Høsten blåser rundt mitt hus. Det er før, det er nå, det er siden…
For det er mye, hele tiden er det mye.
Mye som skal utføres og så mange tanker…
Det som det er lite av er tid.
Tida, den smuldrer bort.
Å være her, altså akkurat HER jeg er, er det eneste.
For det er det man er.
Aldri før eller siden.
Det er bare minner og drømmer.
Vi er her.
Jeg øver meg.
Har gjort det lenge, for blir aldri…, eller har ikke blitt flink nok ennå; til ikke å stresse.
Absolutt flinkere, mye flinkere.
Akkurat det vil jeg påstå.
Dagen i dag har jeg tatt med ro.
Hittil.
Men skal snart ut i det igjen.
Jeg måtte ta fram det gammeldagse systemet, der jeg tar ut et ark, et papirark, for å få oversikt.
På dagene mine.
Svupp, så var mange av dagene fylt med “noe”.
Det lager litt mer ro å få den oversikta, være forberedt og ikke overraska.
I tillegg til det jeg legger inn på mobilen. Den nye mobilen med mindre oversiktlighet.
For nå må jeg holde tunga rett i munnen, i rett munn osv. for ikke å lage stress.
Da må jeg til å virke.
♥
Det hjelper jo ikke å stresse, men jeg er ikke god til å la være jeg heller…..! God klem <3
Nei, det hjelper ikke :). Klem <3