Når en får livet på nytt, når en har lagt strabaser bak seg… Når det er mandag med regn og hele verden er god, da er det godt.

Våkne tidlig og vite at nå kan jeg bare stå opp, ordne meg og sette meg ned for å blogge…

Det er en ganske god følelse. Jeg skal ikke noe før klokka er 9 og tror det jeg SKAL gjøre i dag er kort og fort gjort.

Da jeg kom hjem i går var jeg slik jeg forventa og drøyde det ikke alt for lenge før natta fikk komme og dagen var omme.

Dagen var virkelig over!

Når jeg skriver dette nå og vet hva det betyr, føler jeg sterkt på en fantastisk god følelse.

Dette er over.

Denne dagen som har kosta, som jeg har strekt meg langt ut over hva som er bra og vært virkelig oppbrukt etter.

Nå kan jeg sette strek.

Skjønner du følelsen?

Så hvordan gikk dagen, denne dagen…

Den gikk bra.

Veldig bra.

Folk kom jevn utover hele dagen og ga god respons.

Det har heller aldri vært så mange folk til å få gjennomført arrangementet som i går.

Klippfiskens dag.

Slik sett har jeg aldri stressa så lite eller snakka med så mange. Og til tross for at været ikke var det beste, kom det folk.

På forhånd tok jeg kontakt med bedrifter som eier et ubebygd industriområde for å høre om vi kunne bruke området til parkering. Vi har en parkeringsplass, men den er ikke så stor. Og det var fullt, både plassen som hører til museet til og på industriområdet.

Her er minispelet om gründeren Jappe Ippes i gang, han som kom til Nordmøre på slutten av 1600-tallet og var den første som starta med klippfiskproduksjon. Området som museet ligger var en av hans baser.

Han livsreise inneholdt nok dramatikk.

Det er en monolog på 45 minutter og han som bærer rollen ga den liv.

Til takk fikk han som er produsent og han som bar rollen, en strikka «klippfisk» som er et sitteunderlag, til takk.

Det som er vanskelig ved slike arrangement er å vite hvor mye mat en skal kjøpe inn. Bacalao’en som var bestilt  gikk akkurat opp, litt til overs som de som hadde hjelpt til fikk med seg. Vaffelrøra tok slutt like før forestillinga som var lagt til slutten på dagen. Men brus måtte jeg vei å kjøpe inn mer av. 

Da alt var over, alle dratt, både publikum og hjelpere, holdt jeg på å glemme skiltinga. Fikk kjørt meg en runde og honka skilt inn. 

På tur hjem stoppa jeg og fikk hengt opp plakater til neste helg, et langt mindre arrangement.

I dag skal jeg ha en kort arbeidsdag. Først mandagsmøte.

Etterpå noen telefoner.

Men ellers skal dagen få lov til å spasere rolig avsted.

En herlig mandag med regn, kan det bli bedre.

Nei, akkurat det kan det ikke.

Håper du også har en god mandag…

♥

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Endelig ble det mat. Det smaker veldig godt når en venter lenge nok.

På tallerken ligger tre skiver hjemmebakt, grovt brød. Det ene har kyllingleverpostdei med rødbeter, det andre humus med tomat og agurk og det tredje roastbiff med agurkmix, løk, tomat, persille og remulade.

Så her skal jeg kose meg.

Klokka er halv tre og det eneste jeg har tatt inn er drikke.

Det vanlige.

Men hadde havremelk i matchate’en.

Nå står et glass med kefir klart. Jeg syns kefir er godt.

Det er lørdag. Jeg måtte jobbe litt i dag også. Legge inn priser for morgendagens salg. Vi skal selge bacalao og pølser med brød i tillegg til det vi bruker. Og hvordan er det med vippsnummer og vekslepenger til forestillinga. Fikk også vite at det kommer en båt som er verna, på besøk. Det måtte også annonseres.

Jeg kjenner det er helt greit at det er siste året med dette ansvaret. Tenkte litt slik i mitt stille sinn, at på de åra jeg har hatt dette ansvaret har jeg blitt ganske drilla. Nå har jeg heldigvis med meg hjelpere.

I morgen er det tidlig på og i morgenkveld skal jeg legge føttene høyt opp og vifte med tærne. 

Tenk det, etter 14 år i denne stillinga er det siste sommeren jeg kaver med dette.

Jeg har begynt å rekne ned; Om jeg tar ferien på slutten av arbeidslivet mitt betyr det at jeg har igjen ti og en halv måned.

Og det er så klart mange tanker og følelser som kommer etter disse åra.

Tenker jeg skal bli meg sjøl igjen, som jeg var i den unge meg.

I mange år var morsrollen det viktigste, en gedigen runde på slipestenen. Virkelig langt unna historiene som fortelles i søtladne amerikanske filmer. Etter det fikk jeg endelig innpass i yrkeslivet, etter krasjet og betaling av jappetid, sår og skrubba opp etter åra der livet ikke ville det samme som meg. Et arbeidsliv jeg også fikk lære et par lekser i. 

Nå skal den gamle meg fortsette med all lærdom, alt liv som den unge meg ikke hadde.

Det er vilt spennende.

Men først morgendagen.

Og så noen måneder til.

I dag skal jeg bare være hjemme. Hjemme uten en omdreining av hjul og ratt.

Da jeg var ferdig i går med innkjøp for jobb og morgendagens arrangement, henta jeg mor for at hun kunne være med ut for å se mer enn det hun ser fra sitt eget hus da jeg skulle handle til henne. Kokte så kaffe og var sammen med henne etterpå, hun er mer med når hun får folk å snakke med, så klart. Etter far døde ble jeg den hun følte var den stabile til stede for å snakke med, sa hun. Og jeg vet det. Sa bare at jeg ikke er far. Jeg kan ikke ta hans rolle med å være tilstede.

Da jeg kjørte hjem var klokka blitt halv tolv, i en rundkjøring ble jeg stoppa i en politikontroll. Ja, faktisk i rundkjøringa!

Sertifikat og blåsing.

Jeg overrasker meg sjøl med den laidbacke holdninga jeg inntok. Vanligvis får jeg høyere puls av politi, uten at det er noen grunn.

Da jeg ikke fant sertifikatet med det samme, det lå ikke i vesken men i en av lukene i bilen, så var det ikke antydning til hurtigere puls. Og da poitidama sa at jeg bare ta med meg røret jeg hadde blåst i, spurte jeg om det var for at jeg kunne ramme det inn. Riktig en «moroklump» var jeg. En kan alltid overraska seg sjøl med å ikke være den en tror en er.

Mens jeg har skrevet har jeg spist opp maten.

Jeg skal hylle meg inn i lørdagen. Kose meg i mitt eget selskap. 

Det er så godt å bare være uten å skulle…

Fordi kan jeg.

Fordi jeg kan.

Ønsker akkurat deg som har lest hit, en fantastisk fin lørdag.

♥

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Så er helga over, ferien er over og det fine været er over. Men hva betyr det, anna enn at nye dager kommer oss i møte og at kvelden endte med en blomsterbukett.

Blomster og sol, det var Utifriluft som sa det. Oppfordra til en bukett med sommeren i seg.

Jeg ville finne en i kveld. Så da jeg var hjemme etter besøk hos mor, gikk jeg ut og begynte å finne blomster. Det er litt mindre blomster i rundt meg, men rødkløveren er doppete til stede over alt.

Og så sto jeg der med en bukett i hånda.

Den skal få en vase og settes i vindfange.

Ønske barn og andre gjester velkommen, jenten kommer i morgen. Vil tro sønnen også kommer da.

Så gikk jeg opp og fant fram resten av middagen fra i går. Aubergin, basilikum, persiller, chili med frø, tomater, rødløk, sjalottløk og hvitløk, med forskjellig edikk og olje på.

Sterkt, så fikk et hosteanfall. Men absolutt godt.

I morgen skal jeg slå på pc’n og være i gang..

Først mandagsmøte.

Fikk ikke rydda kontoret, som tenkt, så må kanskje gjøre en innsats.

Og så er det helgas arrangement som må jobbes med.

Men først en god natt før en ny dag.

♥

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Når den beste dagen ruller seg fram etter natta, er det en ting å gjøre… Det er bare å hive inn på og nyte alt en kan.

Sjøl om jeg visste noe annet måtte gjøres, det var liksom bare i dag igjen til å kunne.

Den varmeste dagen ut dra meldinger.

Så for å klare det var det bare å få det unna først som sist. Jeg måtte opp å vaske på setra.

Derfor starta dagen tidlig, før varmen ble helt umulig å jobbe i.

På onsdag er det sommerens sæterdag.

I morgen er det meldt regn og jeg begynner på jobb.

Tirsdag er huset fullt av folk, mitt hus altså.

Så da måtte jeg i dag.

I år har jeg sagt fra at jeg ikke kommer på arrangementet for jeg er da blitt så gammel at jeg gjør hva jeg vil…

Og til helga er det museets største arrangement , så tar bare litt hensyn til meg sjøl. Skal bake en kake, det får være med det i år.

Men bua måtte vaskes.

Og behovet var stort. Det hadde ramla ned masse støv fra taket, det var edderkoppspinn og fluer. Madrassene måtte ut og kostes av.

Tror jeg jobba der fra klokka var ni til nærmere halv tolv.

Bua er lita, men det tok tida likevel.

Endelig kunne jeg anse meg for ferdig og låse døra.

Nesten sørgelig å dra ned igen.

Jeg kunne ha bada i kulpen, men jeg hadde bestemt meg for at i dag skulle ned i sjøen.

Så baderdrakt kom på da jeg var hjemme og turen nedover skogen var full av vegetasjon. For jeg hadde ikke holdt stien oppe i sommer.

Nede var det flo, såpass høy at jeg måtte vasse i sjøen noen steder. Så jeg satte igjen skoene og labba barfot bortover i graset og balanserte på steinene.

Fram til den lille stranden, den lå helt i skyggen.

Møtet mellom min oppvarma kropp og sjøen var friskt. Men likevel ikke sjokkerende, bare deilig.

Jeg svømte en ring blant tangkloksene. Når jeg bader aleine er jeg forsiktig med å ikke svømme langt ut, men en liten runde måtte jeg unne meg.

Å sitte på en sten og høre på lydene, vannet som klukker inn mot steinen, en båt i det fjerne, vinden som ruska i bladverket til trærne, er balsam.

Det kom noen lyder som jeg ikke skjønte hva var først, om det var fugler…

Akkurat som knirkete prust.

Men så fikk jeg øye på hva det var. Ute i fjorden var det en rygg som rulla gjennom sjøen. Det viste seg etter hvert at det var flere rygger som var oppe og rulla og prusta, i alle fall var det fire. Jeg tror det var niser som var på tur, sjøl om ryggene kunne se brune ut. Jeg mener niser er svart.

Vinden blåste varme vinder, sitte der i skygge med litt sol var helt nydelig. Jeg måtte en tur til uti sjøen før jeg gikk bakkene opp.

Så endelig har jeg fått sjøbada og faktisk årets første bad.

Oppe, etter noe melonskiver gikk jeg ut å satte med i solstolen.

Våkna av at noen snorka,

Hvem tror du det var?

♥

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

En helg, ferie og tanker. Interessant hvor alt er og alt går.

Er i en slags boble. Den er både vond og god. I går gråt jeg bare av sanger på radioen. Skikkelig emosjonell. Tror det skjer mye på mitt indre plan.

Og jeg øver, øver på hvilke tanker som skal få lov til å bo i mitt mind.

Fredagskvelden var jeg i et fødselsdagsselskap og det var hyggelig på sitt vis. Møtte to av mine også. Men kjente at jeg ble veldig sliten etter en stund, både av samtalene, ting jeg fikk vite og noens elsk på å bruke små stikk. Vi mennesker er så forskjellige, tror knapt de som bruker slikt ikke er bevisst det. Når energien er brukt opp er det greit å takke for seg. Og det som var bra, jeg følte ingen irritasjon mot noen, jeg følte bare på forskjellen. Ikke mer.

I går fikk jeg like vel en jobbedag, bearbeidinger.

Og så fikk jeg gjort noe jeg har grudd meg til, tømt bøtter med avfall. Det er litt jobb med Bokhasia.

Dagen i dag stryker meg lint, det er opphold, lettskyet og god temperatur.

Jeg har laget meg en solbærshot. Plukket nesten en kilo med solbær i går. I dag juica jeg bæra og avfallet skal jeg lage syltetøy av.

Straks skal jeg ut. Jeg skal være besøkende på min egen arbeidsplass. En kollega kommer for å synge og holde foredrag, jeg vil få med meg det. Tar med mor samtidig.

Det er sol, det er søndag og det er sommer…

♥

Ennå er dagen ung. Den skal bli fin, ennå ligger et skydekke over himmelen.

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Tenkte dagen skulle få rusle avgårde, utenom handlinga til mor. Tror jeg skal den turen snart, før sola kommer. Da rekker jeg kanskje litt sol hjemme også.

Det er slikt som er dumt, en har så mye som en gjerne vil ha inn i dagen. I kveld er jeg bedt i en fødselsdag som krever noe kjøring. Jeg må også kjøpe en gave. Men om jeg tar handlinga til mor ganske snart skal jeg rekke å få litt tid hjemme først.

Så jeg får gå freidig ut i den grønne verden.

Plenklippeforsøk må nok vente litt til.

Ønsker deg en nydelig dag med sol og sommer.

♥

I dag våkna jeg og ville noe. Jeg begynte å rydde. Legge sammen klær.  Legge på plass.

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Jeg skulle ingen ting. Så i ro og mak med mange pauser gjorde jeg litt.

Da dagen hadde passert middagshøyden fant jeg ut noe mer… etter vasking av gardiner som ble hengt opp ute.

Jeg ville ta meg en tur opp i skogen. Så at ripsbæra begynte å rødme. De nesten sorte solbæra var også straks der at den kunne plukkes.

Men ikke plukking av bærbuskene i dag. I stedet fikk jeg lyst til å se etter blåbær.

Jeg tok på meg støvler og labba oppover.

Mye lyng, men ikke bær.

Da jeg kom opp på en flate møtte jeg på oppsatt sperring. Usikker på hvem som har satt den opp.

Litt overraska at det var satt opp gjære her, men det gikk ikke strøm i de.

I bakken over fant jeg bær, ikke så store og ikke så mange, men nok til det jeg tenkte.

Jeg ville lage meg pannekake med rørt blåbær.

Fikk rota samen både bæra og en pannekakerøre.

Og så kunne jeg nyte dette med kalkunbacon til.

Etterpå var jeg godt fornøyd med middagen, meg sjøl og dagen.

Liker du å sanke bær?

♥

I den sene kvelden har jeg skjenket meg et glass hvitvin. Litt må jeg unne meg.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Et par brødskiver også. Med reker og chilimajones. Sjøl om det er for sent.

Må tidlig opp i morgen, det er mye jeg skal huske. Har lagt fram mye, men redd for at jeg skal glemme.

Koder, oppskrifter, skjemaer, plakater, bøker, permer og mye mer. Kostymer skal jeg levere på veien. En bunad skulle jeg ha levert. Oversikta for omvisning og all markedsføring rakk jeg ikke. Og jeg kjente det, jeg virka så alt for dårlig. 

En uke ut i ferien min.

Har to uker igjen.

Jeg har tenkt på dette, hvorfor er alt slik som det er…

Hadde en lang prat med sønnen i dag og jeg sa at det nok er noe jeg ikke lærer. 

Å bekymre seg er nok en del av det. Det har liksom gått i blodet.

Jeg må slutte.

Jeg bryr meg ikke i like stor grad hva folk måtte mene. Om meg.

Det er bra.

For det er ikke mitt problem.

Egentlig har nok folk nok med seg sjøl også. 

– Du må komme.

Det var mor som bad inderlig.

Hun får besøk av barn, barnebarn og oldebarn i helga. 

Hun følte seg nok bortkomma. For jeg er den stabile i tilværelsen hennes.

Jeg sa at jeg ikke kunne love, kan hende jeg bare måtte dra hjem etter klarering av museet.

Hun likte ikke svaret. 

Men jeg har ikke dårlig samvittighet for å si slikt. Jeg må forsøke å ivareta meg sjøl. 

Og jeg vet hun får det bra når de kommer.

– Vi du møte meg, det var han som jeg hadde vært i kontakt med for åtte år siden. 

Dette ble for rart.

Jeg sa det ikke passa, det stemmer også. Jeg har ikke tid.

Naboen ringte, han ville slå nedfor huset mitt. Jeg tenkte at graset er langt både i oppkjørselen, bakom huset, så ikke vitsen og sa nei.

Tok så opp trærne som er hogget og kjørt ned, ting som foregår uten at jeg vet hva som skjer på min eiendom. Jeg er nok temmelig lei. Men landa samtalen hyggeligere, godt naboskap er viktig.

Sa det her om dagen, til ei, at folk må tro jeg er dum slik jeg har møtt mange oppover årene.

Nei, akkurat det trodde hun ikke, men folk hadde nok sett jeg var sliten. Jeg svarte at folk burde ikke trappe over noen fordi de var slitne, da røpte de et syn som ikke var så sympatisk. Jeg fulgte ikke opp med at da måtte de være dumme, da.

Nå er det vel mer slik at alle folk gjør sitt beste og når det ikke blir protestert durer de videre. Jeg har episoder som kunne ha fylt en bok. Men det ingen ting å samle på.

Men jeg syns det er bra at jeg likevel begynner å si i fra, litt som å lære seg å gå, jeg må trene meg opp.

Jeg vil gi folk plass, som sønnen min sier er jeg flink til det. Jeg har også kapasitet til det. Til å se andre. Ikke fordi jeg er flink, jeg er bare sammenskrua slik. Han refererte til folk som har fortalt at de følte seg sett, jeg har også hørt folk si det samme. De som enda ikke var voksne da de opplevde dette, bli sett som individ, ikke som ‘bare’ et barn. Og det er så klart fint å høre for det er viktig og bli sett.

Men jeg må også se meg sjøl. Og det handler om å ikke strekke så mye på seg sjøl.

Ikke frykte og bekymre seg, men le.

Jeg sa det til sønnen, at jeg ville le mer. Mye mer. Jeg vil ha det artig.

Livet er en grundig lærearena. Og noe av lærdommen kan gjøre så inn i hampen vondt. Men den skaper også. Skaper oss.

Nå er vinglasset tomt. 

Jeg må sove, skulle til å si for å få min skjønnhetssøvn…

Tror bare ikke det hjelper, for jeg ser det, jeg ser det og får dårlig samvittighet, i hvordan jeg har behandle meg sjøl. For jeg ser ut som livet har tygget godt på meg. 

Så jeg kan kanskje bli snillere mot meg sjøl. Når ikke jeg er, vil ikke andre komme å berge meg. 

Det er stadig noe å lære og det er det som gjør livet så artig.

Det er alltid, alltid noe å lære.

♥

Men så er det ikke helt det, likevel. Føler jeg er i en merkelig tilstand i livet. 

Føler nesten ingenting over ferietanken.

Jo, kanskje litt.

Men de tre ukene jeg har foran meg er ikke på noen måte slik jeg så for meg. Tenkte meg blant anna til Oslo, for noen uker siden så jeg etter billett. Både fly og tog. Men jeg forsto ikke tog, lengre.

Og så hadde jeg lyst å dra på en øy i et vann.

Begge deler føles alt for ambisiøse nå.

Tror jeg burde hatt de på plass nå, om de skulle blitt. 

Tok tre uker ferie, men har over dobbelt så mange igjen, jeg har både den 6. uka + to overførte uker. Så nok ferie å ta av.  Tenker jeg skal ta en til høsten og reise langt bort.

I tillegg må jeg enda.

Fikk telefon nå nettopp, om nøkler og slikt… Burde kanskje vært ordnet på forhånd. Men jeg er imøtekommende. 

Tror jeg må bruke ferien til å få opp kreftene, hadde en slik ferie for et par år siden.

Nå da jeg skulle se etter er det faktisk fire år siden. Mener det er sagt at en alltid skal doble tida på det en tror er riktig tid for en hendelse i fortid.

Som avslutning på prosjektet skrev jeg dette. Og her er en av  dagene underveis.

Tenker at noe er skjedd i positiv retning, men mye er også likt.  

Det var greit å gå tilbake å lese og så lar meg forskrekke over tid.

Nå kan jeg ikke bosette meg helt i årets ferie enda. Det er noe markedsføring igjen, gjennomgang med den ene sommervikaren, ut til museet med prislister, bøker og andre ting og tang pluss artikkelskriving. Så må fordele dette effektivt.

Så ja, jeg har ferie.

Det føles også godt, tross alt. Men jeg ser jeg må være skarp i kantene over det som må gjøres, ikke la det flyte utover som dårlige samvittigheter. Jeg må disponere tiden klokt. Det jeg jobber skal så klart tas tilbake.

Rart å tenke på at dette er mer og mindre den siste ferien min, neste år vil det være flytende overgang av ferie og pensjonisttilværelse.

Mange tanker en lørdags foremiddag. 

Det regner og det er helt greit. Faktisk er meldingen de neste 10 dagene grå og kalde. Det har ikke noe å si.

Noe som er tristere er at selja igjen begynner å bli brun.

Det har skjedd i mange år nå og er noen biller som går til angrep.

Stygt er det i alle fall.

Men det er lørdag, jeg må ut å handle.

Må kanskje handle litt til meg sjøl også.

♥

For i dag starta dagen tidlig nok. Klokka 7, sa han som ringte, men det var en fleip og retta tida til klokka 8.

Det betydde uansett at jeg måtte opp klokka 6. Da hadde jeg en time til å ordne meg og en time til å kjøre. Sola skein i kapp med seg sjøl og lufta var varm fra morgenen. 

Jeg var framme presist klokka 8, det var kontroll av el-anlegg. Kontrolløren var særs blid og lett i humøret. 

Fikk rekna opp bøker, rydda og gjort klart til sommersesongen. Jeg rakk likevel ikke det jeg tenkte å ta med utover, så må en tur dit til. Flere skjemaer, prisliste og slikt.

Museum og sommer.

Fikk en telefon fra hjemmetjenesten, det var lite brød igjen hos mor. Så da ble det også handling på tur hjem. Og et besøk hos henne. Vi satt på verandaen, det var varmt sjøl om vi satt i skyggen. Utover dagen steig temperaturen opp mot 30.

På turen hjemover opplever jeg noe som får meg til å stoppe opp å gå inn på nett. Men jeg fant heldigvis ikke noe, så det var nok bare tilfeldig. 

Det som skjedde var at først møter jeg to begravelsesbiler og en brannbil type personbil. Litt etter kommer en ambulanse med blålysa på og enda litt etterpå kommer enda en ambulanse, men uten lys. Men som sagt, sikkert tilfeldig. Det kom ingen politibil. 

Hjemme igjen var jeg ikke til mer. Sjøl om jeg tenkte at jeg skulle ta turen ned til sjøen og bade. I stedet var jeg ikke til mer og sovna. Er ikke i supertopp form. Tør ikke ta treninga mi heller, vet ikke om noen av øvelsene er for harde. Jeg vet at hoftene ikke er i helt gode, kanskje tåler jeg ikke rotasjonene av beina. Nå er det «tannpine» i venstre hofte. Noe skal det være. 

Ikke trodde jeg at jeg skulle glede meg til å bli pensjonist.

Her hos meg står alle døre og vindu oppe. 

Tror kvelden blir rimelig ung.

♥