Framover

 

Inni hovudet er tankane i arbeid. Dei spinn og krevjar. Men dei vil ha meg framover.

 

Det regnar. Den våte hausten er mest i overkant scenografisk. Teaterstykket har så mange trise element at det bikkar over til komedien. Det er ikkje så lang veg mellom tragedien og komedien.

Distanse.

Eg ser på det eg sjølv har stelt i stand.

Om det var riktig?

Og kanskje var det ingen annan veg. Det var den eg valte. Etterpå har eg retta ut ei hand, men den blir ikkje teke i mot. Kanskje var det eg fikk for meg riktig eller kanskje er det fleire som er svært såra. Det får eg kanskje aldri svar på. Tigging ligg ikkje for meg.

Eg har fått eit arbeid å gjera.

Ta kontroll, seier eg til meg sjølv. Det er no livsviktig. Eg blada meg fram til vektklubben, for eg har latt slikt flyta ut. I dag føljer eg oppskriftsmessig.

“Du kan ikkje gå med dette for deg sjølv” sa ei venninne. Vi tok ein prat og planla tur. Eg trur eg treng varme.

Eg ser på dei områda som tynge mest. Forandring, tenkjer eg. Det er det som til.

Og huset mitt, om nokre dagar får eg besøk igjen. Eg har nok å gå opp i. Det er ikkje tida til å psyke seg ned, til å synest synd i seg sjølv. Akkurat det fortener eg ikkje -.

Eg må opp på hesten. Kanskje ikkje i galopp, men stødig framover skal den……

 

Og medan eg skriv dette kjem sola fram, lagar glitter i bladverk som enno er grønt.

12 kommentarer
    1. Det høres slitsomt ut, uten at jeg vet hva det handler om. Men som du sier, ikke verdt uansett å grave seg ned…Bare GÅ PÅ igjen 🙂

    2. Vakker bildekomposisjon. Livet må gå videre. Det som kjennes voldsomt ut i øyeblikket – vil sannsynligvis gradvis roes ned og bli til en noe tøff erfaring på livsveien. Lett å si – ikke så lett å tenke…………. når en står midt oppe i det. 🙂

    3. Leser alle innlegga dine ..men har vært litt stressa om dagen så ikke alltid jeg kommenterer :)) Skjønner det er tøffe forandringer som må til om du skal klare å snu det som er slitsomt..men ikke enkelt å komme seg ut av vante spor..og fortsetter en akkurat slik en pleier blir det jo ingen forandring..kjenner til det selv jeg..men vi prøver så godt vi kan tror jeg :)) Nydelig bilde..her har det vært sol og blå himmel i dag 🙂 Klem <3

    4. Man kommer inn i en ond sirkel. Og sirkler har som kjent ingen ende. Da skal det litt til for å bryte hull og lage en åpning ut. Men er man sta nok, og har livsvilje, da vil man klare det utroligste. En god klem til deg på veien videre <3

    5. karidansen: Takk, artig å leike seg med bilder. Akkurat nå er det fryktelig viktig å komme seg videre, dette er ikke noe blivende sted. Øver meg faktisk ¨på å skru av tankene, og får det tidvis til…..ellers kjører jeg naturens bane, den som er som flo og fjære. Noen ganger er det bedre og noen ganger verre. Ha en super mandag.

    6. annebe: Uff da, ikke godt med stress. Jeg er så dårlig på å kommenter for tiden at det er en skam. Er nok alt for mye inne i min egen verden.
      Akkurat den forandringen jeg nok må forholde meg til nå var ikke ønsket…..men av og til blir det ikke slik vi trodde. Men vi prøver absolutt så godt som vi kan.
      Ønsker deg en fin og stressfri uke. Klem<3

    7. Eva: Veit ikke riktig hva jeg kom inn i……mistankens verden antakelig. Muligens berettiget og muligens ikke. Så jeg er nødd å jobbe meg gjennom resultatet, og klarer det etter hver.
      Ha en nydelig mandag. Klem<3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg