Det er torsdag og det nærmer seg påske. Jeg jobber med listen min.

Ute regner det. I dag har ikke sola meldt sin ankomst.

Jeg startet med å gå gjennom notatene av det jeg skulle gjøre i går. Kom ikke helt gjennom lista, så fortsetter idag. Har også føyet til nye punkt. Slik som å finne par av sokker. Esken med enslige sokker er blitt full.

Det er ingen ting jeg skal i dag, som i avtale.

For så vidt hadde jeg ikke det i går heller, men besøk hos mor var lagt inn. Hun fortalte at det hadde kommet en mann for å gi henne mat og at han hadde overnattet et sted i huset.

– Tuller jeg nå da, spurte hun da hun så uttrykket mitt.

Og jeg tror ikke hjemmetjenesten har begynt å overnatte.

Jeg laget vaffelrøre, så vi hadde vafler etter hvert. Før jeg dro kom hjemmtjenesten, et nytt menneske som tok imot både kaffe og vafler. Som også skulle komme tilbake for å slå av lys og slukke lys. Jeg har ekstranøkkelen til mor liggende i bilen på verkstedet så får ikke låst, kanskje jeg skal dra innom for å hente den…

Bilen min blir ikke ferdig før etter påske.

Så hjemmetjenesten var på tilbudssiden. Komplimerte mor masse og var en helt ny variant. Når noen prøver å være så hyggelig kan alarmberedskapet våkne. Vi mennesker er skapt i stor variasjon.

Det er i hvert fall godt med en rolig dag. Mandagskvelden var det samtalegruppe, der maten var tema, maten og helsa. Og hva er godt for en kropp. På tirsdag var jeg på besøk hos en venninne og vi hadde mye å prate om, lenge siden vi har møttes. Fin utsikt er det der hun bor også.

Men jeg kjenner jeg har vært sliten den uka her, så denne dagen uten en skal-bort-plan er nydelig. Man blir så påvirket om noen av sine sliter.

Påska nærmer seg og jeg må gjøre en gjennomgang både av tanker og hus. Var ikke sikker om noen av gjengen min ville komme hjem i år, men nå kan det virke som alle kommer. Så da blir det å plukke fram tradisjonene.

Torsdagen er i gang.

Ønsker deg en fin og god dag.

♥

Da er tiden over. Det er så tydelig. Jeg spurte og fikk svar.

For jeg syntes, etter at en tanke hadde modnet uten at jeg visste det, at det var rart-.

Det var rart at venstre pekefinger skulle få flere så kraftige kakk som den har fått et par ganger  i det siste.

Er det noe det prøver å si meg var tanken som kom.

Det var rett i søkeboksen, google, hadde venstre pekefinger en betydning ut over at det er en finger.

Og jeg fikk svar… om en tillater seg å tro på slikt;

At hendelsene kan bety at jeg ikke «styrer», at jeg lar andre sette premissene. At det å ikke ha noe å «bestille» for å få opp energien har slått tilbake og holder meg fanget i slitenheten.

Denne tolkninga er hvordan venstre pekefinger blir sett på kommer fra moderen håndanalyse. Opprinnelsen kommer fra India og er flere 1000 år gammelt. Detter er kjent som håndlesing (kiromani).

Jeg ser sammenhengen, alt jeg lar det flyte, avventer, lar andre legge premissene.

Sitter igjen med følelsen av at dette stemmer.

Så jeg må til å ta styring.

I dag var tiden kommet for å ta tak.

Begynne.

Først bestilte jeg legetime, dobbel time. Legesekretæren ville hatt meg inn til en time først, hun syntes jeg var ulik meg. Jeg skjønte hva hun trodde og sa at jeg ikke trodde det. For jeg hørte jeg var rotete til å snakke, men tror det kom av at når en står i ting over tid og tillater seg å ta et blikk på det, kan det bli emosjonelt. For kjente tårene kom. Og det er fint å føle at noen bryr seg, men som sagt, jeg tror det har en sammenheng.

Så fikk en dobbelttime, tenker det er greit med noen blodprøver og samtidig ta opp belastninger jeg har i livet mitt. Det også kan ha sammenheng.

Ellers har jeg lista opp flere ting jeg vil ha gjort i dag. Slutt på å vente på at jeg skal ha «lyst». Det er rattet jeg må ta tak i.

Så enkelt.

Pekefingeren er i ferd med å gro fint. Og jeg vil ikke at den skal bli mer skadd. Jeg vil heller ikke tillate å være så på tilbudssiden, jeg må for egen del sette agenda.

Ute regner det, inne har tårene rent og alt er fint.

For det er så bra at en alltid kan noe anna, gjøre andre valg når det viser seg at veien en går på ikke er helt riktig.

Regner med de fleste har opplevd lignende.

Har du opplevd at du må forandre grepet fordi du skjønner veien er litt feil?

♥

Kan jeg tro på det… Er det sant, liksom. At det er slik.

Tror ikke det er igjen en snøflekk i hagen. I går gjorde jeg fra meg epletreet, klipte alle grener som sto rett opp. Utenom de på toppen, der er det for høyt til å nå opp.

Jeg har satt grenene i vann, men regner ikke med at jeg får igang epleblomster – men det har vært fint.

Ser selja utenfor soveromsvinduet begynner å få gåsunger.

Men har våren kommet for å bli.

Helt og holdent…

I mars?

Uansett nyter jeg. Og ser jeg framover på Yr vil det bli blå grader mot slutten av mars.

I dag får jeg prøve å ta en rydding light før jeg skal hente mor. Hun har en time. Så da tar jeg handlinga for henne også. Får ta med meg strikkinga, for kan ikke stikke med en gang jeg har kjørt henne tilbake, så da får jeg strikke. Det er fredag og ingen planer for helga.

Neste uke har mer program, så godt med en rolig helg.

Og så tenker jeg på hvor mye blir vi påvirket av problemer i hverdagen…

De gangene det ikke finnes et problem, hvor lett føles ikke alt da.

Om dagen har jeg tre større problem, der kun det ene er mitt. Det handler om bilen og kostnader. Nå har den vært på verksted i over en uke. Men jeg går ikke fri for de andre to problemene heller. De er for nærme.

De dagene bare alt fungerer, de dagene tror jeg faktisk en fungerer bedre sjøl også.

Et mindre problem var at jeg oppdaga jeg var tom for sitron, så det må kjøpes inn i dag. Så da blir det ingefærvann uten sitron. Når folk harker og hoster anbefaler jeg denne blandinga. Men nå er det så klart ikke sikkert at det er dette som har holdt meg frisk denne høsten og vinteren. Kanskje har jeg bare vært heldig.

Men det jeg bør huske i dag er bestilling av strø til bokhasi’en, det begynner å minke og det må til for å kaste matavfall. De hadde også noen produkt for pelsstell og jeg tenkte på pusene mine. Ønsker pelsen skal skinne og ekornhalen være i full fylde, for da vet jeg de har det godt.

Hvordan skal du bruke denne fredagen din?

♥

Tankene er der. Tenker. Snur på tankene. Minutter og timer går. Det er da jeg tenker…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

«Dette er livet mitt».

Ikke som en tanke som er verken slik eller slik, bare nøytral.

Nå har jeg vært pensjonist i sju måneder og helt fri i de siste fire månedene. Det har vært en interessant reise så langt, enormt godt fordi jeg kunne gi meg tid til å ramle helt sammen. Akkurat det er ingen situasjon jeg ønsker å være i for lenge.

Noen ganger er jeg så sliten at jeg ikke tror på meg sjøl. Har tenkt det at jeg kanskje bare må tro på det. Tro på det jeg føler. Når jeg er så utmatta at jeg bare sovner i en stol, når jeg får svetteutbrudd av å utføre en liten ting, det er et tegn.

Andre ganger går det helt fint.

Jeg greier.

Og tida går, den går fort og stormer forover. Tida skifter dag som en blar i en bok.

Det er så mye jeg vil og som jeg ikke får til.

Jeg har også vurdert å bestille meg legetime, for å sjekke innholdet i meg. Likevel, jeg har lyst til å greie å lytte på mine behov, men må først finne de. Leve på parti med meg sjøl.

Jeg tenkte på nyåret at jeg måtte bli mer sosial. Og det rare er at når en tenker slik blir det. Må likevel passe på at jeg får denne aleinetida, som jeg har et stort behov for.

Jeg har en periode lagt bort må’er, ikke skulle trene eller ta fotbad.

Men kommer jeg meg ut, får gravd i jord og gjort litt av det jeg har lyst til, er jeg fornøyd. Algekurset må jeg igang med. Plukke mest mulig fra naturen.

Ønsket mitt er at når høsten er på hell står mange store og mindre glass fylt opp i boden. Der er det tørka blomster til te, tørka tang og anna som er høsta. Kanskje jeg har noen glass med fermatering også. Dette indre synet koser jeg meg med.

Så håpet er at slikt skal gi meg energien tilbake.

Jeg har tenkt meg tilbake til barndom, det jeg likte da, hva som ga glede. For jeg er den samme i dag, må bare få tak i barnet i meg.

Og så er det denne tida som løper så gort avgåre, uansett om en gjør noe eller ikke gjør noe. Den må jeg forholde meg til.

Jeg blir ikke fornøyd med å gjøre ingenting, jeg må gjøre.

Så jeg øver meg på å være glad for det jeg gjør, kjenne gleda av det jeg greier og akseptere at noen ganger må jeg nok bare la kroppen få den roen den ber om.

Da blir nok alt bedre, tror jeg.

Og det er veldig fint, for alt er bra… i hverfall er min mentale form god. Og det er setter jeg velidg pris på, ballansen i meg sjøl. Jeg er ingen dramaqueen, jeg er i stedet glad i mennesker og i livet. I tillegg føler jeg meg veldig heldig.

Og enda et tillegg, det er så mye som kan skje…

Hurra for livet mitt!

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dagen her er i en telfon. Nå vet jeg ikke hvor mange samtaler jeg har hatt.

Det er ingen spesiell grunn, noen ganger blir det bare slik. Oppsamling. Så nå vet litt mer om folk jeg kjenner, noe går på planlegging og noen har behov for å dele.

Jeg fikk til slutt laget meg bananpannekake. Hadde to brune bananer og en granateple som var greit å bruke opp.

Bilen har fått en slags diagnose. Noe med styringsystem på rattet. Så jeg må fortsatt trille rundt med lånebil. Det må skaffes del. Jeg savner bilen min.

Ute skinner en småsjenert sol. Plana har vært i hele dag å komme seg ut.

Åpna dørene for pusene. Jeg vil gjerne brenne mer rusk, jobbe mer med blomsterbedet, dra materiell opp til Lykken plass for en benk, sette sammen en pallekarm for spinat og ruccola, vaske en tøyvask og bake brød…

Og så skjønner jeg at alt rekker jeg ikke.

Det er godt med midt-i-uka dagen.

Må bare komme meg i fokus etter telefonene, noen er ikke friske, noen skal flytte, noen jobber og noen ønsker å gi små drypp av kritikk. Litt iriterende, men det handler vel egentlig ikke om noe annet enn dem sjøl.

Ønske bare at at folk skal være så fornøyd med seg sjøl at de ikke kritiserer i øst og vest. For at jeg gir feil gaver har ikke så mye med noe å gjøre. For det gjør jeg og er av de tinga jeg blir presentert for.

Nå er sola bakom skyene, men jeg må komme meg ut, ut til våren og pusene. Og alt jeg ønsker å gjøre.

Finfin onsdag.

Ps! Nå kom pusene inn med mus. En levende en.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En grå tirsdag. Men det skal bli gløtt av sol, sier Yr.

Jeg har sovet lenge og drømt mye. Hadde egentlig lyst til bare å fortsette i drømmeland.

Men her sitter jeg, i min gule stol med en katt ved føttene og en i kurven og med et varmt glass vann. Slik morgenene er nå.

Fin start på en dag.

Jeg tok på hjemmeklær. Brukte de samme i går. Det lukter bål av dem.

I går fikk jeg endelig til å brenne kvist i båpanna, jeg fikk det til å tenne.

Fikk brent en del, men ikke slik at det monna. For det er mye igjen etter tak og vegger ble utbedra på huset.

Nyter dette synet, at jeg endelig har godkjent stige opp til murpipa.

Men det brant bra opp det jeg la oppi. Det var mest hageavfall, egentlig.

Fikk også starta med et bed, la på papp og kvister. Men må bygge opp mye mer ennå. Tenker faktisk bare å ha blomster i bedet.

Kattene trives med å komme ut.

De er noen musefangere, de bar fangsten sin inn og jeg kasta den ut. Pusene var slitne etter endt utedag.

Jeg tenkte meg til mor, det viste seg at det besøket ble kort. Men fikk skifta batteri i brannvarsleren som sto å pipa. Muligens jeg må ta turen inn til henne i dag og ha mer tid. Må finne ut hvordan det går med bilen også… den står enda på verksted.

For jeg hadde meldt meg på en samtalegruppe et stykke unna, det var mat og helse som sto på programmet. Hadde gjort et lite forsøk med å få med meg noen, men da jeg ikke lyktes syns jeg det var såpass interessant at jeg ville dra likevel. Jeg kan være litt dårlig til å dra aleine på ting. Syns det kan være nesten litt skummelt.

Men skummelt var det ikke å komme dit. Ble tatt godt imot. Og det ble to interessante timer. Nå var det, overraskende, økonomi på prateprogrammet, samtalene hadde blitt bytta om. Men absolutt interessant og lærerikt. Så drar dit neste mandag også. Kjente det gjorde godt å være med på dette.

Nå spørs det om jeg kommer meg ut for å jobbe i hagen i dag. Føler våren må brukes godt.

Er du flink til å dra aleine ut på ting du ønsker å delta på?

♥

For en nydelig dag. En dag som burde være veldig lang.

For det er så mye en kan ha lyst til. For tida er det fryktelig lite jeg får til, så får være glad for at jeg har «lyst» og det lille jeg får til.

I går fikk jeg rydda litt, veldige lite, ute.

Etter taket.

Prøvde å tenne opp bålpanna, men det lyktes jeg ikke med. Mye som kan brennes.

Noe har jeg lyst til å dra opp i skogen til Lykkens plass, for å lage benk. Synd jeg ikke er handy. Og så er det bed, har samla kasser for å lage bed uten å grave.

Jeg har et par pallekarmer til bruk. Men enda er det frost i jorda.

Har et epletre som skal beskjeres og har gjort litt.

Pusene får gå ut om de vil. Og det vil de. Achie er den modige, i går kom den inn med en mus. Iris er forsiktigere, hun kan komme å si i fra om hun syns Achia blir for vågal.

Dagen er til å bruke og vil prøve å utnytte den. Så drar jeg på besøk til mor seint i ettermiddag. For i dag må jeg ta turen.

Og så er det 8. mars og kvinnedag. Jeg hørte på et innslag i går med spørsmål om det var behov for kvinnedag. Det var ingen som tok opp de feminine verdiene, bare de maskuline, at konkurransen som begrep er noe kvinnene greier å hevde seg i. Og så klart er det ingen grunn for at de ikke skal det. Like muligheter bør være sjølsagt. Det blir bare for lite fokus på at feminine verdier bør løftes opp og ha like god plass som de maskuline, for der er det langt igjen. I dag har vi et maskulint system, som både menn og kvinner lever etter.

Her er himmelen da dagen gikk ned i går kveld.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Strikking, drikking, lesing og fresing… Hva nå enn det siste er.

Men jeg freser etter hvert videre.

På denne dagen, en dag som starta i fart for 29 år siden også. Da var bagen pakka og jeg tok bussen for å føde. Datoen var bestemt tre uker før termin.

5. var en fin dato.

Grunnen var heftig svangeskapkløe og bekkenløsning. Men det var ikke sikkert det ble denne datoen, fikk jeg vite. Så der rusla jeg rundt, tok en lang og varm dusj mens det lugga i magen.

Jeg sto i en døråpning og snakka med en jordmor da jeg følte en kniv spjæra rygg og mage.

Et kvarter etterpå lå jenta i armene mine.

Hun fikk datoen.

Gratulerer med dagen Nunnia mi.

I dag får jeg bare feira deg på blogg, men din kjære er kommet nedover til deg og i morgen kommer mellomste.

Jeg håper dagen din bli nydelig.

Sjøl feirer jeg dagen din med service på bilen. Etterpå skal jeg på tur og været er meldt både varmt og med sol. Og etter det blir det besøk hos mor.

Så kattepusene fikk disponere huset aleine i timesvis i dag.

Det er torsdag, jeg har med meg strikking, bok og varm drikke.

Servicen tar et par timer, så jeg må ha noe å gjøre på.

Men aller først ville jeg gratulere deg, sjøl om jeg nok ikke får posta før en gang i kveld.

Det handler bare om at det er enklere å jobbe fra data – men det var godt å dele morgenen med deg i tankene.

Nok en gang gratulerer.

♥

En søndag i Trondheim må brukes godt. En må ut i sol, ut på is til stående.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

– Hva vil du?

Det er mellomste som spør. Jeg lister opp noe.

Bør komme meg til Ikea, da det er noen ting jeg skulle ha kompletert. Og så BrukOM, absolutt BrukOm.

Kanskje rekker vi noe på lørdag, tror jeg.

Akkurat det gjorde vi ikke. Men en tur i den trønderske hovedstaden må brukes.

Jeg kom meg mye senere avgårde enn hva jeg tenkte på lørdag.

Ingen overraskelse, egentlig.

Og så er det så godt ikke å henge i klokkestrengen.

Men utstilling passer fint å få med seg på søndag. Så etter frokost er vi på tur på glatta. Første besøk er på Trøndelag senter for samtidskunst der Veslemøy Lilleeng har en utstilling med navnet Brytningstid.

Der det er fokus på tekstil, gjennbruk og natur.

Fine farger.

Dette teppet er farget blått av urin, som en gang var det blått kom fra.

Vi blir først møtt av en matte av bjørkeris.

Dette er fra tuntreet som blas ned i en storm står det. En lind.

Så gikk turen videre.

Gjennom veiter.

Sammen med mellomste. 

Til neste galleri.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Katter, kos og kaffe. Besøk og forskning. For ting må finnes ut…

Nei, nå er det slutt, var tanken en gang. Men ingen tanke er holdbar nok. Om en ikke er skikkelig prinsippfast. Og det er jeg nok ikke, blir konklusjonen.

Nå er dette gammelt nytt. Om å anskaffe seg dyr. Jeg har en del dyrehistorier som ikke er det jeg skal skrive om nå. Men om resultatet av å flytte sammen med firbeinte.

For hovedgrunnen til å ikke ville ha dyr var friheta jeg ønska. Til å dra ut, bort og vekk. Ikke det at det er det jeg har bedreve i noen særlig skala. Har ikke en gang besøkt mi yngste som flytta til den byen jeg lenge likte best, for over to år siden.

– Vi kan passe på, sa mellomste.

Et veldig fint tilbud. Bare at disse to…

Er en type villkatter.

Tror jeg.

Plana var at jeg skulle ta de med til mor, ofte. Når jeg dro dit. Mor har blitt veldig glad i dyr på sine eldre dager.

Men de ble veldig husfaste, vare og skvetne ble trygghet første pri. Bare det å ta vaksine var en liten prøvelse. Men alt går seg til.

Etter og skjønne at å bruke dosett på to med klør ikke var så smart.

At det å blande beroligene dråper i mat er en mye lurere og bedre måte, er det på tide å kunne øke radiusen til pusene.

Så turen gikk til Trondheim.

Til ei glad mellomste som kunne klemme, kose to som var på besøk.

Fra lave føtter ble pusene trygge, lekne og hadde noen fine dager med mye lek og kos.

De fikk hilst på mange folk og det gikk helt fint.

Turen hjem gikk superfint, knapt et mjau. Så dette kan absolutt fungere.

Nå spretter de rundt hjemme i sin egen stue, etter noen dager på besøk.

Dette fungerte.

Nå er dette forska på, pusene kan være på besøk. Og en får sikkert mer trening av å pakke ned ALT som måtte til, for det holdt på å ta knekken denne første gangen.

Men nå er det glemt. 

♥