At ein ikkje kan eta ein heil elefant fasinerar meg. Og gjev ein viktig lærdom om tilnærming til kva enn det er -.
Yngste møter på frustrasjon om dagen. Ikkje berre, berre overgongen frå vidaregåande til å studera. Ho opplev både skrivevegring og seier ho skuffar seg sjølv. Så ambisjonane og det å slappe av akkurat passe, harmonerer ikkje.
I hega var fokuset Psyco av Hitchcock. Og eg skjønar at for ein nittenåring kan denne fimen frå seksti talet i svart kvitt verta litt overkill. Ein klassiker, ja, men det er ein utvikling på dei filmatiske grepa gjennom desse 50 åra. Og det er det ho må lære. Ho hell på å skal byggja den tunge grunnmuren.
Så eg har snakka, sett film og leita på nettet for å hjelpe…….eg har ikkje sagt at “dette har du valgt, så ti stille med sukka dine“.
Eg har eg sakt “du må ta det bit for bit!
“Om setningane ikkje sit perfekt, skriv, du kan gå over å korrigere skrivemåten, men få opp grovrisset – reisverket.”
Slik har eg snakka.
Bit for bit for bit for bit for bil for vaskemaskin……..
– For no er det min tur til å praktisera det eg forkynner.
Det er ei kjent sak at ei ulykke sjeldan kjem i leine. Ting og hendingar kjem ofte i bolkar.
Eg skreiv i går at eg ikkje skulle seia noko meir om bilen…….i dag har den fått kvila i ordets riktige betyding. Innbiller meg det er bra for den….og for meg. Så ikkje meir å seia om det.
I helga var jentene i aksjon her. Dei hjelpte til med å henta, løfta og dra på to vaskemaskinar for tanta, for den som ho hadde lånt frå meg var kaputt. Den fekk eg reparert etter eg kjøpte meg ny for seks år sidan. Det viste seg at den som var hennar og som har stått lagra i fjøset ikkje hadde tålt lagringa. Så nedunder har det vore vaskemaskinkrise.
Kan tru eg kjende på kor godt det var at alt slikt var i orden oppe hos meg!
På fredag kjende eg ein svak eim av elektrisk lukt, var å klappa på varmtvatnsbehaldaren før eg fauk vidare, med tanken om at det er mykje ein kan innbille seg.
Da eg skal setja på ein vask i dag ser eg displayet er svart, ikkje noko ljos, som om livet er sløkt for ei maskin. Eg sjekkar det som må sjekkast. Støpsel, sikringar og slikt utan at det skjer noko.
Tenker nok også at slikt kan ikkje skje…….ikkje no……bilen……. utan å bruka energi på å verta skikkeleg fortvila. For det er nærliggande å ta i bruk den teknikken først……..full frustrasjon.
Det er da eg tenkjer det; No er det min tur……min tur til å ta det bit for bit.
Eg får ringt butikken maskina var kjøpt, får ringt merket nasjonalt og til slutt reparatør lokalt.
Ja…..
I morgon får eg svar om det lønar seg med reperasjon. Men eg har ikkje dei store forhåpningane.
Eg har allereie vore på nettet og sett litt på maskinar.
Passar dette no?
Nei!
Slik sett passer det aldri.
Men det hjelper ikkje at eg bær meg og sytar. Eg får i staden bruka energien på å finne løysningane.
Det blir bra igjen. Det blir det.
Men først må eg løyse bit for bit…..før det kan bli det.
Går verda di på skinner eller er du i ein av bolkane der det er motbakke og mykje å snubla i?
Ja, bit for bit er tingen…. Jeg kan nok ha lett for å la frustrasjonen ta overhånd ei lita stund, men så begynner jeg ganske raskt å se meg om etter mer konstruktive løsninger. Slik tror jeg det er med deg også! “Never, ever give up” – enten det gjelder skrivesperre eller lunefull elektronikk!;)
Jeg føler med deg! Det er sjelden en ulykke kommer alene… Men så lenge du tar det med fatning går det helt sikkert bra. Det ordner seg ALLTID for snille jenter…:)
Og din datter…det er nå jammen spennende å følge med på disse studentene….
karidansen: Jeg har hatt fryktelig lett for å bli slått over ende av økonomisk motgang…så skjønner så godt frustrasjonen. Men det er løsningene som en så klart må gå for. Det positive oppi dette her er at jeg blir ikke slått så over ende som tidligere, det tolker jeg som litt mer krefter og overskudd, og det som denne bloggen egentlig handler om….jakta på hvordan jeg skal leve og få mer energi :). Ha en super fredag :))).
maiken: Nei, det er sagt det, de kommer sjelden alene…og dette har vi vel opplevd alle….og takk, godt med en liten dose medfølelse. Ja, ordner seg gjør det…men de slemme kommer lengre er det sagt…he,he…men hvorfor komme så langt :).
Det er absolutt spennende å følge barna over til det voksne livet, hva skjer og hvordan takler de det…andre sine barn også :)).
Ha en nydelig fredag :).