Bloggverdenen er en reise i mangfold. Og variasjonene over oss som har funnet tilhold her.
Tror vi alle befinner seg midt i oss sjøl, med alle våre velmenende tanker og tro på av vi sitter inne med den riktige holdninga og det riktige ståstedet.
Og ja, vi gjør det, for oss sjøl.
Når vi skriver regner vi nok med at folk skal forstå oss.
Forstå vårt ståsted.
Forstå, lære og akseptere vår vinkling.
I går ble jeg parodiert av Gryende.
Hun har en periode opptrådd med å krype inn under hammen til forskjellige bloggere. Hun presenterte essensen av det hun oppfatter som bloggeren, med en humoristisk vri. Hun har imponert meg med hvordan hun har lyktes med dette. Både med å forandre måten hun skriver på og greier å treffe på det essensielle. Noen ganger lykkes hun ikke likegodt, slik jeg ser det og andre ganger kjenner jeg ikke bloggen. Men hun legger ned et formidabelt arbeid i dette, som er imponerende.
Når jeg skulle i ilden var det med en viss skrekkblanda ærefrykt jeg gikk inn og las. Og det førte til flere faser av følelser, som jeg måtte arbeide meg gjennom.
For jeg velger å være helt ærlig her, fordi Gry bruker så mye arbeid på konseptet ønsker jeg å gi en ærlig tilbakemelding. Jeg vil gjerne fortelle om fasene jeg gikk i gjennom:
Først følte jeg meg forvirra, for det jeg las gikk langt over min forstand. Tror jeg fikk vansker med perspektivet, hvor var jeg og hvor var Gry.
Da jeg las kommentarene om at dette var full treff, måtte jeg langt inn i tenkeboksen. For jeg kjente jeg egentlig ble litt lei meg.
Første tanken var, ble jeg latterliggjort her….og kanskje folk ikke likt meg…
Kom meg rimelig for i gjennom dette understimulerte-egotankemønsteret. For hvordan kunne jeg tro at folk var ute etter meg, de kjente meg ikke og jeg ikke dem.
Tror i utgangspunktet folk ikke er ute etter å ta hverandre. Men ved ego i minus vil man gjerne tolke negativt..
Riktig der var jeg likevel ikke. For helt i minus er jeg ikke, men det trigga tydeligvis usikkerhet.
Jeg syns både Gry og de som kommenterte virker som fine mennesker, så hvorfor skal dem ta meg…liksom…
Så neste tanke var, virker jeg virkelig så forvirra, så ute av proposjoner intetsigende…
At det er “ingenting” jeg skriver om, når jeg skriver om liv og død og det å overleve. Riktignok ikke med rene orde, men mellom orda står det mye.
Tenkte jeg.
Da er vi over på temaet; hvordan ser jeg meg og hvordan blir jeg sett av andre…
En virkelig interessant tematikk.
For det her jeg tror mange misforståelser oppstår. Hvordan en forventer å bli oppfatta.
– Dette er ikke deg, sa ett av barna.
– Her var det mye fint om deg, sa det andre barnet.
Det tredje leser sjeldent blogg.
Bare et tegn på hvor forskjellig vi kan oppfatte ting.
Tanken om å slutte å blogge kom opp, for om jeg blir oppfatta som en forvirra maniac som skriver om “ingenting”-.
Nå likte jeg Seinfeld den gang serien flomma ut over skjermen, for den minte meg faktisk om min egen før-etablererperiode.
Men, til slutt, jeg landa på at jeg ikke tror Gryende er ute for å TA meg, Gry er en person med skarpt intellekt, et menneske med gode tanker og et godt menneske som ønsker å underholde. Jeg tror hun legger mye arbeid i det hun sjøl legger ut.
Så konklusjon; jeg slutter nok ikke blogge med det første. Sjøl om jeg sikkert har problemer med grensegangen mellom min egen sjølhøytidelighet og humoren. Lærerik observasjon.
Jeg tror heller ikke at folk er ute for å ta meg, og er de, må det tas på deres egen kappe.
Til slutt kan jeg nok ikke forvente at folk skal forstå de små grensegangene mellom sårbarhet, humor, seriøsitet og lett burleskhet, som er skissert inn i ofte veldig korte strøk av noen setninger og en forventning om at leseren skal fylle ut det som mangler.
Og helt til slutt, jeg kan så klart verken vente på å bli forstått eller at alle skal like det jeg skriver.
Og helt, helt, helt til slutt: Takk til Gry som tar denne jobben gang på gang. Ville bare gi en ærlig tilbakemelding fra et bittelitt...ok…litt maniac person :).
Et gedigent SMASK til deg og alle andre som vil ha.
♥
Vel, om noen av de nevnte var ute etter å «ta» deg, så hadde du ikke trengt å fundere. Du hadde vært helt sikker i din sak. Jeg liker din dybde 🥰
Takk <3 <3
jeg har mødt deg og den personen jeg ble kjent med var et hjertevarmt menneske med et stort og svulmande hjerte for alle sine ,og det er slik jeg ser på deg tross alle dine helseproblemer :=)
Fine ord fra deg <3.
Av en eller annen grunn, kommer hele innlegget + litt av det forrige opp med russiske (tror jeg) bokstaver??
– Så det er med andre ord fullstendig uforståelig! Det virker jo imidlertid som om det ikke har vært sånn for de andre som har kommentert, så det er i det hele innmari rart.. 😕
Jeg har tatt kontakt med support og de sa at det kunne komme av fonten jeg brukte, symbol. Så nå har jeg forandret det og håper at problemet er løst. Flere som har meldt om dette problemet. 🙂
Ahhh.. Dette var jo virkelig trist, for hele hensikten med dette konseptet er jo at det bare skal være gøy, og derav at ingen skal bli lei seg!..
– Men on the bright side, så fremgår det jo i det minste her at det dreier seg om en usikkerhet som er blusset opp rundt dette med vinklingen; Altså Seinfeld-referansen..
– Det hele bunner ut i at du, i allefall i den senere tid, bare har satt deg til å blogge uten at du på forhånd har klarlagt hva innlegget skal omhandle. Disse innleggene, er nemlig de som fascinerer meg mest ved din blogg, i det du på et eller annet vis evner å få så himla mye ut av et innlegg der du tilsynelatende starter uten å ha noe som helst av ideer og planer mht hva du skal skrive om! Ergo; Vinklingen ble valgt nettopp fordi du IKKE er intetsigende og kjedelig, om så veien aldri så mye blir til mens du går, for å si det sånn!
– Jerry Seinfeld startet jo i sin tid hva som skulle bli en av tidenes mest populære sit-coms temmelig stresset, i det han ikke hadde evnet å finne noen definert handling! Serien de jobber med i serien er faktisk ikke fiction, da han igjennom denne story-linen forteller historien om oppstarten av selve serien! – Og denne serien om ingenting var jo vitterlig alt annet enn intetsigende og kjedelig!! – Og dette gjelder også deg! Du har en, for meg, unik egenskap til å trylle frem de beste innlegg tilsynelatende uten å ha utformet så mye som antydningen til en ramme hva handlingen angår i det du setter deg til å begynner å skrive. Jeg ville ikke hatt en snøballs sjanse i helvete engang om jeg skulle forsøkt meg på det samme! Jeg får nemlig ikke ned et ord før rammene er på plass i hodet!..
– Videre, så er jo ikke dette innlegget skrevet av deg, men av meg. Ja, jeg skal etterligne den respektive bloggeren, slik at folk skal kjenne igjen vedkommende. Men det er imidlertid ikke et plagiat de får lagt frem for seg for gjenkjennelse, men en overdrivelse; – Altså.. Du kan si det sånn at dette er ikke et BforB -innlegg, men et BforB -innlegg på steroider Lance Armstrong -style, – eller kvinnelig diskoskaster fra Øst-Tyskland under OL i 1976, for den saks skyld! De karakteristikker og den egenart du har, blir med andre ord dratt ut av proposjoner, i det den parodierte skal i gjenkjennes på overdrivelsene, om du skjønner.. Det er det overdrevne som humoren består av, og ikke selve personen eller utgivelsen; Altså parodien!
– I dag har jeg gjort den ENESTE bloggen jeg verken følger, respekterer eller på noe annet vis liker som vil omfattes av dette konseptet. – Og årsaken til dette ene unntaket, er at vedkommende over lengre tid har benyttet seg av hersketeknikker som (forsøk på) latterliggjøring, ‘name-calling’ og undergraving av sine meningsmotstanderes troverdighet i sin argumentasjon. Selv om jeg, som det syntes åpenbart er blant de vedkommende tar sikte på i sine utbroderinger av hvilke idioter de er som innehar annet syn enn hans, ikke kunne gitt mer blaffen i vedkommenes gjøren og laden, så er det dessverre et kvalmende antall mennesker der ute som avstår fra å uttrykke meningen sin nettopp pga slike angrep det her er snakk om. Det er dermed særs giftig for samfunnet, i det det er et angrep på ytringsfriheten, slik at jeg både blir skremt og provosert av den effekten det har på samfunnet som sådan, selv om det ikke gjør noe fra eller til personlig. Grunnen til at jeg nevner dette her, er at du etter alt å dømme vil kunne snappe opp en vesensforskjell i behandlingen av vedkommende vs. den av deg og alle de andre parodiene som ligger ute. – Til tross for at jeg også her har holdt tilbake av hensyn til konseptet som sådan, så har denne utgaven en brodd som mangler hos de øvrige, og som heller ikke vil fremkomme i fremtidige parodier..
Samtidig, så tror jeg det vil kunne hjelpe deg på rett spor i hht rett mind-set for egen parodi om du tar for deg de som står meg nærmest her inne, og da spesielt ‘Bunnytrash’, som er min nr. 1 her inne, men også Kokkejævel + Christine-E, og Solliv er eksempler jeg tror vil kunne gi deg et rett perspektiv.. For ikke bare er disse blant de jeg kjenner best, men nettopp det at jeg kjenner dem, liksom de kjenner meg og hva jeg står for, så er det også i behandlingen av disse jeg har kunnet være råest. Roger, altså ‘Bunny’, er jo en jeg virkelig setter stor pris på, og er en kjær venn av meg. – Og han er også inkludert i den siste, hvilket vil si det nevnte unntaket, og jeg tror vissheten om nettopp dette, kombinert med de ord og vendinger som er benyttet i behabdlingen av nettopp ham vil kunne sette det hele i et nytt lys hos deg. ‘
Om så skulle være at dette ikke er din greie, så tar vi det bare ned, -sletter hele greia, enkelt og greit. 🙂
Tusen takk for et veldig utfyllende svar. Og NEI, jeg vil absolutt ikke du skal slette det du skrev. Jeg prøvde å formidle at jeg kom fram til det svaret i teksten min.
Jeg syns derimot det var interessant og så morsomt. Og ikke minst utviklende. Den reaksjonen jeg fikk. Ta et oppgjør med mine egne reaksjoner. Fordi jeg tror ikke de er så unike, valgte jeg å kle meg “naken” med følelsene som poppa opp i etterkant. Og i stedet for å skjule reaksjonen, for den er egentlig “uperfekt”, ikke å takle ting. Så jeg valgte å skrive om dette. Ord kan virke sterkere enn de er ment, også når jeg legger ut et innlegg som mitt her. Jeg hadde bare lyst til å sette søkelyset på det som kan skje i tankene. Slike tanker som kan få en til å føle seg liten, på et vis, fordi en ikke takler ting så godt med det samme. Jeg kan være sårbar, men likevel er jeg såpass sjølsikker at jeg tør å vise denne “svakheta”. For jeg syns det er så viktig at folk tør å føle det de gjør, uten at det skal skjules. ‘Rom med åpne vinduer, vil ikke bli innestengt’. En metafor. Så det var grunnen til at jeg valgte å poste innlegget. Og jeg prøvde å formidle at dette handla om det som foregikk inni meg, og ikke det du hadde skrevet. Det du skrev utløste noen tankemønster hos meg. Du kan si, tankemønster en ikke har bruk for. For jeg mener du gjør en fantastisk jobb med hvordan du leser gjengen innpå her. Innlegget handlet overhodet ikke om kritikk av deg, men om hvordan enkeltmenneske kan tolke ting, veldig vridd.
Syns kommunikasjon er fryktelig interessant, hva som skjer mellom sender og mottaker. Slik kan skriftlig kommunikasjon miste det vi får når vi har kroppsspråk og øyenkontakt. Det er en kunst og uttrykke seg presist.
Ler litt; jaa, jeg planlegger nødvendigvis ikke teksten min, jeg skriver mange ganger intuitivt. Og så tenker jeg om mye jeg er i gang med, at jeg er i en læreprosess. Skjønner også at det å blogge, kontakten en får med mennesker her, er veldig interessant. For eksempel, hvorfor noen har behov for å være ufine, hvorfor folk opptrer anonymt for å spy ut av seg eder og galle. Heldigvis er den store mengden mennesker som evner å formidle det som er godt, fint og som sprer gleden. Alt dette.
Veit ikke om det ble for mange ord, men jeg liker bloggen din og så klart jeg setter veldig pris på at du skrev svaret her.
Og ikke mins, bakom alle orda som blir posta her på blogg.no sitter mennesker som ønsker å dele ting. Mangfoldet i ønsket kan kanskje gjøre en svimmel. I førstninga, etter jeg starta å blogge, fikk jeg spørsmål om HVORFOR jeg blogga. Måtte bruke litt tid på å finne svaret. Enda finner ut grunner. Og dette her er også en av grunnene :). Ønsker deg en riktig fin dag <3.
Skrev faktisk i sin tid særemne om dette med folks ulike oppfatninger av samme ting, med spesiell vektlegging på skriftlig kommunikasjon. Syntes til dags dato fenomenet er særs interessant!
Vi har jo alle våre styrker og svakheter mentalt. Selv om det for mitt vedkommende, finnes ikke den ting noen kan si til meg på nett som vil berøre meg det minste, så har jeg full forståelse for at andre lar det gå inn på seg pga at det er motsatt i andre sammenhenger; Altså settinger jeg ikke fikser.
Når det er sagt, vil det faktum at du er blogger si at du opererer på en arena hvor det kun er et tidsspm før du vil komme ut for noen som VIRKELIG er ute etter å ramme deg, og ut i fra den reaksjonen du gir uttrykk for her, så er du sårbar ovenfor disse. Hva jeg mener å si med dette, var at det var svært heldig for deg at du ble konfrontert med denne sårbarheten nå, i det dette gir deg muligheten til å ta de nødvendige grep for å kunne takle det som vil komme.
Det er ikke sånn at nettroll mener det de sier. Årsaken til at de kommer med sårende kommentarer, er ene og alene for å ramme ofret hardest mulig, og disse folka her, de LUKTER svakhet, liksom de nærmest har en super-power mht umiddelbart å vite akkurat HVOR svakheten ligger! For mange, er det utseenderelatert, mens det for andre, som i ditt tilfelle, er det på det personlige plan sårbarheten ligger. Ergo, så vil jeg anbefale at du tar grep for å ruste deg selv mentalt, slik at du ikke vil knekke den dag det kommer. Her går det selvsagt flere veier til Rom, men for meg, gikk suksessoppskriften ut på å klikke inn på blogger og SoMe-kontoer som har mange og brutale troll. Å lese disse verste av de verste med den avstanden som ligger i at disse er siktet inn på å ramme annetsteds enn deg selv og dine nærmeste, gjør at du på den ene siden ser hvor jævlige de er og hvilket skadepotensial de har, mens du på den andre siden innehar et ‘flua på veggen’ -perspektiv som gjør deg i stand til å se det absurde i utsagnet, liksom hvor fjernt det er fra sannheten. Ved å tilegne deg denne innsikten, vil du dermed kjenne lusa på gangen i det det er du selv som er siktemålet, slik at du evner å ta det for hva det er.
Det kan jeg tenke meg, et veldig interessant emne.
Takk for gode råd 🙂 <3
For meg er du et fint tenkende og ærlig menneske. Uansett hva vi gjør og ikke gjør, kommer folk til å ha mening om oss på godt og vondt. Vær deg selv. Du er flink med så mye:)
Tusen takk, så fine ord <3. Ja, vi ALLE må være akkurat den vi er, oss sjøl. Klem
Hei på deg!
Jeg har ikke lest Gryende sin tolkning av deg…. det er ikke alt jeg får med meg…. Men hun er nok ikke ute etter “å ta deg” 🙂
Men vi leser og ser ting så forskjellig – og tolkninger tolkes deretter 🙂
Jeg liker bloggen din og håper du fortsetter som du gjør, med dine tanker om fortid og framtid og nåtid og ellers 🙂 Det siver så mye positivt ut mellom linjene i innlegga dine… så mye godhet og varme 🙂 Og vi er mange som kjenner oss igjen i dine tanker <3
Vi sliter alle med vårt – og det er viktig å dele litt av og til 🙂
Lag deg en fin dag!
klem
Ja, det var akkurat derfor jeg skrev innlegget her, for å prøve å sette søkelyset på dette. De forskjellige formene for å tolke. Og nei, absolutt ikke, jeg skjønner at Gryende ikke var ut for å ta meg. Jeg liker bloggen hennes og tror jeg har kommet til å likt henne som menneske, om jeg har møtt henne. Jeg prøvde å beskrive mine indre tanker, for vi har alle den indre dialogen. Og den dialogen gir oss alle utfordringer :).
Tusen takk for fine og gode ord, blir rørt. Klem <3