Jeg starter dagen med å arbeide meg ut av av melankoliens gråblå slør. For jeg har ikke bruk for den.
For jeg må tåle at andre mennesker ikke er meg.
Og jeg har ikke bruk for å forstørre det som er negativt.
Hjernen er et fantastisk verktøy.
Og til en viss grad, ja, kanskje sågar i stor grad, kan vi få hjelp til å fargelegge livet.
Jeg ser ut på den snødekte fjellsida, hvit og grå med sol på.
Himmelen bak er blå.
Det er første helg i advent.
Jeg har hentet ned kassen med adventspynt fra det kalde loftet.
Jeg skulle gjerne vært ute for å hentet greiner fra naturen, for å sette utelys i.
Spørs om jeg rekker det.
Må inn til sentrum før det er mørkt.
Skal få trykt opp noen kort og skal se på papirkvaliteter.
Det er en presentasjon av arbeidslivet der og de som jeg bestiller fra står på stand.
Jeg blir fanga av detaljer.
Et papir kan gjøre et trykk bedre eller dårligere.
Hjelper å tenke på de praktiske gjøremåla.
Rydde i hodet.
Skjønne.
Ikke forvente.
Ta sin egen plass.
Melankoli kan være bra når en skal skape, men i hverdagen lager den bare snarer.
Jeg orker ikke melankoliens snubletråder.
♥
Håper du klarer å arbeide deg ut av melakoniens gråblå slør… Himmelen bak er alltid blå! 🥰
Det er den <3 <3.
Uff, de snubletrådene er ikke greie. Håper du har fikset det du kan og finner ro i adventshelga. Nydelig bilde. Gjerdet i front, ble som en rad med stramme, rette, vakre tulipaner.
Du er av de som ser, og om noen måneder kommer tulipanene på ordentlig. Takk <3.
Håper du kommer deg fra uten å snuble! Vakkert bilde! Klem <3
Takk <3 <3.
Bedre å tenke på fine dager:)
Ja, det er det <3.
Håper du klarte å hoppe over snubletråene i går, og at dagen din ble fin 🥰
Det gikk fint <3.
Ja, enig med at melankoli er fint til å skape, men ikke bra å ha det hele tida.. Håper du har hatt en fin start på uka 🙂 <3
Ja, ikke sant :). Husker nesten ikke hvordan uka gikk, det går litt i ett om dagen…men føler det er på bedring, at ting begynner å gå lettere <3.