En ny dag som stormer fram, med sitt. Og en dag som er ferdig, også med sitt.

 

 

 

 

Det er stille i huset.

Vi ble sittende lenge oppe i natt, så film; «Jokeren».

Da var det kommet til sengetid for lengst, for min sin del.

Vi hadde blitt en til i den lille flokken, kjæresten til yngste hadde kommet.

Hadde laget og spist en rett som vi har nesten likt opp. En rett jeg fant her inne for veldig mange år siden og som jeg både anbefaler og deler.

Men som sagt, vi har laget den så mange ganger og når vi får den på fatet er det fortsatt like godt.

 

 

Tidligere på dagen foreslo yngste en tur ut.

Hun hadde plukka fram igjen fotoapparatet sitt og hadde lyst på en fototur.

Jeg var ikke tung å be.

Og sjøl om det regna og var skikkelig ufyselig, så var det vakkert likevel.

Deler bilder hun tok.

 

 

Jeg viser mine i neste innlegg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå skal jeg straks gå i gang med en gammeldags søndagsmiddag, en jeg nesten aldri lager. Kjøttkaker.

I dag drar hele gjengen inn til mor hvor vi skal spise middag.

Det er Alle helgens dag og markering i kirka av de som er gått bort det siste året.

I sommer døde en av mors brødre, en onkel/farbror jeg satte veldig pris på. Skal ta med mor i kirka.

I fjor var ikke hun der da minnet etter far ble markert, for da var hun så syk at det hadde kunnet gått samme veien for henne også.

I går kveld var vi og satte lys på fars grav.

 

Livet og døden, slik er det. Og så har vi kjærligheten.

 

 

 

♥