i dag også.

Så nå har stua fått dette tidligtegnet på hvilken vei det går.

Mot sol og vår.

På bordet står buketten slik den har gjort mange ganger på denne tida. 

Og ute var vinteren frisk og en lang tur hadde gjort seg…

Og her, mellom fjella bak i bildet, vil sola snart stige.

De siste tre punkta på listen ble ikke.

Jeg fikk en lengre telefonprat, som var både fin og god. Den var viktigere.

Badet tok jeg i dag.

Jeg kom fram til at spa-plana passa bedre i dag.

Og hva passer ikke bedre enn å meditere mens jeg tar en maske.

Så det er plana for å ta vare på meg sjøl i dag.

Senere tar jeg med meg boller og krem inn til mor, dit kommer lillesøster også. Da skal vi feire… det betyr for min del så klart mer arbeid.

Men det å ta ut en time der jeg skal knugge, klippe, stryke og tilfører fukt og lukt, til meg sjøl.

Det skal jeg gi meg i dag.

Tekte litt på dette at ingen av mine tok turen hjem i helga.

Det er greit, men kanskje er det bitte lite grann sårt også.

Men om jeg har hatt besøk har det også betydd mer tanke på at andre skulle ha det bra.

Nå skal jeg lage det bra for meg sjøl.

Etterpå skal jeg smake på brødet jeg stekte i går. Her gjør jeg et praktisk grep, fordi jeg tenker å være hos mor rundt tre, tar jeg å steker kyllingbacon, steker egg og varmer bønner til – da blir lunsjen også middag.

Lurt syns jeg.

Egentlig syns jeg at jeg sjøl er kjempelur i dag, he, he…

Og egentlig burde jeg tatt denne turen ut også, da har jeg vært virkelig lur, snill og alt slikt.

Men tida er en streng venn som kan bli en uvenn, om en ikke lystrer den-.

Så vi får se.

Riktig fin søndag, feirer du slike dager som i dag?

♥