Meg, deg og alle andre

Veka er godt i gong. Eg har komen meir inn i det. Vi trenar og et.

 

Og eg vil fortelje om treningsopplegget. Etter kvart.

Men når mange menneske samlast dukke det også opp ein sosial bit. Før eg reiste tenkte eg ikkje på at andre skulle hit, eller det opptok meg ikkje. Det einaste eg tenkte på var at lokalitetane låg heilt nedved stranda.

Og så møter eg gjengen eg reiser med.

På flyet nedover er plasseringa mi mellom to som kjenner kvarandre. Og i tillegg var dei strømlinjeforma. Mellom desse satt store meg. Men det er ingen vitså bruka så mykje kapasitet på slike tankar, eg er eg.

Men etter flyreiser, mange inntrykk og mykje info vart eg nokså sliten. Og der møter eg den unge, usikre meg, ho som rett som det var fant ut at meg lika nok ikkje dei andre. Der dukka ho opp. Eit skikkeleg interessant møte.

Heldigvis skjøner eg meir av meg, enn kva eg gjorde i unge år.

“No er du sliten”, sa eg til meg sjølv. “Du har for lite energi til å ha ein høg sosial profil, men at folk skal mislika deg før dei kjenner deg, er ikkje heilt sannsynleg”.

Så klart er det nokon som kan kome til å mislika meg utan at dei kjenner meg, men det kan eg ikkje gjera så mykje med. For det går på kjemi og dei andre.

Eg reknar med at det ikkje berre var eg som vart usikker i ein slik setting.

Og det gjekk seg heldigvis fort til for meg, men eit halvt døgn kjende eg på korleis eg kunne reagere før. For ein er alltid den ein har vore. Er ein sårbar som barn, så vil ein nok væra det som vaksen. Men heldigvis lærer ein å forstå litt meir, sårbarheit kan væra plagsamt – men det er også mykje bra med det. Så eg vil ikkje ha bytta den bort.

I kveld sto eg over det sosiale, ein tur.

Eg måtte ha tid for meg sjølv fordi dagen hadde vore krevjande for meg på treningsfronten. 

I morgon tidleg skal eg stå opp tidleg og før frukost skal eg ta meg ei berrføtt tur langs stranda.

 

12 kommentarer
    1. Så fint det ligger til.. ut i fra det øverste bildet og de rosa blomstrende trærne er så vakre:)) Ja det å være samla med mange andre over såpass lang tid, gjør at det kommer noen tanker om “samværet”..men en får “værra som en er”.. Jeg har jo vært på kurbad i Norge et par ganger..og jeg har egentlig ikke problemer med å “passe inn “..men jeg syns det har vært deilig å holde meg litt for meg selv i slike settinger.. og selvfølgelig slå av en prat og bli LITT kjent med di andre.. Håper det kommer mye positivt ut av oppholdet :)) Klem <3

    2. Takk for et ærlig og vakkert innlegg om sårbarhet og usikkerhet. Kjenner meg igjen i dette. For SJØL om jeg har opparbeidet adskillig større trygghet enn det som var tilfelle i unge år, så kommer usikkerheten snikende innimellom. Og, som du sier, sånt kommer gjerne ekstra tydelig fram når vi er slitne eller verden blir litt overveldende! Men…i likhet med deg innser jeg at dette handler mest om meg – ikke de andre, og at de fleste kjenner på disse følelsene innimellom! Dessuten varer ikke følelsen så lenge mer. Alle behøver ikke å like meg heller! JEG liker jo ikke alle like godt – uten at det dermed er noe “feil” med dem eller meg! <3

    3. annebe: Det er vakkert her. Det går greit å få kontakt, men så får jeg et nokså stort behov for å trekke meg unna. Så det er dette å finne balansen….er nok i en emosjonell periode, føler mye :)))). Men dette blir bra, det ER jeg helt sikker på. Klem<3

    4. fruensvilje.blogg .no: Ja, jeg nyter detter i store doser. Og jeg tror jeg kommer hjem med mye bra i bagasjen. Men som du sier, dette må gå seg til.

    5. karidansen: Takk for en fin kommentar fra deg.
      Det tror jeg også, at mange vil kjenne på sårbarhet innimellom. Tror det er litt sunt også. Sjøl om det er ubehagelig mens det står på.
      Det er det som er fint med å bli mer voksen, at en aksepterer både andre og seg sjøl mer.
      Blir spennende å lese om morgendagen. Da er dere mange som skal møtes som ikke har møttes før. Gleder meg til å lese. <3

    6. Dette var fint men også vemodig å lese. Går alltid med samme tanker selv. Men nå når jeg har blitt voksen så tenker jeg : Liker de meg ikke, så kan ikke jeg gjøre noe med det.
      Trøster meg også da med at de ikke kjenner meg 🙂
      En flott plass, og jeg håper du også hadde det hyggelig og sosialt 🙂

    7. poesimylife: Å føle mye har noen negative sider, men mest positive syns jeg. Og det hjelper med disse åra, man kan ha mer oversikt over følelsene :)))).
      Oppholdet var fantastisk, kom hjem med en helt annen kropp enn da jeg dro. Har leddgikt skjønner du. Ble kjent med veldig fine og hyggelige mennesker. Og så var det veldig interessant og studere seg sjøl, slik som i dette innlegget – kjenne igjen seg sjøl fra tidligere år. Livet er en interessant reise <3.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg