I kveld er eg ikkje til meir. Eg kom meg heim………eg kom meg på land. Eg trur eg somnar på stranda eller i stolen……men eg kom fram.
Når du sit på legekontoret ei veke før du skal føler du deg idiotisk. Når du leitar etter eit ark i ein perm utan å finne det berre for å oppdaga at det var i permen da blir ein oppgjeve. Når folk vert sint på deg for noko andre har gjort da er det berre å dra pusten roleg inn og slepper den fri……
Når ingen forstår da er det på tide ein forstår seg sjølv.
“Nei” sa eg. Det var dugnad. Eg klarte det, men lett var det ikkje.
“Korleis går det?”
Eg fekk telefon frå Muritunet.
“Det går ikkje så bra”, sa eg medan telefonane kima i rundt meg.
Ja da, eg veit det. Eg er på ville villa veger.
“Vi vil gje deg ein støttekontakt”……….nei det var ikkje det dei sa, men det eg høyrde. Eg var i eit møte som heiter dialogmøte.
Nei, nei, nei hadde eg lyst til å seia. Eg vil klara meg sjølv.
Men eg vil bli bra, derfor sa eg ja. Må berre arbeida med hovudet mitt en del først. Det vart søkt til i september, så eg har mykje tid på å visa for meg sjølv at eg klarar det sjølv. Trena og få opp forma!
Men i kveld er eg alt for trøyt, for eg vil så mykje, prøver så hardt og blir sliten, blir irritert på meg sjølv for eg ikkje klarar det eg vil.
Fordi det er så lett og taka det same mønsteret som før. Når det vert for mykje gløymer eg meg sjølv, gløymer det som er bra.
No er det helg. Smaken av ordet er fantastisk. Eg skal berre litt i helga, berre litt………..men kanskje må eg noko i morgon også………..men det vil eg ikkje tenkje på no.
For no er det helg.