Av og til føler jeg behov for å reise meg for så å riste meg. Riste av meg det jeg ikke vil ha.

 

 

 

Men så er det det, ingenting er bare negativet, ting er aldri bare positivt.

Vi har alltid tyngdekrafta, vi er på denne jorda.

Slik som at temperaturen vil stige, neste uke vil den være opp mot ti varmegrader etter og ha vært nede i samme kuldetall.

Så da får jeg vaska vindua.

 

Omsorgsoppgaven min i denne omgang har blitt lettere.

Men fortsatt mange oppgaver igjen.

I dag er det handling etter timene blant bøkene.

 

Sønnen er hjemme ennå.

Han blir med til sentrum.

Kanskje vi får skifta gardiner hos moren min i kveld, når vi er der.

 

Vi har hatt noen veldig fine dager. Har sett på en serie og snakka om livet gjennom serien. Ens egne og andre begrensninger, følelser og handlinger.

Uten kritikk, men med respekt for både seg sjøl og andre.

Ingen er perfekte, men alle prøver.

Sitt beste.

Jeg vil ha gjort bedre her inne på bloggen.

Jeg blir glad i menneskene som gir av seg sjøl.

Som deler livet sitt.

Tankene sine.

Bildene sine.

Kjenner jeg får utvidet kunnskap.

Om folk.

Toleransen øker, fordi en får del i det indre livet, tankene, ved siden av det ytre livet.

Hos andre.

Og jeg vil gjerne ha lest mer, kommentert mer, men så blir det mer drop-in og sporadisk.

Men tror på at jeg får mer tid etter hvert.

De siste månedene, for ikke å snakke om siste året, har vært spesielt.

 

Da jeg ser innom i dag, her på bloggen, får jeg meg en skikkelig overraskelse.

Jeg har vunnet et lodd fordi jeg hadde den plasseringen jeg hadde på blogglista i dag.

Jeg kjente jeg ble skikkelig glad. Faktisk kom nesten tårene, så glad ble jeg.

For mye er en kamp for tida.

Begrensningene som jeg opplever med tid, økonomi, helse og ikke minst, hvem er jeg…

Men, heldigvis, jeg får mye gode tilbakemeldinger fra både barna mine og moren min.

Så helt mørkt er det ikke.

Men mye slit.

Derfor, det å få denne meldinga fra en medblogger.

En medblogger som ligger høyt oppe på lista.

Bunnytrash, som trekke bloggere etter plassering på lista og hvor mange dager det er igejn til jul.  De som blir trukket får et flax-lodd.

Han bruker både tid og penger på å gi oppmeksomhet til andre i denne tida.

Det er så fint og det er rørende.

Og det har jeg skjønt, Bunny’en er et fint menneske, med omtanke for andre.

Han er krystallklar ærlig, han er ingen klisjette og falsk pleaser.

Han er raspete ærlig, han bryr seg ikke om formaliteter, han sier det som han syns.

Han er så ærlig at han nesten kan bli skummel.

Jeg har lært meg til å sette pris på den skruppelløse ærligheta, ikke fordi jeg nødvendigvis er ening i alt, men jeg forstår og han utvider min horisont.

Det liker jeg.

Så takk til Bunny!

 

Nå ser jeg tida, den er igjen oppbrukt – så jeg må lese gjennom for å luke i “leifer”.

 

Avslutningsvis takker jeg alle her på blogg, for mangfoldet og for at dere finnes. 

 

 

♥