I dag har eg gått over ei mil i tusen meter over havet. I kveld er eg eit kadaver.
Så her sit eg på rommet ein fredagskveld medan folk fyk oppstasa forbi vindauget mitt. Eg passar best her eg er.
Men dagen har vore fin, og ikkje minst sveit – i strie straumar.
Vi tok buss opp til eit fjellområde som heiter Ifonche.
Og om du tenker at det er ingen sak når ein køyrer buss, må tru om igjen. Vi gjekk opp og ned, i skoglandskap og frisk luft. Det kjendes godt. Ein måtte og konsentrera seg, for falt ein kunne det fallet verta både langt og katastrofalt.
Så i dag vart det grundig trening ute.
Eg strør nokre bilete frå turen ut i innlegget:
Opphaldet går mot slutten. Men enno er ei veke att.
Så fine bilder 🙂
Så utrolig vakkert. Det var sikkert er herlig tur, selv om man blir sliten etterpå. Jeg hadde vel stoppen lenge i den blomsterenga og silkefuru er jo så fin å stryke over. Kos deg videre. 🙂
så herlig,sånn må det være godt å trene :=) og så vakre bilder,bare nyt den siste uken skikkelig godt
Et spennende sted å gå! Herlig mange skritt også! Klem <3
vakkert og villt.sikkert ein fin men tøff tur
Kaffeslabb: Takk 🙂
natheless: Ja, det var en fantastisk tur. Pinjetrærne hadde jeg lyst til å kose med :))). Fantastisk å være her.
fruensvilje.blogg .no: Det var hardt mens det sto på, men hjemme igjen har jeg planer om og klatre meg opp fjellsider :)))
Margrethe: Ja, skrittelleren forteller mye hyggelig om dagen, men denne dagen har jeg ikke overgått :))
Anonym: Det var det :))).
Det må gjøre godt for både kropp og sjel en slik tur. Ikke minst det å kunne ta en timeout fra “alt” det vanlige hjemme må være fabelaktig. Håper du får sjansen en annen gang også.
maiken: Ja, dette gjør fantastisk godt. Kommer nok til å søke igjen ja, men først må jeg komme meg hjem for å se på resultatet.