Skikkelig uskikkelig

 

 

Så er tirsdagen godt i gang og vel så det. Ute serveres en grå dag, jeg tenker og reflekterer over at vi er akkurat her vi er.

 

 

Føler behov for å advare, for her kommer mye sykdomsprat. Vil du unngå det, styr unna. Er du interessert i autoimmune sykdommer, kan det kanskje ha en slags interesse.

 

 

 

Har kommet fram til at jeg er grundig lei av å være “flink”,

Bare å tenke tanken er befriende…

For jeg har sagt det tidligere, jeg vil leve, jeg vil le, vil ha det artig, kose meg og nyte.

Las nettopp en bok om at målsetningen burde være nytelse, glede og kjærlighet. Tror det var slik.

 

I går var jeg i bakevja etter søndagen. Den tok på, men hopper over å linke til innlegget jeg skrev om dette.

 

Kom meg i gang med å rydde opp i en tåkeverden;  i  p a p i r.

Når var det igjen jeg måtte ta blodprøver for neste gangs konsultasjon med St. Olav?

 

For jeg har denne reumatismen. Og blir kontrollert hvordan kroppen reagerer både på det jeg tar og verdiene slik generelt.

 

Nå har jeg faktisk vært skikkelig uskikkelig.

 

Jeg kan ikke fordra å ta det jeg tar;

medisin med cellegift og biologiske medisin, begge i sprøyteform. 

 

Ordentlig psykisk uvilje.

 

Og jeg opplever at det bare har blitt ekstra helsemessige utfordringer etter jeg begynte med medisin. Så det er alltid en avveining, hva er verst… 

Fordi jeg har fått problem med levra og fått sekundær sjøgren.  For mange år siden fikk diagnosen fibromyalgi, som jeg riktignok sa opp. Men vet ikke om det fungerer slik.

Ja, så jeg har en fin liste å vifte med inn mot alderdommen – dette var ironi.

 

Nå syns jeg sykdom er dørgende kjedelig, og jeg tenker, uansett hva helsepersonell sier, at man må da kunne bli frisk fra denne rukla.

Så da leververdiene synte for høye resultat og jeg måtte ta pause fra noen av medisinene jeg tar, tok jeg på grunn av noen andre ting, pause fra alt.

Helt herlig.

For jeg fungerer.

Foreløpig -.

Så jeg tenker å ta blodprøvene uten en dråpe medisin i kroppen, for jeg vil se hvordan verdiene framstår da…

 

Fant i hvert fall papirene som sa noe om tid for neste konsultasjon, men ble for sent til å bestille time for blodprøvene i går. Så det må jeg få gjort i dag.

 

Og jeg beklager for all den infoen om et fryktelig kjedelig tema.

 

Men jeg kom litt i gang, det var det som var budskapet.

Og så fikk jeg satt ned plommetrærne i går. Det tok sin sin tid å få gravd de ned på grunn av dette problemet her.

Det har begynt å grodd, men det tok også tid.

 

Jeg har i hvert fall løfta på en flik av tanken om at det kommer en framtid. En framtid der jeg må fungere og ikke være i denne flytende tilstand jeg har vært i under denne siste ferien min. Noe med å dele tida opp, legge planer, få utført, ikke flyte.

Men egentlig, det har vært aldeles herlig å bare la tida gå. Ikke forlange noe av seg sjøl og i tillegg unngå dårlig samvittighet.

 

Da er det enda en dag nærmere hverdag.

Torsdagen braker det løs.

 

 

 

 

18 kommentarer
    1. Livet…. jeg går bare innom legekontoret mitt og sier jeg ønsker å ta blodprøve, så venter jeg litt, så tar de blodprøve. Trenger ikke avtale på forhånd. Skal jeg til legen derimot så må jeg avtale time. Vet flere praktiserer slik, har du hørt med ditt legesenter? Er veldig greit, da kan man gjøre dette når det passer og slipper surre med papirer eller huske tidspunkter.

      1. Tror nok vi kan få tatt prøver her også, rimelig raskt – men dette er prøver som skal sendes til St. Olav til en time jeg har med dem.

    2. Jeg vet ikke hvor lenge du har fått cellegiften, og hvor ofte du får den, men jeg sitter med helt samme følelse som deg, å ikke like det. Jeg får selv cellegift en gang i halvåret, og skal få min andre dose om et par uker. Og jeg må innrømme at det gjør noe med meg. Jeg er redd for komplikasjoner pga dette. Men så er det så nødvendig også. Jeg har ikke reumatisme da, jeg har MS. Men cellegift er jo gift samme hva man tar det for. Så jeg skjønner hvorfor du tenker som du gjør når det gjelder medisiner, og det blir spennende å se resultatet. Jeg skal også ta blodprøver, og gjør dette neste uke. Jeg er glad de følger med på hva dette vil gjøre med meg. Jeg trenger bare å stikke innom, uten å bestille time for å ta blodprøver.
      Sykdom er kjedelig, men samtidig opplysende å lese om. Viktig tema det også 🙂
      Lykke til ♥ Klem ♥

      1. Da får du sikkert en ganske stor dose, jeg skal egentlig ta en dose hver uke. Men måtte gå ned på mengden fordi jeg fikk så mange rare reaksjoner, rødt opphovnet øye og tap av hår, som noe av resultatene. Tror det er fire år siden jeg begynte i disse dager. Vet at du har MS, husker jeg var redd for at det var det du hadde. Har en søster som har diagnosen. Det er et styr dette, og for deg handler det om å stoppe utviklinga (for så vidt for meg også). Har jeg bodd i Trondheim feks, har jeg nok bare kunnet stukket innom, men her føles enklest å ha det klarert.
        Ja, sykdom er kjedelig, men samtidig godt å dele erfaringer med andre.
        Klem og masse lykke til deg <3.

        1. Ja, jeg fikk en stor dose første gangen jeg var innom. Da satt jeg i over 5 timer der.
          Denne gangen får jeg en mindre dose, men stor nok til å bli sittende i 3 timer. Og det er jo som du sier, det skal bremse utviklingen. Jeg har fått klar beskjed om at det ikke er helende på noen måte. Søsteren din har kanskje hatt MS i mange år, og fått rutine på det med bremsemedisin og sånt? Jeg har også hatt det mange år sier de, men det ble jo først oppdaget i januar. Og jeg kjenner det, når jeg nå skal inn og få ny dose. Jeg liker det ikke.
          Det høres ut som du har fått ille bivirkninger. Det er så leit at det skal være sånn bare fordi man skal gjøre noe annet lettere. Det er liksom ikke lett på noen måte da. Jeg håper blodprøvene vil bli oppklarende for deg, og at fortsettelsen blir god ♥ Og så håper jeg søsteren din har det bra også ♥

          1. Søsteren min ble vel diagnostisert litt etter hun ble 30. Det er 26 år siden. Men hun har ikke brukt noe. Skjønner du ikke liker å ta dette, men så er det alternativet…så jeg begynner nok på igjen etter førstkommende legekonsultasjon, regner de blir litt oppgitt over meg. For vet hvordan jeg blir når dette kjører løs også, veldig redusert bevegelse og mye vondter. Vi får prøve å leve med dette og ikke la det ta over livet, tenker jeg. Men jeg har ikke MS, som jeg betrakter som en mye mer utfordrende diagnose. Søsteren min har funnet sin måte å leve på, men hun har sitt. Stor klem til deg, håper medisinene er til å holde ut med og at utviklinga blir stoppa. Klem <3 <3

    3. Spent på ka verdien av blodprøven bli uten alle medisina i kroppen <3 og godt du har fått ned plommetre og at hånda e bedre! glad i dæ

    4. Leste igjennom innlegget, men kanskje ikke hvert enda ord. Madammen har jo det aller meste innen revmatiske sykdommer, Bechtrew, Sjøgren++++ og går fast på biologisk medisin. Så jeg tror jeg er ganske så vant med alt som fører med. Det gjør meg vondt hver gang jeg hører om mennesker som er havnet i den revmatiske knipetang. Sender gode tanker, og forresten,, en godtanke til plommetrærne også. Planta et plommetre, to epletrær og et kirsebærtre for noen få år siden. Nå er det bare et epletre og kirsebærtreet igjen…. Sukk Lykke til, og nyt dagen før dagen 🙂

    5. Tusen takk for veldig gode ord. Da vet du mye om det, men jeg skal ikke klage på meg å ha det så ille :). skjønner din fru har sine utfordringer. Gleder meg til at jeg skal se trærne vokse seg store, og ikke minst tanken på at de gjør :). Dagene skal nytes til langt på natt, kan det virke som…he, he, ikke alltid like lett å fange fornuften.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg