BforB

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sommeren går forover. I dag kom feriepengene, mine siste. 

Sola sender strålene sine inn i kald luft, står en midt i strålene varmer det.

Sommeren bykser forover. Snart er vi i midten av juni.

Løvetann og syrin har nesten blomstra helt fra seg.

Jeg skulle gjøre så mye med løvetannen, jeg skulle sanke så mye.

Det eneste er et glass med brennesle.

For jeg er blitt tatt av det unevnelige i senere tid, altså mer av det. Men jeg leter etter kilden til det motsatte, for jeg kan ikke bare la tida skli slik forbi. All erterplantene som skal ned og alt det andre…

Men ikke i dag, i dag er det ikke hagen som får fokus.

Jeg må handle; matvarer til mennesker og katter, apotek for blandt anna dusjolje, utapåjakke burde jeg sett etter og ikke minst støvsuger. En robot på pause er til lite hjelp. Og uansett kommer ikke den til over alt.

Da jeg slutta jobben i fjor ba jeg om å få utbetalt feripengene i år. De kom i dag. Det er så godt med litt ekstra. 

En utapåjakke må jeg kjøpe meg, har et to-tre gamle på et par hundre år. Det betyr at jeg rett og slett unngår å bruke dem.

Likevel er det vel ikke dette jeg skal bruke tid på i dag, utenom mat til tobeinte og firbeinte. Og kattsand.

For i kveld kommer et par av gjengen min.  Og nå syns jeg det er veldig lenge siden noe av de har vært her. Og noen stemmer det godt på. Mellomste var her for ikke så lenge siden. Og i påska var de begge her, et besøk som endte med knall og fall.

Jeg gleder meg til mellomste og samboer kommer!

Men jeg har en jobb å gjøre der det unevnelige ikke har plass. Så det er bare å gå til verket med oppbretta ermer og dødforakt.

Tror jeg tar handling først, så slipper jeg kanskje unna før det blir for fullt av folk på butikkene. Må kjøpe kosematen til pusene. Vi har en fast rutine, når jeg går og legger meg kommer pusene hoppende etter inn på badet. Der får de goodis, små biter av tørka sei. Dette er en topp avslutning på en dag. Nå er posen tom og slikt går ikke. Så det er det viktigste grunnen til en tur på butikken. Og litt godt til oss på to bein også, må til.

Nyt fredagen.

♥

Kanskje har jeg ønsket meg et helt nytt hode når jeg våkner… eller nei… eller ja, nei, ja… hm…

For vi går i ring, i tankene. De tanker som er tenkt, tenkes igjen og til slutt har vi en solid sti, eller kanskje en motorvei, med de samme tankene.

Jeg er ikke av de mest regelbundne, men har møtt og kjent de som du nesten kan stille klokka etter. Som ung var jeg opptatt av å ikke gjenta, for eksempel ikke ta det samme setet på samme side i bussen.

Likevel, jeg tenker også de samme tankene, gjør det samme. Snakker om det samme. Eller, jeg snakker ikke så mye, har vent meg av det, utenom med meg sjøl da.

Før trodde jeg at jeg var ekstrovert, men siden fant jeg ut at jeg var nok mer introvert.

Jeg liker ord, ord er nesten som farger. Du er så kunstnerisk har jeg hørt noen ganger oppover livet. Det jeg hørte var at folk sa jeg var rotete.

Senere i livet, da jeg sa i arbeidssammenheng en gang at «egentlig er jeg kreativ». Og fikk til svar at det er forskjell på å føle seg kreativ og være det!

Sa ikke noe mer da, siden har jeg tenkt på hva var det mottakeren egentlig hørte jeg sa…

Jeg har slitt med den jeg var, for tilbake i tid var jeg en blanding av veldig sjølsikker på hvem jeg var samtidig som jeg ikke var som jeg skulle.

Sannsynlig ikke så unikt, for mange av oss ble oppdratt, spesielt som eldst.

Så jeg gikk ut i verden med denne margen av sjøsikkerhet og et ytre full av usikkerhet. Heldigvis har jeg etter hvert lært meg å bli glad i den jeg er, trives godt i mitt eget selskap og er klar over at jeg er heldig.

Men jeg er opptatt av utvikling og helst ikke bruke repitasjonen alt for mye. Likevel, sannsynlig er jeg en repitasjon. Tenker de gamle tankene om igjen og om igjen.

Grunnen til at disse tankene kommer sigende er at snart er det ti måneder siden jeg ble pensjonist. Jeg syns det begynner å bli på tide å slippe å bruke ordet det nesten har gått influasjon i…(og som jeg ikke vil skrive), jeg vil ikke at tankene skal tenke at jeg er det jeg føler meg –(som jeg heller ikke vil skrive).

Er det hodet som har laget en motorvei i tankene?

Hvordan tenke nytt og føle nytt?

Jeg får gi tiden de to månedene som står igjen til ett år, sulle videre og se om jeg greier å skape en ny vei.

En ting er jeg i hvert fall klar på, mobil og databruk MÅ ned.

Så nå skal jeg gå ut i den nye dagen, prøve og se etter de nye retningene slik at jeg kan begynne å trappe en ny sti. Ellers må jeg nok også akseptere at jeg er et menneske og menneske er mest en reprise av seg sjøl. For vi har brukt et helt liv til å lære hvem vi er og det er sikkert sant…

♥

Nå er alle dager i midten, det kommer bare an på regnestykket.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For meg føles onsdag som midt i uka. 

Denne onsdagen får en våte føtter av.

Det regner.

Jeg må ned til veien med papiravfallet.

Håper det er lite papir oppi dunken slik at jeg slipper. Men må ned å sjekke.

Tirsdagen var en helt annen dag.

Varm og solflekkete.

Og jeg var lat. Heller litt utslått, kanskje…

Av alt som jeg ikke alltid vil forholde meg til.

Hadde ikke kommet meg ut til alt jeg tenkte, da flere meldinger rant inn.

Om klagen eller purringen-.

Ikke min, men jeg vil hjelpe.

Fant ut det var like greit å ta den nå, så var det gjort. Så da ble arbeidslysten parkert der. Plantene som skulle vannes fikk vente på regnet som kom.

Etterpå gikk jeg ut og opp til plassen min. Satte meg ned og bare så i rundt meg.

Blomstene.

Både de blå…

Og de gule.

Ned, graset med sine former.

Opp, løvverket.

Formen der også.

Og lyset.

Jeg hadde med meg et glass med chaga, litt spesielt å sitte ute i skogen å drikke det som var tatt fra skogen.

Den smaker godt.

Og riktig der i det fri.

Så utover.

På skogen og alle grønnfarger. Enda er variasjonen i det grønne der. Siden blir det bare grønt.

Senere på dagen fikk jeg og en kikkestund, satt  der å bare så utover. Da kom en tanke som smakte bra. Jeg tenkte at om 20 år, om jeg lever da, vil jeg jeg se tilbake på den tiden som er min tid nå og tenke at da var jeg ung.

Den tanken omfavnet jeg.

Og en skal alltid glede seg over noe. Nå gleder jeg meg over dagens frokost. Det er pannekaker av spinat og banan i blant anna og bokhvete. Oppå er det tatt peanøttsmør, jordbær, blåbær og rista gresskarkjerner.

Høres kanskje ut som en underlig blanding, men det er veldig godt.

Men først var det dette med papiret.

Og siden skal jeg vei å hjelpe til med å få sendt klagen, etter det hente mor. For da er det feiring av en rund dag.

Hva er din viktigste oppgave i dag?

♥

En vanlig tirsdag uten noe krims eller krams. Tiden tikker i vei, som en klokke.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Meldingene på YR er sympatiske. Det forteller at dagen bør være mer ute enn inne. Pusene har forstått det og hoppa ut av badevinduet etter litt kos.

Jeg drikker det lunka vannet mitt først.

Fingrene er stive og såre.

Det koster å leke bonde. Men ikke så verst å få sårskade som et hjerte (fikk et «sårhjerte» på andre hånda også).

I går var forresten oppgaven snillere, strødde jord og kompostjord over kvisthaugen min som skal bli et bed med blomster. Satte ned noen røtter av akeleie og sådde pryderter, ringblomster og blomkarse.

Det skulle bli noen dråper regn, men tror ikke det ble noe av det, for jeg kjørte bort og det virka ikke som det hadde regna da jeg kom hjem. Så bør nok ut å vanne haugen min i dag.

Og potetene jeg satte ned dagen før.

Mens jeg skriver kommer Iris inn igjen. Hun styrer svært bak en stol og da jeg skal se etter ser jeg det som jeg trodde ikke ville skje, har skjedd. Hun har byksa fra rekkverket og inn på baderommet, et hopp på over en meter, men en stor mus, vonn eller noe slikt, inn baderomsvinduet. Alle dører kom opp og nå er freden igjen gjennoppretta.

I går, etter hagearbeid, gikk turen inn til mor. Spurte henne om hun hadde lyst på en kjøretur, så vi monterte oss inn i bilen igjen.  Vi kjører til en vei som er lang, nesten ubebodd, masse skog og skikkelig bratt rett opp på fjellet. Hun syntes dette var en deprimerende tur. Håper likevel hun hadde en god opplevelse av turen, men hun var sliten i etterkant.

Det var som alltid godt å komme hjem.

Helt til slutt var jeg innom butikken, jeg bestiller ikke så mye på nett, men matchateen min bestiller jeg. Utenom et par tetyper til, hadde jeg bestilt matchavisp og holder.

Så nå nyter jeg en kopp matcha med havremelk vispa med riktig utstyr. Det er nesten en meditativ handling.

Er opptatt av å kjenne roen i kroppen. Har funnet en veldig fin podcast som heter «Pust for livet». Bestilte faktisk en bok som ble omtalt der om vagusnerven. Jeg er nok i overkant opptatt av kost, kropp og helhet.

Tanker og ting.

Nå skal jeg ut i dagen. Nyte en ny sommerdag uten en bestilling.

Ønsker deg en veldig nydelig dag.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mandag morgen, sol og glede. Jeg måtte en liten tur ut for å se.

Sommeren er her, marka er slått og noen høyballer ligger der.

Potetåkeren som jeg fikk rydda i i går måtte nytes. Nå håper jeg potetene kommer opp slik at jeg kan nyte de også. Det er mandelpotet.

Neste prosjekt er et blomsterbed. Begynte med det tidlig i vår, så greit å får det avslutta og plante planter.

Og så.

Opp å nyte synet til rabarbra og luftløk. Og for så vidt skvallerkål.

Achia hadde fulgt meg gjennom de klipte gangene.

Ser oppgangen til skogen lokker med en tur opp til Lykkens plass.

Inn i skogen der solstrålene filtres imot meg mellom grønt bladverk.

Opp den lille stien barføtt.

Det er en lykke og kan ha det slik.

Er ikke så langt hjemmefra…eller jeg er hjemme. Ser den slåtte enga med renner og baller. Og ikke minst rognbladene som lager sin egen rytme. Må dele bildet til tross for at en finger har lurt seg med.

Og så ligger den der, Lykkens plass. Jeg har endelig fått opp de to plankene. De må jobbes litt mer med, men fullt brukbar til å sitte på.

Det føles som en lykke å sitte der. Kunne ta en liten meditasjonstund.

Se på naturen i rundt.

Lysspillet.

Den blå skogfiolen er bytta ut med blå forglemmegei.

Og gule smørblomster lyser opp over alt.

En fin liten tur.

En morgentur.

Nede igjen venter Achia på meg, hun møter meg der jeg gikk i fra henne.

♥

Noen ganger kan en plan ta tid. Det kan gå både vinter og vår før det blir. Og noen ganger flere år.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

– Han er ikke god denne ljåen din, sa han som kom den.

En som hadde stått her på gården, far var her tidlig etter vi flytta hit og slo med den.

Ljåne ble levert til reperasjon i 2019 viste det seg, tida har bare gått så fort at det lukter forskrekkelse.

Da han for sette han igjen sin egen ljå til lån.

Dagen var varm og jeg kjente det fort at dette var uvant. Han som skulle vise meg kunsten å slå var absolutt kompitent, deltatt i konkurranser og gjort det bra i slåing.  Han fortalte om ljåene i Sveits der de satt på huk å slo.

Vi har felles oldefar og han bor på gården min morfar kom fra. Når han slo ble graset som det var mykt smør som falt for fote.

Jeg skjønte etter hvert teorien, en «slår» ikke graset. Det hadde jeg forsøkt tidligere. En stryker ljåen langs bakken og i et seigt driv.

Jeg hadde en ljå til, den var av eldre type men med dårlig skaft. Han laga slike og jeg bestilte, men det blir ikke ferdig i år – men kanskje neste år.  

Så dro han videre og jeg hadde hatt min økt.

Men i går tok jeg tak i ljåen igen. Jeg slo meg ganger i det lange graset. Rundt der jeg skal plante potetene, gulrøttene og kanskje et par ting til. Opp til rabarbraen og rund noen bærtrær. Bort til der jeg har urtene. Etterpå hadde huden tydelige tegn på dette, det gikk hull på meg. Men dette trengst bare trening.

Det skal bli. Plana er at etterpå skal plenklipperen få gjøre jobben i gangene. Ellers skal det som ikke slått, få gjøre fra seg blomstring før det blir slått ned. Men i dag skal huden få gro igjen og jeg tar meg en tur for å besøke mor. Det var artig å skjønne teknikken bak dette og så fikk jeg til og med litt trening på kjøpet.

Riktig god og fin lørdag.

♥

Når temperaturen begynner å krype oppover tyvetallet og juni er her, da må en bare… liksom…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg pakka sekken med vannflaske, håndkle, plastpose og hansker. De to siste greiene høres kanskje litt rart ut for en plan med bad, men jeg hadde en plan-.

Og så lå strandkanten foran meg med flo og varme vinder.

Litt skeptisk var jeg nok på temperaturen i sjøen. Og det var friskt, ja direkte kaldt. Likevel godt fornøyd etter et par svømmetak i det våte.

Men kanskje ikke fornøyd nok. Så etter en pause på en stein, litt vann inn i kroppen også, tenkte jeg at jeg måtte uti en gang til.

Denne gangen var det ikke så kaldt, jeg kjente ikke ising i beina. Det ble også flere svømmetak. Jeg greidde likevel ikke svømme hele renna der tang er tatt bort, men nesten halvparten. Slik midtveis på bildet, fram og tilbake med en liten pause.

Så nå er badesesongen åpnet. Og glad og godt fornøyd gikk jeg igang med neste post på programmet.

Før jeg kunne ta veien tilbake med en halvfull søppelsekk med gammelt tang som hadde rekt på land.

Turen opp gjennom skogen ble noe tyngre. Det betydde bare ekstra trening.

Jeg fikk sekken med meg opp. Og i dag skal den tømmes utover jorda der jeg skal plante. For tang er bra både for mennesker, dyr og foredling av jord.

I dag blir det først en hagedag, så en handledag. Skulle gjerne tatt en tur ned til sjøen også, men tror ikke timeplana har plass. Men uansett skal det ikke bli lenge til neste gang turen går ned til sjøen.

Er du glad i å bade?

♥

Maten, dagen og livet. For mat må vi ha og valga må vi ta. Her kommer en liten presentasjon av menyer.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Som jeg skrev om dagen meldte jeg meg impulsivt på et webseminar og kjøpte produktet.

En knapp uke ut i løpet har det gitt meg glede og et slags resultat.

Faren med slikt er at en går lei, for det kreves at en leser, prøver og tar inn. Sjøl om mye av det dette handler om er det jeg har vært opptatt av i flere år. Men har fått en oppstrammer med å føre mer grønt, rødt og voksende herligheter inn i kostholdet.

I tilegg redusere hvitt mel, hvit potet og hvit ris…altså karbohydrater. Og så er det ikke manisk, bare ha fokus på hva kroppen forteller deg, hvordan en føler seg.

Vekta er satt bort.

Det eneste er at en må ta tiden til maten, metoden og det mentale. Og så klart bevegelse.

I dag skal jeg lage meg omeletten jeg starta med, til frokost.

Til lages drikke av råkakao med blant anna chaga i (det vokser på bjørketrær og har mange gode egenskaper i seg). Riktig energipåfylling.

For jeg har flytta første måltid tidligere på dagen. Fortsetter en fasteperiode, men planen er at jeg ikke skal spise så sent på dagen.

Jeg er på leting for å få energien opp og faktisk har den føltes bedre.

I går kjente jeg likevel at etter jeg kom hjem fra mor var jeg tom. Hadde laget vafler hos henne av hvitt mel, som sikkert hjelpte på at det ble tomt.

En annen frokost jeg har laget meg er chiafrø med mango som er både mettende og godt.

Har også variert med chiafrøa med blåbær, banan og jordbær.

Her har jeg moset en halv avokado med egg på og strødde over tørka tang.

Brødskiva er desverre fra kjøpebrød, så baking står på programmet. Det er tomt for hjemmebakt brød, så da blir det skikkelig grovt brød.

Lunsjen er ikke inne på timeplana.

En dag ble det en laksegryte med quiona til.

Stekt kylling med fløtesaus og fulkornris og masse salat har stått på menyen i flere dager.

Ellers blir det en del tevarianter. Jeg tok med meg en kopp opp på Lykkens plass i går med ingefær pu-erh, en te som er brukt tid på å lage og blitt oksidert. Det var fint å sitte der å se ut over grønne enger å drikke teen.

Jeg avslutta dagen med et stort krus med tørka rødkløver som ble sanka inn i fjor.

Prøver meg fram og forsøker å kjenne etter, er jeg mett, er jeg sulten…

Dette er ingen kur eller noe for en periode, detter er et livsvalg. Det handler også om frihet og det å ta vare på seg sjøl.

Sannsynlig føles det enkelt også fordi det bare er en liten oppstramming på det jeg har hatt som fokus i lang tid.

Vekt er en ting, men for meg er det viktigst å kjenne at jeg føler mer overskudd, føler jeg vil og kan mer enn å falle sammen. For det er frihet og den er viktig.

♥

Det er grønt og vokser som du nesten hører det. Og jeg skjønner…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For akkurat nå går det meste så fort at jeg har ramlet av. Men jeg nekter å blir fortvila over at naturen vokser meg over hodet. Plenklipperen står godt uten å ha blitt sjekka. Forresten er det ikke noe gang i den nå, det er for seint.

Slik så det ut da jeg kom hjem, vilt kaos i alt det grønne.

Det får bli blomstereng i starten, humlene og biene syns nok ikke det er dumt. Skal likevel hogge meg vei gjennom alt det grønne.

I dag fikk jeg tatt en telefon jeg skulle tatt i mange år. Jeg spurte en gårdbruker om han kunne lære meg å bruke ljåen.

Nå er det avtalt og jeg har øvingsområder så det holder. Jeg ser det er vil være varmt og ikke regn den dagen han kommer, det er bra.

Det kommer flere varme dager, i morgen loves sol og temperatur på 24 grader. Jeg har sjekka likegodt når det er flo, den er oppe klokka to.

Så kanskje jeg tar turen ned til sjøen…

Det er så godt å ha kommet hit, sjøl om jeg føler meg for sein med alt jeg tenkte.

Hvor skal jeg plante sukkererta, mandelpotetene og selleri?

Det er gras over alt.

Pusene hopper byksene rundt i all vegitasjonen.

Jeg kom hjem fra mor i kveld og kjente det var godt i alt kaoset. Lyset av sola som gikk ned bak fjellet.

Juni!

Smak på klangen av årets første sommermåned og jeg har ikke ansvar for et arrangement.

Sommeren er min.

Det får bare våge seg med alt, jeg vil bare kose meg og ikke lage kaos inni meg.

Jeg vil bare nyte.

♥

Litt slik på hodet gjennom dagen. Så sitter jeg her og kan puste dypt og kjenne på ro.

Skal jeg ta meg en tur ut nå, tenkte jeg først.

Men kanskje skal jeg ikke det nå, kanskje er det like greit å sette enden ned i den gule stolen og kjenne på at det er godt. For det har vært et pes og pesinga har vært på flere områder.

På lørdag pakka jeg en bag med både ditt og datt. Pusene fikk mat, de skulle være et døgn alene.

Det var duka for jubileum. Været ble bedre og bedre til nærmere vi kom. Og der slo jeg av tida.

De første ansiktene, hvem var det jeg sto foran, huska jeg…

Så var det akkurat som alder forsvant og personer fra 50 år tilbake i tid kom fram.

Av 79 elever møtte 27 opp. 10 var ikke livet i lengre.

Det var mange jubilanter fra 10 års til 60 års.

Her henger jeg på veggen for alle som har gått her.

Jeg så både bilde av moren min og broren hennes. Til og med morfar min har gått her.

Da datteren min valgte folkehøyskole valgte hun utenfor familietradisjonen.

Det var helt greit.

Vi sang masse, det ble underholdning i det som var kombinert gym- og festsal. Da jeg satt der, før vi skulle opp på korbenkene følte jeg at jeg møtte den 17 år gamle meg. Det var rart å sitte der å kjenne på dette.

Alle jubilantene fikk strykkarakter da vi stilte opp for å synge «Fram da frendar», men hva gjorde det…

Læreren som uttalte seg var blitt såpass tunghørt også.

Ellers ble vi underholdt av lærerne fra dagens skole, og de var virkelig gode.

Helga gikk som en solskinnshistorie og på søndag kom sola skikkelig fram. Vegitasjon rundt skolen hadde forandra seg og det hadde mange av romma også. Var oppe i fløya der jeg bodde og kjente meg ikke igjen. Men folka, som åpent møtte hverandre og var der, fortalte og delte.

Som sagt, tida forsvant både direkte og overført. Jeg kosa meg så inderlig.

Den godt voksne dama var uten tid.

Ellers var det god mat og alt vel på alle vis.

Jeg kjente en tåre eller to lura, da vi tok hverandre i hendene å danna ring ute på plassen. Slik spontant, en praksis vi hadde gjennomført det året vi gikk der.

Jeg angra virkelig ikke på at jeg reiste.

På tur hjem etter endt jubileum kjørte jeg oppom mor. Sola varma og jeg ordna slik at hun fikk sitte ute da middagen kom. Da jeg dro derifra ga hun et tydelig ønske om at hun hadde lyst å kjøre seg en tur. Men jeg måtte si at jeg var både sliten og hadde papirarbeid å gjøre for henne, så jeg kunne ikke i dag. Trist når hun ga så tydelig signal om dette ønsket og jeg ikke hadde mulighet til å møte henne på det.

Etter en god natt var en ny uke i gang. I dag har jeg hatt besøk fra en som har sett på huset for å gi en pris på maling. Han jeg en gang var gift med, vi spiste middag sammen etter befaringa var unnagjort. Og vi hadde det helt greit trivelig.

Og til slutt denne dagen har jeg vært delvis med i et møte angående et annen familimedlem over telefonen.

Så nå var det mer riktig å sette sin ende i en gul stol framfor å sette føtter i grønne støvler og ut i våt skog. Det får bli i morgen.

Nå skal dagens straks brettes fint sammen.

♥