Mitt viltvoksande rike

 

Det summar i sommaren, det duftar og det spreie seg alt som veks.

Nokre dagar er det ekstra godt å koma heim. Betre enn andre dagar. Berre verta sitjande i bilen å kjenne ein er heime. Heime i det overgrodde riket.

Da eg gjekk ut av bilen vart eg møtt av varm luft, sommarlukt og ein gauk som gol iherdig. Eg tok vegen oppver, mellom jordet og bringbærkjerra. Det var eit surrium. Alle lydane. Fuglar, bier og humler.

Inni i bringbærkjerra var det travelt, surra og summa så det mest bikka over til øyredøyvande. Små kvite flygara letta som i skyer da eg gjekk oppover.

Ved inngangen til “hagen” blomstra det som fekk blomstra i krukka på steinen. Men den var mest skjult av alt det andre som også fekk veksa opp og fram.

Og så låg huset der og kvilte i eg sjølv. Syrinen stakk opp av alt som veks, sjølv om hjorten prøvde å lage den om til mat i vinter. Boffen sat der og logra frenetisk med halen. Nokre lange turar og ei med lange bein hadde gjort underverk, han heldt seg på plass. Den ferske oppjusteringa på å ikkje stikka av satt såpass at han ikkje sprang meg i møte, berre ein hale som piska.

Og så var eg inne berre for å oppdaga at salaten eg hadde kjøpt ikkje gjekk an å bruka. Og den var såpass viktig at det vart ein ny runde i butikken. Vi tok og høgde for at det var Jonsok neste dag.

Altså i dag. Men no sit eg på overtid, på baken min med data’n i fanget. I dag er det tut og køyr. Innom kontoret, få sendt noko annonsering, samla dei siste trådane før helga, køyre foreldre til byen, kontroll og klede. Og så ein gong i kveldinga væra heime igjen. Kanskje med ny bålpanne, for å tenne opp i og for å feira midtsommar.

Ha en riktig fin midtsommardag.

8 kommentarer

Siste innlegg