Midt i sitter jeg her. Lyd snirkler seg inn i øregangene. Utenfor er det solstreif og bladene på trea snur seg etter vinden.

 

 

 

 

 

Her sitter jeg, nesten utenfor tid og rom.

Jeg bare er.

På første pinsedag tikker også minuttene i vanlig raskt tempo. Det kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg følger min tid. Den flyter sakte.

For jeg bare er.

 

 

Men jeg skal dvele litt ved tiden, den siste uka.

Jeg hadde et mål.

HER skrev jeg om det.

For målet var å gjennomføre de fem Tibetanske ritene.

 

Jeg hadde tenkt på det i flere måneder og hadde også tenkt at jeg ikke ville få de til.

Det jeg hadde brukt tid på disse måneden var rotering av skuldrene. For de hadde voldt meg mange problem og var nesten ubrukelige. Det fantastiske var at denne øvelsen på sikt fikk bukt med vondter.

 

Så forrige helg var jeg klar til å prøve. Målet mitt var å gjennomføre tre repetisjoner av hver øvelse hver morgen/dag.

 

Så hvordan har det gått…

 

 

Jeg kan fortelle at jeg har klart det, hver dag fikk jeg gjennomført øvelsene.

Derfor nådde jeg det jeg var spent på om jeg klarte.

 

 

I går starta jeg på den andre uka og jeg valgte ikke å ikke øke repetisjonene.

Jeg trodde ikke jeg ville kjenne noen effekt. Men etter en uke vil jeg faktisk påstå en forskjell;

 

• Etter en tre-fire dager var det akkurat som jeg kjente en større åpning inni meg, en bedre flyt.
• Energien økte et par hakk, lettere å iverksette bevegelse.
• Faktisk også følelse av mer styrke.
• I dag kjente jeg et snev av glede, ikke bare plikt, men glede og lyst før gjennomføringen.

 

Pusten har jeg hatt stort fokus på. Såpass fokus at da jeg kom over en video om hvordan få senka mengden innåndinger i løpet av et minutt for å få ned stress i kroppen, starta jeg med disse øvelsene som ble presentert.

 

Derfor er målet mitt for denne uka både ritene og øvelse av pust.

 

Legger ved videoen fra YouTube med Audun Myskja. 

 

 

 

Ønsker deg god ettermiddag og kveld.

 

 

♥