Dagen starta så fint. Med sol. Og jeg måtte ut.
Ut i den solfylte dagen, der sola lekte med hauger og søkk i naturen i samarbeid med skyggene.
Det var så fint.
Så direkte artig var det ikke å gå over parkeringsplassen, inn en dør og låse seg inn på kontoret. Der ingen andre var.
Markisene som dekket vinduene for å stenge sola ute.
Jeg ga meg i kast med datoer, for mange datoer brukt opp før tida er her.
Noen måtte jeg forandre, for det ble dobbelt booka.
Da jeg skulle bestille et møterom etter 1,5 år uten å ha gjort det og samtidig oppdaga at den gamle måten å gjøre det på ikke fantes, da….
Å prakkes så med noe som skal være så enkelt.
Det går nok bedre neste gang.
Sjøl om jeg ønsket det ikke skulle være noen neste gang da jeg gikk derifra.
Dagen var rett og slett tung i sessen.
Men det går seg til.
Hvordan skal en kunne bestemme over seg sjøl?
Bestemme over hvordan hode og kropp skal funke?
I kveld har jeg følelsen “bli” eller “gå”.
Jeg er bare litt kvalm over alt.
Syns bare overskuddet er så alt for grunt.
Og det er dumt.
♥
Det er noe poetisk over måten du skriver på 🌹
Takk <3
Skjønner godt hva du mener. Jeg startet dagen med å mentalt dra meg i håret 🙄 Pga digitale greier. Blir sliten og oppkava for ingenting jeg..
Håper du tar vare på deg sjøl <3.
Både bli og gå;) bli på det som e godt og gå fra det slitsomme. Nydelige bilda du har av naturen.
Takk og takk, lurt 🙂 <3 <3
Nei det er ikke enkelt i det hele tatt.. særlig når man føler at kontrollen henger i en ende av et eller annet som er klin umulig å få tak i… Og nå skal gamle gubben her gi seg i kast med digital kompetanseheving.. sukk og stønn. 🙂 Håper uka kommer med litt mer smil og gode ribber 🙂
Takk <3, håper jeg også. Tror du greier den digitale kompetansehevinga utmerket. 🙂