Fra kjelleren, opp i skogen, til sofaen, dusjen og til slutt er dagen slutt. Denne spesielle dagen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvorfor denne dagen er spesiell?

Nei si det, den bare er det. Tre måneder før fødselsdagen min. 

Etter å ha vaska kopper gikk jeg ned ned for å jobbe. Uten motivasjon eller lyst. Men jeg sto tiden ut, er nok prega av det jeg er i gang med.

– Avslutning på arbeidslivet.

Etter middag rusla jeg ut, ut i den tindrende sola, den stikkende vinden og de kalde gradene. Jeg hadde virkelig ikke lyst. Men jeg nesten tvang meg opp til denne plassen jeg drømmer om bålpanne og benk. Det er en nydelig plass.

Rognbærbladen som var på tur mot sommer.

Følte jeg trappa på alt som var ujevnt og spisst. Føttene ble skitne av våt jord på turen opp og ned.

Jeg satte meg ute på terrassen og prøvde å lese en bok. Og mens jeg satt der kjente jeg den nydelige duften. Den var himmelsk. Jeg spora hvor den kom fra…

Helt ved siden av meg. I krukken bak stolen. Jeg trodde det var hvite påskeliljer da jeg kjøpte dem, men de ser ikke helt slik ut. Ikke har jeg funnet ut hva de heter heller.

På andre siden av meg sto perleblomsten og bød på seg sjøl, uten en himmelsk duft.

Det ble ikke så lenge jeg satt der, det var for kaldt. I stedet ble det en skikkelig varm dusj, føttene ble rene og jeg la meg ned for å høre en podkast.

Der sovna jeg.

Det som gjorde dagen så fantastiske er at jeg lot meg gjøre det som føltes best, bare være i meg sjøl.

Og i kveld tok jeg fram en bunke med bøker. Jeg ble overraska over å se hvor mange skrivebøker jeg hadde.

Så tok jeg opp en. Den ville jeg bruke.

Jeg ville skrive om å jobbe med å utvikle meg sjøl.

Foran i boka sto det “For utvikling».

Den boka hadde altså vært dedikert til det tidliger… og glemt. Det var en notat i den fra 21. juli 2024. Etterpå ble den altså glemt.

Nå er den tatt fram igjen og jeg føler det er en stor ting. Denne gangen skal den ikke gå i glemmeboka, men være en åpen bok.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For en fantastisk tid. Våren fosser på. Den byr-. Det grønnes. Og fuglene… Det er en sang, et sus og alt er i vente.

Men det er bra i nå’et, også. For vi er her, alltid. 

Nå er påska her. Jeg har en stille morgen.

Snart skal jeg til.

Men nå sitter jeg her.

Dveler litt ved det jeg er i.

Dagen som ruller over himmelen.

I gårkveld, eller natt, gikk jeg en tur ut på terrassen.

Fant ut at jeg ville sette ut tulipanene, det var for varm inne.

Der på himmelen flomma en elv av nordlys. Jeg ble stående med hodet bakover å se rett opp. Det var et mektig syn.

Jeg fikk levert det jeg skulle i løpet av gårdagen. En frist gjennom jobb.

Etterpå kjørte jeg til butikken, eller mer butikkene.

Så jeg hadde et maratonløp med tilbudsappen oppe. Som jeg hadde gått igjennom føråt.

Bilen ble full.

Middagen for nesten alle påskedager er planlagt.

I kveld kommer folk. 

Tidligere i uken var mor og jeg og klipte oss. Tok med mor på en kjøretur og hun blomstra.

Få våren inn gjennom bilvindu i stedet for å kikke inn i et tv-apparat.

Og så er det vår på alle plan, fra kroker og krær kommer henvendelser. Noe har våkna.

Jeg sier så klart ja til å bli bedt til Ungarn, sier til andre vi kan være venner, men skjønner mer enn jeg skjønner.

Erfaringer kan en ikke hoppe over. Dette er erfart og trenges ikke flere forsøk.

Regner ned ukene i arbeidslivet. Det er ikke mange igjen. Men ferien er enda ikke lagt. Jeg er kalt inn i en møterekke nå. Det blir vel alt.

Jeg drømte at jeg var redd for ikke å få overlevert alt jeg kan. For i drømmen hadde jeg kunnskap, det var en ny vinkling. Alle drømmer tidligere, og det har vært mange, har jeg kava og alle var misfornøyd.

En snuing i min egen holdning til meg sjøl. Antakelig.

I gårkveld satt jeg foran bokhylla og kikka på bøker. Fant fram en, den må jeg lese, tenkte jeg. Jeg las ned en side, så la jeg boka på nattbordet. Fast bestemt er jeg på å tilnærme meg lesinga igjen.

Men kjenner det er tungt, hjernen har så lite konsentrasjon for lesing. Men med øving greier jeg det nok. Var så glad i lesing. 

Jeg jorder meg, tar mine barfotturer opp i skogen.

Det er så enkelt, bare gå ut.

Og naturen er så fin.

Pus har jeg verken sett eller hørt mer om.

– Ørn, sa sønnen, som har et navn som betyr akkurat ørn.

Han ville ikke tenke mer på det, gå videre. Bli overraska om han tok feil.

Kjente noe slukna i meg også.

Inn i mellom lytter jeg, roper jeg, ser… men ingen pus er der.

Men alt er slik det er.

Alt er også slik det skal være, ingen vits å tenke annerledes.

Mitt nåtids-prosjekt fungerer ganske greit. Jeg greier å være mye mer i nåtida. Det fører til at jeg har mindre å meddele.

Jeg lytter til podkaster og får næring. Er så spennende alt en kan åpne opp og skjønne. Samtidig er det fryktelig mye å lære, så får prøve det beste jeg kan.

En ting jeg har veldig mye å lære om-, utvikle meg i…, er irritasjon.

Jeg blir for lett irritert.

Irritert på andre sine valg. Det har jeg ingen ting med. For jeg kan ikke forvente noen fra andre, bare ta ansvar mine egne valg.

Dette er vanskelig.

Er du dyktig til å akseptere det andre gjør? 

♥

Vi står foran den stille uke. Jeg tok bilen og trilla over fjellet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Været er beint ut ustadig. Sola er framme, så regner det og vinden rusker også.

Jeg måtte på apoteket. Tok meg en tur innom en matbutikk også. Plutselig ringer telefonen, den ligger i handlevogna.

– Har du vært på Extra i dag, spør stemmen.  

Jeg svarer at jeg fortsatt er her.

Hvilken reol er jeg attmed er neste spørsmål. Det viste seg at kortholder med alt hadde falt ut. En kunde hadde funnet den og levert den i kassa.

Det gjorde ikke dagens følelse av forvirring bedre.

Jeg fant ingen ting.

Gikk på kryss og tvers i butikken, fram og tilbake. Varene jeg tenkte å handle inn så jeg ikke.

Så var en lettere forvirra person. Tenkte med nedom en annen butikk, men det fikk være. Dette holdt for meg i dag. 

På tur hjem stoppa jeg på fjellovergangen, så klokka straks ble 11.11. Parkerte for å meditere.

Foreslo for søstrene mine at vi kunne ta med oss mor ut for å spise i dag. Den ene søsteren hadde ikke råd og den andre svarte ikke. Men godt bare å kjøre hjem og ha en stille dag.

I går fikk jeg endelig bestilt frisørtime til mor og meg.

Mor var glad for å høre det.

Det er ikke bare på butikken jeg føler meg forvirra. Jeg føler meg forvirra om dagen.

Det humper og bumper. En vet ikke om det går rett opp eller rett ned. Om det er komfyren som viser tegn på å takke for seg, eller at fra å syns dårlig til å bli eksponert. Føler at at jeg ikke vet hva som blir det neste. Som om tida er i uforutsigbar. At den urolige situasjonen i verden har flyttet innom mine vegger. Som jeg befinner meg i en malstrøm. Jeg vet ikke om det går hit eller dit. Om jeg lander mykt eller hardt.

Føler du at det i perioder skjer masse, både på godt og vondt, uten at du løfter finger, uten å ha noen påvirkning?

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dagen blir ikke slik som tenkt. Og det er helt greit. Slikt skjer inn i mellom. både ofte og skjeldent.

Oppdaget det for et par dager siden.

På Yr.

Været.

Vinden.

Enda en gang blåser det opp. Blåser slik at en blir redd for vegger og tak.

Nå begynner dette med taket og slikt, å nærme seg utbedring. En vilt, god tanke.

Men altså enda en vindfull dag i vente.

Jeg skulle egentlig ut til museet, både avtaler og møte. Men sannsynlig er vinden en av årsakene til at møtet er avlyst. Avtalen får også utsettes. Museet ligger ut mot havet, så det får ikke besøk i dag.

Og jeg rømmer mitt hus, er tanken.

Vel er det mindre vind der mor bor, men jeg tar med meg laptop og arbeidsoppgaver dit. Om strømmen går, så er jeg der.

Ser at vindkasta her er meldt opp i 27 m/s i kasta. Det er fra full- til sterk storm i kasta.

Nå er det allerede opp i liten storm i kasta.

Ellers er det liten kuling nå og vil stige til at den er stiv.

Dette var alt fra metrologiske institutt i dag.

Nå er det lunka vann som skal ned innvendig, tenker å ta en liten trening og så dusj, det utvendig. Da vil jeg være klar til å sette meg i bilen.

I går hadde jeg en spesiell dag. Egentlig sliter jeg ikke kjempemye med irritasjon, noe dukker opp inn i mellom.

Men i går, det var ubehagelig. Nesten som det stakk over hele kroppen. Livet var liksom ganske langt unna en flow-modus.

Jeg hadde satt en brøddeig, en veldig grov en jeg bruker å bake. Gjorde alt etter slik det skulle gjøres. Oppdaga plutselig at oppskrifta var misvisende. Oppdage det etter alle år. Fikk oppskrifta i 2015. 

Til slutt sto brøda likevel i ovnen. Da jeg tok brøda ut var de råe i bunnen. Jeg satte de inn og satte på varmluft. Så på en måte ble de stekt, men…

Er ovnen «out of order»?

Akkurat det er upassende i så fall. Men opplevde at automatsikringa slo seg ut for ovnen, for en stund tilbake. Da jeg pussa opp kjøkkenet i 2014 ble innventar handla fra Ikea. Oppvaskmaskina stoppa å fungere da den var litt over 5 år. Kjøleskapet har vært usikkert, men det er greit nå. Lysskinner over kjøkkenbenken slutta å virke.

Altså, det er veldig ugreit.

Burde kanskje ha kontakta elektriker først, har også lys som pulserer.

Hadde måling av spenning for mange år siden uten det var funnet noe som tilsa dette. 

Det er så mye.

Ute grønnes det.

Inne har jeg hatt noen økter i å rydde og renske i gamle ukeblad. Arva noen Familien fra mor, så nå er jeg omtrentlig ferdig med dette.

Har begynt å sette meg om en liste av oppgaver som skal utføres privat, slik jeg gjør på jobb.

Jeg har 16 uker igjen på jobb, av de er 7 uker ferie. Altså 9 uker jobb igjen.

Det er ikke bare ute det blåser, det er «vind» i livet mitt også. Det er alltid så mye som skal gjøres på alle hold.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag tenner jeg i ovnen, sola forsvant inn i grått, tåkete og rått vær. Den fine dagen som bada i sol ble kort.

Nå er det en lunsjpause, kanskje er dagen til og med slutt.

Får se.

Ingen flere avtaler. Tenkte jeg skulle ta meg en tur i fjøset for å se etter leker jeg mener skal ligge der. Utstillinga i sommer, den arbeides framover. Hadde planleggingsmøte i dag.

Plutselig har det gått dager forbi i mi tidsreise. 

Fredags ettermiddag satte vi oss i bilen. Yngste og jeg.

Vi skulle til Trondheim på konsert. Kjæresten til henne som satt på, spilte i bandet, et nystarta ett.

BRÅK.

Og jeg ville gjerne få med meg dette, sjøl om jeg egentlig er langt utenfor målgruppen. 

Vi kom fram til mellomste og hennes kjære, der vi spiste pizza. Tok så buss ned til Sukkerhuset, en plass for studenter.

Ganske tomt lokale da vi kom. Gjengen som skulle spille satt ute i lokalet.

Kom og hilste.

– Er det du som er svigermor, får jeg spørsmål om.

Sier jeg er i alle fall mor til yngste. De har vært sammen i mange år, kanskje en blir svigers da…

Hyggelige gutter.

Så er det i gang.

Det kommer flere folk til og stemninga er høy. Det er trøkk i gjengen.  

Faren til yngste kom også. Vi gamliser fant oss en sofa inntil en vegg.

Helt ideelt.

Så da oppdaga jeg sofa-dansen, det gikk veldig fint å sitte og danse i en sofa.

Da konserten var ferdige var også jeg for så vidt det. Det var helt riktig å finne veien tilbake, om ikke helt hjem som i hjem, men hjem i Trondheim.

Konsertlokale lå nesten på Ila.

– Gå over Gamle bybro, var det noen som sa.

Jeg gikk i feil retning og fikk meg en omvei.

Så gjennom midtbyen.

Over broa til Møllenberg.

Opp bakken der sykkelheisen Trampe ligger, en svært bratt gate. Midtveis puster og peser jeg verre enn en hval. Bakenfor meg kommer en fyr, passerer og forsvinner opp bakken…

Ikke alle som greier denne bakken slik.

Vel oppe ser jeg Festningen, men skal liksom ikke dit, så tar til venstre. Da får jeg se Solsiden ligger nedenfor meg, og dit skal jeg i alle fall ikke. Går meg fast i et sperra fortau, men klatrer over.

Det slår meg likevel at jeg kanskje begynner å bli for gammel til slikt.

Men jeg kom meg hjem, heldigvis før noen av de andre. Men de kom faktisk ikke så lenge etterpå.

Og senga ble oppredd.

Lørdagen gikk rolig, slow stemning.

– Kan jeg bruke dette bildet, spurte jeg.

Syntes de var så søte.

Mellomste og jeg hadde en rytmeseksjon før besøket var over. Og tid går fort i godt selskap.

Jeg satte meg i bilen da ettermiddagen var et faktum. Var innom for handling på Orkanger. 

Neste dag måtte jeg ta et besøk hos mor. 

I går starta dagen med jobbing. Så får jeg en telefon fra en dame på sentrum. Hun mater katter og hadde sett en svart og hvit katt som ligna på den jeg hadde på bildet, en hun ikke hadde sett før. Vi syntes det var rart om den var kommet dit, for det er omtrentlig 2 mil fra meg til sentrumen.

Senere er jeg i området, tar en runde men ser ingen ting.

Lillesøster feira dagen sin og bor der katta hadde blitt sett. Vi var en liten gjeng som var å feira henne.

Så nå har hun også runda de 60. 

Dager og år, som går og går.

Snart er det påske.

Kommer pus?

Noen av dagene får jeg besøk av tobeinte i alle fall.

Og uansett, slik- eller slik, så må dagene nytes.

Liker du å dra på konsert?

♥

Det er lenge siden jeg har deltatt i disse helgeutfordringene. I dag tar jeg tiden til bruk for å være med.

S er en hvilslende lyd. Den er forma som en orm.

Både skjønnehet og sex begynner med bokstaven.

Sint og sur også.

Sannhet og surdeig.

Men S’n min skal være for dette fantastiske vi venter på; SOMMER. 

Det er Utifriluft som oppfordrer til å dele bokstaven S.

♥

Dagen  sjenket sol fra blå himmel. I dag må jeg ut, var tanken.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men jeg skulle ned på kontoret, mandagsmøte og jobb.

Trulsemann ville ut, så han fra vinduet der han satt på kanten av plenen. Jeg gikk igang med oppgavene. Til lunsj meldte jeg meg ut og gikk opp. Laga meg sitronvann og bananpannekake. Mens dette ble ferdig tok jeg den tenkte turen ut.

Fra morgenen var det rim på bakken og en glassbolle hadde en lett isa oveflate enda.

Jeg ville likevel gå barføtt. Det skal være så bra for systemet.

Jeg traska opp i skogen og det var godt for føttene å finne mose sola skein på. For det var kaldt.

Her hadde det vart linjerydding, dette kan være fint til ved.

Og her burde det stå en benk og en bålpanne. Dette er et veldig lunt område.

Forskjellig moser å trø på.

Bjørka hadde begynt å få grønne knupper.

Nede igjen begynte hyllen og brette ut bladene.

Det blomstra lett også, noen krokus og snølklokker.

Jeg hadde også satt ut litt blomster.

Trulsepus var ikke å se. Trodde han ville komme etter meg på turen. Jeg ropte på han gjennom dagen, uten resultat.

Da jeg avslutta jobben for i dag tok jeg meg på ny en tur opp i skogen. Denne gangen med støvler. Det hadde skya over. Var framom fjøset, ropa. Ikke noe svar.

Og slik har jeg fortsatt.

Ropt og ropt.

Det ble mørkt.

Syntes jeg hørte noe som kunne minne om mjau i det fjerne, men det ble stille. Han er fem og en halv månde og alltid holdt seg til huset. Veldig avhengig av folk. Men jeg må bare ha trua på at han vil dukke opp. Dette ble ikke noen morsom dag,

Håper Truls dukker opp.

Helst før jeg legger meg.

♥

Ute skifter det mellom glitter og grått. Jeg har ikke så mange ord å dele.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så langt kom jeg i går. Bare som et bevis på at orda ikke renner ut.

I dag er det søndag. Det glitrer ikke, i alle fall ikke foreløpig. Det er grått.

Jeg la meg senere i gårkveld enn tenkt, men det var så alt for godt å sitte der jeg satt. Da det bikka midnatt fikk jeg gått i gang med å finne nattesøvnen. Og jeg er blitt nesten som en klokke, for da sov jeg etter gammel tid og sto opp en time senere. Trulsepus syntes det var alt for lenge, han hadde prøvd å mjaua meg opp.

– Jeg er så sliten, sier jeg.

– Det er bare noe du tror, sier sønnen. 

Jeg blir fornærma, såra, jeg kjenner da hva jeg sjøl er. Jeg vil da ikke være så sliten, ha alle vondtene i kroppen. Har lyst til å dra en lengre avhandling om hvordan alt har vært og er, rygg, prolapser, behandlinger, diagnoser. 

Gjør det ikke, men skal, tenker jeg.

Dette var forrige helg.

Jeg «leser»  videre, lydbøker og podkaster.

Tankene dine blir virkeligheten din, sies det fra mange hold av det jeg syns er interessant å høre på.

I gårkveld fant jeg en affirmasjon. En som en kan gjenta hver morgen.

Den må jeg teste:

«Jeg våkner opp og kjenner energi og inspirasjon, dagen i dag i dag er en frisk start med endeløse muligheter, mitt sinn er klart, mitt hjerte er åpent og det jeg tiltrekker meg er rikelig».

TikTok: Higher Consciousness

Alt må testes.

Ikke riktig alt da…

Men kan jeg lage nye baner i hjernen og mer overskudd, er jeg absolutt med på å prøve det.

Det er godt med en helg i ro. Skal en tur til mor siden i dag.

Sønnen er på tur, han sendte en snapp med spørsmål om hvor jeg trodde han var?

Jeg så at han kjørte på andre sida av fjorden for den øya mor bor på. Han og en kamerat var på tur sørover i fylket.

– Kanskje du kan ta den veien som er litt lengre og kommer innom på returen, spør jeg.

– Kan jeg kanskje kjøre meg en tur, spør en annen.

Jeg syns det er godt å ha denne helga for meg sjøl og sier nei.

– Jeg skal prøve å se om jeg kan bytte vakter, sier yngste.

Søskenbarnet skal kjøre oppover landet uka som kommer, yngste tenker på om hun har lyst til å bli med. Samboeren skal opp til Trondheim og gruppa han spiller i skal ha konsert neste helg. Hun har lyst til å bli med å høre hun også. Litt slik Raga rockers.

Det er snart påske, da kommer hun oppover også. Er så mye hun vil rekke over.

Alle kommer hit noen dager i påska, mellomste spurte om å ta med datter til ett av søskenbarna mine. Jeg sier så klart ja, hun ble morløs som 19 år. En veldig fin jente som sto alt for tidlig alene i livet.

Mange samtaler gjennom en uke, dette var noen av dem.

Livet-.

Livet som kommer oss i møte.

Jeg drikke lunka vann.

Har lagt en uke bak med mye å glede seg over. 

Det mest fantastiske var et møte som starta med sammenbitte kjaker og endte med god stemning og latter. Jeg var med som brobygger og håpa jeg måtte bli et godt verktøy. Og alle evna å åpne opp. Det er jeg veldig takknemmelig for.

Søndagen som er en time kortere er godt i gang. Batteriet til fotoapperatet står på lading. Jeg har lyst ut og dokumenter våren.

Jeg kjenner på liver som kommer meg i møte.

♥

–

Noen ganger er i grunn m-a-n-g-e ganger. Livet setter fart og framtida blir fortid. I kveld er føttene slengt opp i sofaen.

Og det er utrolig godt. Middag er spist og kvelden får bare omslutte dagen. Og akkurat det har den allerde gjort.

Vi er på tur gjennom en ny uke. Helga har passert.

Helga mi var fin.

På fredag stoppa bussen og et utvalg av gjengen gikk av. Koselig når en- eller alle kommer. Denne gangen var det eldste og mellomste med samboeren. Alle hadde stor glede av å møte pus igjen. Han fikk virkelig aktivert seg, noen ville leke med han gjennom alle disse dagene. Lørdag fikk han blitt med til mor. Mor stråla over alle som kom inn gjennom dørene. Og ikke minst over Trulsepus. 

Helga hadde et fantastisk vær, nesten som sommeren var kommet i mars. Vi var mye ute. Søndag gikk turen opp til setra.

Veien innover var snøfrie, men skikkelig gele. Sola greidde ikke helt og trille over fjellet.

Det ga et spesielt lys.

Naturen kom helt i relieff. 

Vannet under broa glitra.

Tre av oss hoppa av på tur ned igjen. Vi skulle gå gjennom skogen og samtidlig stikke oppom brønnen. Der måtte det jobbes litt. Brønnen var ikke full og masse steiner og sand lå over silen i elva. Mellomste sa at hun var glad for at hun ikke visste hvor mye vi måtte gå. Og det føltes langt, men det var overraskende få skritt.

Gjengen reiste hjem på søndagskveld.

På mandag var både pus og jeg slått ut. Jeg jobba noen timer, men hadde fryktelig lett for å sovne viste det seg. for etter lunsj kom jeg meg ikke ned igjen, jeg sov. Det hadde Truls også.

I dag har det vært museum og fikk besøk og overlevert tekstilene som jeg skrev om her.

Litt travel den uka her, men jeg har hatt ferie, så det må gå.

Det fine været forsvant, det har regna og vært skikkelig grått både i dag og i går.

I morgen skal jeg ikke jobbe, men være med i et møte som støtte. Må nok forberede meg, men tar det i morgen. 

I kveld skal jeg bare nyte i stort monn.

♥

Så er vi kommet fram til torsdag. En dag igjen av ferieuka. Straks bare helga igjen.

Blir spennende på mandag, om hvordan energien vil virke etter en uke fri. Jeg har sovet masse den uka her, men heldigvis har søvnbehovet roet seg de siste dagene.

Til helga blir vi kanskje en liten gjeng i huset. Og eldstemann ønsket å ta med seg en kamerat. Jeg sa at det var greit om han venta litt. Han ble nok lei seg og jeg hater jeg ikke har den kapasiteteten jeg ønsker. Og det er nok vanskelig å forstå at det å støvsuge golvteppet på stua er nesten mer enn hva jeg greier. Og ja, det er vilt.

Det er så mye snakk om manifestasjon, jeg må gjøre et forsøk på å manifestere energi. Men da må jeg ut i naturen. Prøve å gå barfot, kanskje…

I ettermiddag tok jeg med meg Truls og så kjørte vi til mor. Truls er ikke glad i bilkjøring.  Han ble syk og kasta opp.

Men mor var overlykkelig over at han var med.

Da mellomste søsteren min ringte og fortalte om barnebarna, mors oldebarn, ville mor heller snakke om Truls.

Da jeg kom så mor ut som et takras, hun hadde blitt dusja i går og håret lå klistra til hodet. Noen er veldig flinke og krøller opp håret, i går var det tydeligvis noen som tok det lettvindt.

Jeg fant fram hårrullene og fikk løftet håret opp.

Mor har vært av de som har vært veldig forfengelig, så det er trist å se hva som forandrer seg med alderen.

Her et bilde av henne og far slik omtrentlig miden av 70-tallet.

Men det er vel slik tida er.

Vi eldes.

Tilsynelatende.

Da vi kom hjem sovna Truls som en dupp. Tv’n har hatt frikveld. Men nå er det på tide å gå inn i natta.

Fin og god dag i morgen til deg som har vært innom bloggen min.

♥