Tyrihans med gaddj og spik

 

 

Ei helg med rust, med økser og spik. Ei helg med natur og overlevelstanken in mente. 

 

 

 

Tyrihans er en eventyrskikkelse, en tyrihans dugde ikke til andre oppgaver enn å passe ilden – står det.

 

I helga har min eldste vært heime, han har passa ilden og duger til ganske mye mer.

 

Hans store interesse om dagen er friluftsliv. I den interessa dukker også verktøy opp. Tau som er snurra sammen med forskjellige komponenter.

Klær og kvalitet.

Han går i dybden når en interesse oppstår.

Så en av helgas mål var å finne spik.

 

På lørdag bar det ut for å finne gaddj.

Et gammelt, tørka furutre.

Furu er fascinerende og vakre trær, syns jeg.

 

Har mang en gang tenkt å samle bilder av forskjellige trær, formene, variasjonene.

 

På lørdag gikk turen opp i skogen.

Og vi fant-.

 

 

Han tok med seg et par greiner og testa ut da vi kom heim. Det spraka og brant lenge i den biten.

Spiken, eller harpiksen, dufter også godt.

Minner meg om barndom, fjellturer og far som fant spik som vi tente opp med.

 

Midt i uka kan jeg melde om en riktig hyggelig helg.

To skeive bjørketrær tok han også ned. Trærne hadde irritert meg lenge, nå skal de bli ved til vinteren.

 

 

En helg der vi diskuterte og delte tanker.

 

Av og til er det fint at bare en av ungene kommer, kan ha fullt fokus på akkurat den ene.

Dette gjelder så klart alle tre.

Jeg er så glad for det gode forholdet jeg har til barna.

 

Jeg hilste på en av kollegaene til ene datteren her om dagen. Syns hun var hyggelig. Det var gjensidig, viste det seg. I tillegg hadde kollegaen kommentert at hun syntes datteren min hadde en ung mor…

Jeg lo godt av den kommentaren, for akkurat det kan en nok ikke påstå.

Alt er relativt, sa datteren – og det er helt sant.

 

Men jeg skal innrømme at såpass forfengelig er jeg at at kommentaren kveilet seg søtt rundt akkurat denne forfengeligheta.

 

 

Hva gleder deg å høre?