Fredagen er godt i gong. Med hybelkaninar i krærne, men likevel ei kjensle av kontroll.
Eg vakna forbausande tidleg. Den store kongroa i taket var gått i skjul. Trur den har krabba inn gjennom det opne vindauga på badet, og at den eigentlege heimen hennar er skogen.
Det lukta stramt av skoa som låg til tørk, på baderomsgolvet, etter ein tur for å sjå om det var vatn i brønnane i regnet. Vi har dårleg med vatn og dårleg vatn, så vi har starta ei vaktordning framover.
Eg har starta å kjøpe vatn.
Men det var for tidleg. – Å stå opp. Eg hadde lånt meg ei bok på biblioteket om baking. Om å baka brød med mindre gjær og lengre heving. Derfor var det seint før eg la meg for eg starta å baka for seint.
Så eg la meg igjen.
Da eg vakna eit par timar seinare var dagen godt i gong og klokka viste halv ti. Vekta viste to kilo minus på ei veke.
Det er for mykje på for kort tid.
Eg er i gong med å motvirke alle plagar med nebb og klør.
Maten min er prega av det eg les og å ville få ein friskare kropp. Så frukosten min inneheldt ein reinsande juice og rundstykka med mindre gjær. Begge deler smakar kjempegodt.
Eg er i gong og det er bra og eg er glad.
I kveld kjem mellomste og eldste heim. Eg har ein ciabattabrød-deig til heving. Med lite gjær. Vi må kosa oss. Har sett på oppskrifter av sunt snacks. Men innser at eg rekk ikkje så mykje i timane eg har til bruk. Kampen mot kaninane må takast først. -Hybelkaninane.
Det regnar, så planane om måling i helga står i fare for å regna vekk ser eg. Men ikkje noko er gale utan at det er bra for noko. Det blir vatten i brønnane som vil seia vatten i kranane. Og da får ein dusja, som er bra for velværet og hygiena. Men drikkevatnet fortset eg å kjøpa. Enn så lenge.
Dette er siste feriedagen min. Og eg må ta med meg det eg har starta på inn i framtida. For framtida.