Tida, dere vet denne tida, plutselig skjønner jeg det – den er bare veldig kort. Veldig, veldig kort. Og mens jeg skriver det blir den kortere.
Det første jeg tenkte i dag var:
– jeg må planlegge.
Det er lørdag og jeg har fri, slik det er når en er vendt tilbake til vanlig liv. Andre uka over med jobb og det går greit. Sjøl om det også er problematisk.
Tida er et problem.
Ble for kort uke denne uka.
Greier ikke alt.
Rekker det ikke.
I går var det en begravelse jeg tenkte jeg skulle gå i, men måtte la den passere fordi jeg måtte jobbe.
Onsdag forsvant mye av arbeidsdagen på grunn av veden som kom til mor.
Og så har jeg ført inn disse to aktivitetene i uka, aktiviteter som kjennes.
Muskler som har vært i dvale.
Men det går seg til.
Nå er jeg stiv.
Til uka rekker jeg den ene før- og den andre etter en samling.
For jeg VIL-.
Vil få tilbake noe jeg hadde en gang.
Det er ny artikkelskriving på gang og jeg er gira. Var på biblioteket og lånte bøker i går. Har et halvt år på meg og vil ikke legge det opp som sist.
Den historien er mellom permer nå, sammen med mange andre.
Jeg kan ta en presentasjon siden.
Gruer meg til å lese det jeg sjøl skrev.
I dag er det lutefiskmiddag hos lillesøster.
Skal hente mor først.
Før det tenker jeg å rekke…
Gikk nettopp gjennom noen oppskrifter og skjønner jeg ikke har så mye tid. Så må kjøre i gang noen ting i dag.
Kanskje jeg skal bake lefser i morgen.
Vasking står også på programmet.
Så planlegging er koden her.
Og oversikt.
Tror jeg må vite når folk kommer også…
Hjem til jul.
Denne låta kom ut da jeg sjøl dreiv å reiste hjem til jul. Husker den ble spilt på radioen og jeg bodde i på en hybel i Trondheim, det var natt og jeg pakka inn julegaver. Det var snart jul. Eller kanskje var det en annen sang, en annen gang. Ser denne er utgitt i 1986, da bodde jeg i Oslo. Men reiste hjem da også.
Mellomste foreslo arbeidslag i jule, at vi fordeler hvem som tar ansvar for mat.
Det syns jeg var lurt.
Men det praktiske rundt det må tenkes igjennom.
Så det er dette med tid.
TID.
Men det er ikke nytt og alle kjenner til dette.
Og for meg er det ikke verre enn at jeg syns det er artig.
Som en spennende lek.
Og nå må jeg til.
Ønsker alle dere nydelige, en maken dag.
Like nydelig som du er.
♥


























