Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vet dere…? Det er helg. Det er faktisk akkurat det.

Det er fantastisk godt.

Det er godt å være hjemme også.

Og så er det ikke helt godt…

I går pakka jeg en bag. Tok ikke sjansen på å våkne her i dag tidlig bare for å oppdage at vannet ikke var kommet.

Mor syntes det var veldig greit at jeg kom til henne og jeg dusja før jeg dro på jobb i går ettermiddag.

Og jeg dusja før jobb i dag tidlig.

⊗

Så langt kom jeg i går da jeg skulle fortelle om hvordan ståa var.

Om vannet som var borte og andre ting som ikke gikk veien. Slik som å laste opp bilder.

Det var som alt skar seg på alle hold.

Men her er bildene som jeg tenkte å legge ut fra turen opp til brønnen HER.

Skal opp den bakerste bakken og inn i skogen.

Her skal jeg opp, denne bakken er fryktelig bratt syns jeg.

Så er jeg endelig framme ved elva.

Det sildrer litt vann under isen.

Mens jeg styrer med slangen mørkner det.

Og til slutt var mørket for mørkt, for å si det slik.

Nå fikk jeg lasta bildene opp etter en del rigging på mac’en.

For jeg fikk rett og slett ikke til å laste bilder verken slik eller sånn. Så nå har det vært oppdateringer av program…og så, voalá!

Men tilbake til i går kveld.

Hjemme etter et døgn borte.

Overnatting hos mor og så var det møter i Kristiansund.

Spent og bekymra går jeg inn i huset og det første jeg sjekker ut er vannet.

Det er noen dråper i leiligheta nede, men det opphører.

Oppe er det ikke en dråpe.

Bare døde kraner.

Det er rart dette, hvordan ting påvirker hverandre.

Hvordan jeg føler meg…

For å si det mildt føler jeg meg helt elendig. Sjøl om dagen har vært grei, samler det seg nå, alt som ikke er så på stell, alt som ikke fungerer.

Jeg føler meg til de grader mislykka og håpløs, ingen liker meg…,

jeg er rar…,

kanskje er jeg helt på bærtur med alt og helt unormal-.

Jeg orker ikke lage meg middag, orker bare å sitte i en stol og være helt utslått.

Nå må jeg ile til her med en kommentar, slik at dere ikke føler dere må til å løfte meg på noe vis…, jeg vet jeg trenger søvn og at dette er summen av for mye for meg og min måte å reagere på.

Det er nesten håpløst å virke nok til å få lagt seg. Men til slutt kan jeg breie over meg dyna. Og akkurat da føler jeg meg i  h i m m e l e n.

I morges våkner jeg med en tung sky over meg, jeg spekulerer på hva jeg må gjøre for å få bort luftbobler i rørene, regner det er de som stenger vannet.

Samtidig spekulerer jeg på om vannet som står å stanger mot lufta kan fryse.

Med tunge steg går jeg ut på badet.

Skyver kranen opp…

Og da...

Det brummer og bobler…og ut kommer en sprut av brunt vann.

Det bobler i lufta som kommer ut av kranen…jeg setter opp alle kranene.

De bobler og usikre vannstråler støtes ut, før de liksom danser ut, svinger seg gjennom lufta.

DET ER VANN I KRANENE!

Det er nesten så tørke er verdt den euforien som skyller over meg.

Jeg er i stand til alt.

Alt er greit.

At jeg ikke har kontor fra nyåret, pytt, pytt…

At jeg begynner å bli så forbaska voksen, pytt, hva har det å si, jeg er da ung…

Taket tenker jeg ikke på en gang.

Og jeg vil vaske, jeg vil vaske ALT.

Dagen er ny og dagen er god.

Nå har jeg landa litt.

Tatt ned adventssakene fra mørkeloftet.

Jeg vasker klær og har vaska kopper.

– Kommer du innom, sier mor.

– Nei, svarer jeg, ikke i dag.

Ute er det fantastiske himler og jeg skulle gjerne vært over alt, ute, inne, vaska, blogga, vært på julemesse…

Men jeg har vann.

Og det er lørdag.

Trenger man noe mer da?

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En liten tur innom. Egentlig er det ikke tid verken til å skrive, svare eller kommentere.

Akkurat nå vet jeg ikke om jeg skal stå på høyre- eller venstre ben.

Litt kaos rundt meg.

Det er vatn og det er jobb med sine avtaler.

I går ble en flying, først hente mor å få henne til tannlegen. Tilbake til sentrum å få sendt et dokument. Så hjem for å skifte klær, da hadde sola gått ned.

Det betydde at det ville begynne å mørkne snart.

Oppover bakker og inn i skogen.

Er aldri sikker på hvor jeg skal gå, hvor brønnen ligger…

Det var frosne partier og tuer. Akkurat som jeg ikke får løfta beina mine høyt nok opp, så hadde noen snubletrinn.

Jeg fant fram og der så jeg fort det ikke var rart at vi ikke fikk vann. Elva hadde frosset og slangen stakk opp uten tilgang til vannet. Jeg bala, holdt på å falle nedover den isete elva og fikk skikkelig strekk i brystet.

Jeg er ikke laga til slikt lengre.

Bare å få seg ned på en stein er et arbeide, for ikke snakke om å bryte seg opp igjen.

Jeg fikk brutt opp is, stukket slangen ned og prøvde å feste den der nede så godt som mulig. Men så det var lite «sug» i slangen. Ned til brønnen igjen, hold på med dette i flere timer, men mye av slangen var nok fylt av is. Og den er ikke kort, det er noen meter med slange.

Til slutt hadde det blitt så mørkt at jeg måtte komme meg ned. Hadde ikke lyst til å gjøre noe som førte til ulykke.

Nede igjen var jeg bare helt oppbrukt, virkelig. Og kroppen kom seg ikke, den var bare vond. Sovna i stolen temmelig raskt, sjøl om jeg frøs. Orka ikke skifte klær, var helt kaputt.

Senere drog en delegasjon opp, de skifta slange og fikk vannet til å renne opp i brønnen.

Fikk sendt en video av VANN som RANT ned i brønnen, for den var tom.

Vi må oppover å se på dette i helga, får den opprinnelige kranen til å fungere.

Men er det vann hos meg.

NEI!

Ikke oppee, men det renner litt i leiligheten nede. Det er bare varmt, det kalde vannet er også varmt.

Forstår ingen ting.

Tenkte jeg skulle kunne dusje der, men ikke nok trøkk.

Men jeg har trøkk på tida mi, ser jeg må fortsette denne historien om vann – for nå fyker jeg videre inn i framtida.

Og det jeg må.

♥

Også denne dagen skyndte seg forbi, som den prøvde å bli usynlig, som den sa: «jeg eksisterer ikke».

Jeg sto opp i helt kurant tid og var fra starten av dagen på glid.

Jeg trodde på den.

For jeg var i gang med flere ting som jeg nå ikke husker…

Plutselig begynte det å mørkne, slik det gjør om dagen.

Fant ut at jeg skulle henge ut klær på snora, for det er meldt opphald i mange dager.

I kveld er jeg redd for at det oppholdsværet som har vart lenge er grunnen til at det ikke kom vann ut av kranen.

Nå skal det sies det er lenge siden det har skjedd, men kjedelig er det likevel.

Ikke kan jeg legge opp i skogen i morgen tidlig, for da har jeg en transportetappe.

Mor og tannlege.

Jeg tenkte å lage middag til henne samtidig, altså etter tannlegen.

Men det er to ting jeg må få gjort i morgen, det ene er innlevering på jobb som jeg ikke ble ferdig med. Det andre er vannet jeg må sjekke før mørket dekker naturen til igjen.

Følte ikke dette med vannet var nødvendig nå.

Det er det vel aldri.

Men fra morgenen var jeg ved godt mot, fikk tatt masse telefoner, nå husker jeg det, både om føtter, hår, hjemmetjenesten og levert inn en extrakupong.

Men vant jeg…nei, det gjorde jeg overhodet ikke.

Da jeg skulle følge med på tv’n fikk jeg feilmelding på den også, den virka ikke.

Akk, ja…

Dette livet…var det som en pust i sivet noen sa det var…

Tror jeg bare legger meg, vel vitende om en vannløs morgen i vente.

Og så spekulerer jeg på om dagen gikk stille eller om den var mer bråkete…

­♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så er det helg og jeg er kommet hjem. Og så er helga over. Atter en gang.

I dag og i går har temperaturen vist de blå talla.

Både minus en og minus to, og det kjentes.

På fredag var jeg framom verkstedet, fikk på vinterhjula.

De holder heldigvis en sesong til.

Sommerdekka er klar til å skiftes ut til våren, fikk jeg beskjed om.

Alle fire.

Det ble også orden på lysa, kjempedyre – sannsynlig er de gullforgylt.

Men kjempegodt med lys i mørket. Og dekk som passer minusføre.

I gårkveld var det uansett partier med glatte tendenser.

Etter dekkskiftet var tanken å ta helg, men den gang ei. Måtte ned på kontoret å avslutte et par ting.

Hadde lovet mor besøk etterpå.

Bestemmer meg på tur dit for å overnatte. For jeg hadde fått beskjed om at Air Fry’en var klar til henting – meeeen den lå på en butikk utenfor min radius.

Spurte mor om hun ville være med på kjøreturen neste dag. Og hun syntes så klart at det ville hun absolutt. Dermed fikk vi en pratekveld, klokka var faktisk passert midnatt godt og vel da lysa ble slukka.

Vi våkna til en vakker dag. Men det var noe spesiell aktivitet nede på sjøen.

Først trodde vi redningsskøyta hadde overnatta, men så la den seg ut på sjøen og styra med propellene, en mye mindre spesiell båt kjører helt opp i landet på andre sida og dreiv på med ett eller annet. Samtidig kom også et helikopter, det passerte ganske høyt oppe på himmelen.

Vi trodde det må ha skjedd noe, men fant ingenting på nett.

Etter hvert roet aktivitetene seg og det ble stille igjen.

Så sannsynlig måtte det være en øvelse.

Heldigvis.

Ekkelt når du tror noe har skjedd.

Vi la etter hvert på tur ut i den vakre dagen. Og mor syntes det var så godt å se all naturen som passerte bilvinduene.

Jeg fikk henta pakken, den var STOR.

Vi kjørte videre inn til Kyrksæterøra, gjorde noen ærend. Etterpå ble det lunsj på Kafe Koselig.

Uansett var mørket på tur på tur tilbake. Kjørte mor hjem før jeg returnerte.

Det ble nok senere enn jeg hadde tenkt.

Endelig hjemme…

Hjem, kjære hjem og stolen til å sovne i.

Jeg la meg før midnatt og sov en natt med mange drømmer om både døde og levende.

Vil nok ikke påstå at dagen i dag er til å skryte av.

Men jeg fikk inn litt ved, henta søppeldunkene som hadde stått nede ved veien og lagt bildekka på plass.

Ellers har jeg nesten ikke orka å lese bruksanvisninga til Airfry’en, den var på engelsk. Tror faktisk den skal få navnet Ary -.

Men til slutt var Ary klar til å testes.

Kan skrive mer om den siden.

Så dette har vært helga si…

Den gikk bare slik enkelt over.

Har du hatt en fin helg?

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så er uka i gang. Jeg føler meg litt skrapa, men står på beina.

Tilsynelatende litt småsutrete.

Men tror ikke jeg egentlig er det.

Bare følelsen av at en gaffel har skrapa i sjela mi. Det kommer både av slitenhet og nok hele situasjonen.

Bestemte meg for at hver dag skal jeg ta med meg noe å kaste fra kontoret. I dag gikk en pappkasse og to gamle kataloger.

Akkurat dette føles befriende.

Å kaste-.

Folk kommenterer at kontoret mitt er rotete.

Og det stemmer helt på en prikk.

Jeg bryr meg ikke om å si noe om alle oppgavene og den minimale tida jeg har hatt til å utføre dem.

For så klart har det gått bedre om jeg ikke var så sliten i mange av åra.

Nå har jeg fire uker i hovedsak, for å få pakket sammen.

Og det må gå.

Jeg måtte ta noen grundige utpust i bilen, etterpå.

Med lyd.

På onsdag er det møte, den ene veien tar 2,5 time å kjøre.

Jeg må ut av huset klokka sju om morgenen, og det er det mange som må. Men skal jeg ha mine to timer må jeg opp klokka fem, det blir i tidligste laget å stå opp.

Heldigvis blir det antakelig ikke noe av møtet på fredag, så da bestilte jeg hjulskift.

Begynner vel også å bli på tide.

La også inn skifte av en lyspære og en titt på der bilen fikk en ripe.

Håper hjula holder en sesong til.

Etter jobb dro jeg inn til mor, hadde med meg eplekaka jeg laga på lørdag. Mor snakka som en foss, godt å ha noen å snakke med for henne.

Jeg fikk ordna med noen regninger og vi snakka om jula.

Ny dag og jeg vil lette litt på sløret. HER skrev jeg blant anna at jeg skulle skrive mer om det siden.

Jeg har skrevet noen ganger om at jeg skal fortelle mer senere…nå forteller jeg.

Jeg har en liten stilling som avdelingsleder på et lokalmuseum. Da jeg starta i den var jeg ansatt i regionmuseet, men så var det en direktør som mente det ville være bedre at jeg hadde alle stillingene mine i kommunen på grunn av at jeg var den eneste med liten stilling. Men at jeg skulle fortsette å være med på møter, tilstellninger og alt slik som min lille stilling tillot.

I museet hadde jeg den største prosenten av stillingene, hele 35%.

Konsolideringa som ble gjennomført på Nordmøre tidlig på totusentallet var ikke fylke og stat særlig fornøyd med resultatet av. Så for snart to år siden begynte en prosess, der eiere, ansatte og kommuner ble tatt med på en re-konsoldering. Det har vært intervju, møter og samlinger. Med mye usikkerhet og spenning hvor dette førte.

For min sin del betyr dette at jeg vil skifte arbeidsgiver og at hele stillinga mi sannsynlig blir i regionsmuseet. Det var lenge snakk om at jeg skulle fortsette å ha kontor der jeg har hatt det i drøye tretten år. Der jeg har samling av etterlatenskap av å ha jobba i masse små stillingsbrøker; kulturminner, ungdomsklubb, kulturelle spaserstokk, sekretær, ansvar for ungdomsråd, kulturskole i flere fag…husker nok ikke alt, men i senere år har jeg også jobba noen timer i bibliotek.

Snakk om å være potet.

Jeg har i perioder vært en skikkelig utbrent potet.

Men nå ser det ut at jeg altså skal jobbe hele stillinga mi med en ting, ett fagområde.

Jeg vet bare ikke hvor jeg skal holde til.

Og kontoret må tømmes på noen uker.

Alt jeg har jobbet etter blir annerledes.

Det er spennende, men samtidig er jeg usikker om jeg er «sulten» nok.

I dag har jeg fri, jeg skal om litt, når vaskemaskina er ferdig, ta på meg støvlene å gå en lang tur opp i skogen.

Jeg trenger å tømme hodet, ikke tenke på hvordan alt er.

Og så er det liksom så mye hele tida at jeg mista drømmene, jeg har alltid vært en drømmer.

Her om kvelden bestemte jeg meg å ta fram drømmer igjen, så jeg kommanderte meg til å tvangsdrømme.

Det skal jeg fortelle om en annen dag.

Hvilken drøm jeg bestemte meg for å drømme om.

Håper du har en rolig, avbalansert og vakker dag foran deg.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå er vi slik nesten midt i november. Det er lørdagskveld og i kveld tror jeg at det blir tv.

Dette skrev jeg i går, altså så langt kom jeg på et innlegg. Jeg mister konsentrasjonen mens jeg skriver.

I dag er det søndag.

Det er som jeg sklir gjennom tilværelsen.

I morgen er det tilbake. Uka med ferie er over.

Tror jeg håper på en plutselig oppvåkning, der hodet og kropp fungerer toppers.

I går kom jeg meg ut en liten tur.

Etter det ble mørkt.

Gikk bortover veien med refleksvest og lys. Kommer en bil imot. Ser han kjører så langt ut på sida at hjula er over hvitstripa. Bilen kjører veldig sakte og det er tydelig at han ikke ser meg, sannsynlig på grunn av møtende biler.

Alt gikk bra, regner med at bilføreren fikk et støkk da han skjønte at noen var på veien rett foran, det vi si, jeg hadde kommet meg ned i grøfta.

Tror mørkekjøring var noe denne mannen burde holde seg unna.

Det er mørkt om kvelden.

Fulgte sønnen ned til bussen fredagskvelden, han hadde tenkt å være lengre, men yngste og kjæresten skulle ha innflyttingsfest og han syntes han måtte dra dit. HER skrev jeg om at de hadde fått seg leilighet.

– Det er nesten trist å dra, sa han.

Og det er bedre enn om han hadde vært lei av å være her.

Vi hadde det fint.

Nå ligger framtida foran, som den alltid gjør.

Jeg har en intensjon om å leve mest mulig i nå-tid.

Men det er en del som må på plass innen rimelig kort tid. Jeg har en ferieuke til i uke 50.

Det er fire uker igjen til det.

På denne tida skal jeg ikke jobbe over tida jeg har til rådighet, som er på atten timer og tre kvarter, slik cirka i uka.

Der flere dager går bort i møter, det vil si møter med reisevei.

Samtidig skal jeg rydde kontoret mitt etter tretten år.

Gå igjennom ALT!

Og i tillegg vet jeg ikke hvor jeg er når året igjen bli nytt…

Jeg kjenner jeg spacer ut når temaet presser på. Fingrene visner og hodet slår seg av.

Jeg orker liksom ikke ta inn mer.

Eller produsere, slik som å blogge.

Eller planlegge…

Slik som jula.

Vet ikke hva jeg vil med jula i år.

Jeg er på en måte i et ingenmannsland. Og de neste ukene MÅ jeg bare fungere.

Snakka med mellomste i går, om å gjøre slikt en vil. Det er bare det at jeg vet ikke hva det er for meg lengre…

Akkurat det forskrekker meg.

Tror likevel jeg forstår.

Nå skal jeg finne fram…tror det må bli støvlene.

En tur i skogen er på sin plass.

Tankene skal ligge igjen hjemme.

For en eller annen løsning vil det bli, jeg vet den bare ikke ennå-. 

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mat og mil er fordøyd. Kvelden har inntatt stolen og jeg er mer enn fornøyd.

Muligens ble dagen for krevende.

Men begynner å føle på mer behag.

I dag våkna jeg til en dag der programmet var lagt.

På tur for å hente folk kjører jeg meg fast i ett eller annet som skjer…

Det står en bil foran meg i feltet. I motsatt felt står det ett eller annet stort som jeg ikke skjønner hva er, men noe av det er en gravemaskin.

Den driver og løfter høyballer opp i noe som kan minne om et lasteplan, men det er ingen vanlig lasteplan.

Hvor lenge skal de holde på, ser det ligger mange høyballer på marka fortsatt…

Det kommer en bil smettende forbi fra motsatte lei.

Er bilen foran kanskje parkert?

Jeg kjører fram og forbi den, det går kanskje an å passere…

Observerer at det sittet noen i bilen jeg kjørte delvis forbi, altså ikke parkert.

Vurderer om jeg skal rygge bak den igjen, men ser en ny bil har stilt seg i kø bak, der jeg sto.

Blir enig med meg sjøl om at det må gå å passere.

Kjører fram og det gikk nesten bra.

Men det kommer en liten hvinende lyd, jeg skraper bort i autovernet, får retta opp og kommer meg forbi.

Det ble en skrape.

Dette førte til forsinkelse, men da jeg skulle si i fra, var nettet nede over store deler der jeg trilla avgårde.

Men – jeg fikk plukka opp først søskenbarnet mitt som skulle til optikker, etterpå mor som skulle stramme brillene.

Heldigvis var den store doningen borte på returen, kjørte oppom for å hente eldstemann.

Så gikk ferden videre og vi rakk fint fram til den avtalte tid.

Mor fikk stramma brillene, søskenbarnet fikk tatt undersøkelsen og vi andre kjørte oss en tur mens vi venta på at den skulle bli ferdig.

For plana var klar, vi skulle vei å spise etterpå.

Vi skulle spise ball.

Potetball.

Og vi gledde oss.

For dette er godt.

Med pinnekjøtt, pølse, bacon, kålrabistappe og duppe til ballen.

Hver torsdag er det buffe med ball.

Så vi kan spise og spise.

Men det skuffende er at en blir mett for fort, en porsjon er mer en nok.

Så med kaffe og dessert etterpå er det lokk på matinntak for timer.

Både mor og søskenbarn ville spandere  på meg, fordi jeg kjørte…

Vi hadde en fin stund.

En veldig fin stund.

Før turen gikk tilbake.

Mor sa flere ganger etter hun kom hjem, at dette hadde vært en storveies dag.

Hun ville at vi skulle drikke kaffe før vi kjørte hjem.

Det var nok lurt, for på dette tidspunktet sovna jeg med åpne øyner.

For en blir sliten av å være en hjelpende ånd.

På turen hjem kom hodepinen krypende.

Hjemme dundra den rundt i hodet mitt.

Det gjør meg nesten bort i mot forskrekka denne tåleevnen min.

Men akkurat nå er det bedre.

Jeg har drukket masse vann og tatt en liten smertestillende.

Det er torsdagskveld.

I morgen er det ikke noe på programmet.

Ferien er snart over, så nå må jeg være kjempeflink de siste dagene og få til litt sanking av energi. 

♥

Tanker og handlinger en formiddag. Noen timer fri før resten.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En naken og overskya morgen.

Det henger så vidt noen gule blad på bjørkene utenfor stuevinduene.

Det henger også gardiner på snorene, det er til det ene vinduet på stua.

Skal vaske det andre settet i dag.

Sammen med vinduene, vaske dem.

Ute og inne.

Jeg har noen timer før jobb. Fikk endelig skjermene kobla på i går, men sleit med program som ikke funka. Ble fryktelig sliten av dette.

Også over at forandringene som jeg ikke har fortalt om ennå, muligens blir større enn jeg så for meg.

Slike tanker om en har nok kapasitet, dukker opp.

Det blir så grunnleggende slitsomme tanker, at med verdenssituasjonen, rentestigninger, store omkostninger på bolig, gjør det noe med tryggheta, eller kanskje evnen til å greie og se mulighetene -.

For i det meste trenger en energi og når det er den som er det svake punktet, er det en utfordring.

I dag bestilte jeg meg legetime, for å diskutere dette med legen; helsen, energien og ytelse.

Ikke sikkert det er så mye som kommer ut av det. Og timen er mange uker fram i tid, bare på den tida kan mange av brikkene lagt seg til sjøl.

Så nå er det ingen vits å tenke mer på dette.

Nå må jeg gå på vindusvasken, fikse en kake som Strikkekjerring la fram oppskrift på.

Etter biblioteket i kveld skal jeg ta den med til mor. Spurte lillesøster om hun ville bli med. Dagen i dag var mor og fars bryllupsdag. Da jeg forslo dette for mor var ikke dette noe hun hadde i tankene, men ble glad for planen min.

I morgen har jeg fri og til uka tar jeg ut den ene uka med ferie.

Og jeg har ikke fått svar på flere ting jeg har spurt om…der var jeg tilbake på jobbetemaet…det skal få ligge nå -.

Tida framover er planlagt, ferieuka mi inneholder ett møte mandagskvelden, tur til tannlege og optikker. Heldigvis er det ikke jeg som verken skal til tannlege eller optikker, men skal kjøre.

Jeg jobber etter innfall, plutselig var jeg i gang med andre ting.

Utenfor vinduene holder dagen på å bli blå.

Vaskemaskina durer på vaskerommet, renta er skrudd opp mer, sier de på nyhetene.

Har satt sammen kaken og vurderer om jeg skal lage en tomatsaus slik at vi spiser pasta før kaka.

Nå har jeg spist en skive med humus på og drukket en kopp med Matcha-te.

Vurderer om jeg skal ta en dusj og reise inn til sentrum for noen timer på kontoret først før biblioteket snart.

Vært veldig greit og bli ferdig med et par ting før ferieuka mi.

Du må ha en flott torsdag.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For sliten til å skrive ingress.

Mørkt og høst.

Siste dagen i oktober er dandert til knask eller knep.

Her en det nok ingen som kommer for å ringe på døra, ringeklokka virker ikke.

Ungene har i mange år vært bedt sammen til noe som blir kalt «Hallo venn».

Så liten sjanse at noen finner veien til til mi dør i mørket.

Men jeg fant veien hjem.

Etter en dag på jobb og et besøk hos mor.

Trist å oppleve at enda er jeg sliten etter dagene før helga.

Hodet mitt var bare slitent.

Tåler veldig lite før det krysser seg.

Føler meg uelegant.

Mor hadde tv’n på, høyt.

Det føltes uholdbart.

Hun skrudde ned, men likte ikke at jeg ga uttrykk for at apparatet sto på.

Hun mente hun var så vant til å være aleine at hun ikke slo av sjøl om det var folk på besøk.

Jeg blir bare mer sliten når jeg allerede er sliten.

I natt skal jeg sove godt og lenge, er plana.

Og så våkne frisk og rask i morgen.

Det er også en plana.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Skal jeg skrive eller kommentere her i kveld, eller skal jeg pakke.

Sent hjem er det veldig godt og synke ned i godstolen, bare synke og la tiden gååå…uten en tanke.

Forbruke en masse tid her, lese alle jeg bruker å lese og kommentere – helst alle.

Eller skal jeg skrive?

Sannsynlig kan jeg ikke bruke særlig tid her før på fredagskvelden.

Eller kanskje…

Men egentlig har jeg ikke tid.

Tid.

Tid..

Tid…

Tid…

Times…

Jeg likte Prince.

Men altså, jeg må pakke.

Noen dager på farten.

Jeg har vegring mot å pakke.

Tror det er fra da barna var små.

Det var besteforeldrebesøk x2, det var ferier, det var…

Og jeg ville ha alt på stell, fra hårpynt, slips og sokker som sto i stil med klærne.

Og smykker.

Regntøy, varme vinterdresser og klær for varme dager, fortsatt huske på sokkene til spesielle antrekk, ullundertøy, luer og vanter.

Det var ikke måte på.

Det var ikke slinger, for jeg ville ha stil…

Himmel!

Jeg blir helt svett og skjelven av å tenke på opplegget jeg kjørte.

Nå skal jeg bare pakke til meg, men jeg har stoppet å kjøpe tøy, så det jeg har begynner å bli oppbrukt.

Da må jeg dikte, det er slitsomt det også.

Men jeg må nok til pers.

Og jeg må antakelig til å fornye…

Syns du det er greit å pakke?

♥