Vi er over i ny måned. De siste to ukene i januar har vært i drøyeste laget handlingsmettet.

Fra at tiden går greit avgårde på nyåret, hovedsakelig med å pakke ned og spise opp jula, tok det sats da vi var kommet midt uti den nye måneden i det nye året.

Jeg sitter her med det varme vannet mitt, tar en slurk slik dann og vann, ser på at dagen lysner. Godt med en rolig stund, sjøl om pusene spretter rundt i stua og har veldig mye å foreta seg. I rommet under ligger eldstemann og kjæreste, får håpe de sover til tross for dundrene puser.

Henta de på torsdagskvelden, var innom huset på tur fra Molde for å sette på varme på rommet hans.

For om morgenen fikk jeg telefon fra fastlegen, om at sykehuset ønsket å se på mor etter fallet ned trappa. Og vi som skulle ha en liten samlingstund hos mor, for å markere og minnes far på det som var fødslesdagen hans. Det var bare å starte bilen, hente mor som ikke var overbegeistra for dette og sette kursen mot et sykehus som er flytta til lengre kjørevei.

Da vi kom til Batenfjordsøra ble det stopp for bunkring av mat. Det var middagstid for mor da vi dro fra henne.

Det gikk radigt da hun kom inn på sjukehuset og de fant ingen grunn til å ha henne inne over natta. Så gleden var stor over at hun fikk bli med hjem. Fikk pakka ut alt, klær, toalettartikler, dosett og lader til høreapparat. På turen kom det ene høreapparet bort. Varmet middag, sagt ifra til hjemmetjenesten og så gikk veien videre. Forbi meg sjøl, der jeg altså var innom huset så vidt og videre for å hente de to som kom.

Måtte innom butikk for å handle, hjem for å lage middag som for en gang skyld ikke ble laget fra bunnen og endelig kunne lande, da var jeg temmelig oppbrukt. Omtrentlig åtte timer bilkjøring, ha oversikt, prate med helsepersonell, holde fokus og være der for andre måtte jeg nesten grave fram meg sjøl.

Neste dag var jeg å handla for mor, ønska håndtverkene god helg før jeg dro, de er kommet godt igang. Jeg var forresten ute og pussa mose av noen taksstein som har ligget lagra ute siden 80-tallet og var skikkelig mosegrodd. Friskt i mange minus.

Hjem igjen, der mellomste kom framom. Jeg hadde lovet henne for en tid tilbake å kjøre henne til Kristiansund i går. Det går ikke buss til byen på lørdager her lengre. Hun skulle på besøk i helga til en venninne.

På fredagskveld var jeg ganske oppbrukt og med eldstemann som er igang med å kvitte seg med en avhengighet, ble ikke kvelden av de beste. Vi kosa oss likevel med mat og tv´n fikk ha hovedfokus.

På lørdagsmorgen var mellomste og jeg tidlig oppe, hadde god tid før turen til byen. Vi hadde bestemt oss for svele og kaffe på ferga. Vi skulle kose oss. Og det ble en trivelig dag.

Inne i byen møtte mellomste venninna og jeg ble med på en kaffe der vi spiste lunsj. Og mens vi sitter der møter jeg en tidligere kollega, noe som også var veldig trivelig. Jeg er også innom et kjøpesenter og får kjøpt noen gaver, men sko som jeg tenkte å se etter, ble det ikke noen fangst på.

Det å lande hjemme igen sammen med de to turtelduene, var godt. Eldstemann var i fint humør, til tross for det han er i gang med. Snart skal jeg kjøre de til bussen. Da får jeg noen timer aleine i huset. I morgen er mellomste tilbake, det vil si, jeg på hente henne på sentrum og siden drar hun hjem til seg sjøl, der jeg skal kjøre henne på en buss i den andre retningen. Så her er det tilværelse i firmaet Fyk og Frakt.

Og til alt overmål, i tillegg tenker yngste, som er sykemeld etter inngrepet i foten, å bli med kjæresten oppover for å komme hit. For hun er bekymra for mormor si og vil så gjerne besøke henne.

Så her er det folksomt og bevegelig. Nå syns jeg alltid det er hyggelig å møte gjengen min, faktisk også når jeg bli brukt til verbal boksesekk. Etterpå føles de besøka fine også, om det er slitsom når en står i situasjonen.

Dette var litt av alt som skjer rundt meg. Og til deg som har greidd å stå i mitt skriftlige babbel helt hit, vil jeg si gratulerer. Men nå skal jeg gi meg med dette temmelig uinteressante innlegget, men for meg sjøl kan det være greit å finne det siden… for det føles nesten forvirrende med alt som jeg skal være en del av. Nesten som jeg ikke skjønner hvilken dag det er i dette rennet. Og jeg er faktisk midt i en milepæl.

Nå ønsker jeg meg hakket roligere februar måned. Det er så mange andre ting jeg gjerne vil holde på med. Ikke minst at folk holder seg friske. 

Nydelig søndag, nyt den og tenk; det er siste vintermåned som enda til er kortere av dager. Om 28 dager er våren her.

♥

Dager, vinter og frost kan komme med slikt en ikke vil på noe vis.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det har vært noen turer opp bakker og inn i skogen.

Her er fra tidligere ekspedisjoner.

Det starta med at jeg oppdaga det så vidt rann vann ut av kranen.

Etter jeg kom hjem.  

Jeg hadde vært ute med x2 puser.

Vetrinær, chipping og vaksine. De skreik inne i buret. Denne turen likte de ikke.

Det viste seg at Iris reagerte mest, da jeg tok henne ut skalv hun som et aspeløv. Achia hadde en helt annen puls, hun var rolig og avslappa. Men det var riktig godt å være hjemme med dem. Det var da jeg oppdaga vannet…eller fare for tomme kraner. Det er jeg som mister vannet først.

Det var bare å legge i veg.

Opp og ned bakker.

Over islagte områder. De var det massivt av.

Så gjett om jeg var glad for sko med pigger.

Endelig var jeg oppe ved brønnen. Fikk kjempa det tunge sementlokket til sides og så det var lav vannstand.

Bort til elva, den var ei isrenne av tykk is. Jeg begynte å banke i isen.

Is og vann spratt tilbake og klærne frøs seg stive ganske fort. 

Det først laget gikk greit å banke igjennom, neste var verre. Og så begynte jeg å tenke at om jeg kom meg ned, om jeg fant noe vann… ville det også fryse.

Jeg ringte en nabo og vi kom fram til at dette ikke var noen vits i.

Da jeg kom ned var jeg utlada og sovna i den berømmelige stolen. Vi skulle arbeide mer med dette etter hvert som folk kom hjem fra arbeid og jeg venta på mer beskjed fra andre naboer.

Det er krise når vannet forsvinner og det er ikke meg det er verst for. Det er både hus med små barn og dyrehold rundt de som ble uten vann.

Så fikk jeg telefon.

– Kan du skru opp kranen, fikk jeg beskjed om.

Og der fossa vannet ut.

Vannet kom fra en annen brønn, det hadde vært noen omkoblinger.

Jeg var veldig glad for at det igjen var vann. Jeg var også glad for jeg slapp turen ut for jeg hadde fått frost i meg.

Nå var det fra en brønn alle rundt her fikk vann. Flere hus med  små barn og gårder med dyr.

Det var ikke tilsig i den andre brønnen heller, så den vil også bli tom. Men nå er kommunen koblet på og det er kjørt ut vann til oss. De skulle også prøve å få en tankbil med vann til å fylle opp i brønnen.

Jeg har ikke sjekket dette for fikk nok en uventa og overaktiv dag i går.

Men denne kvelden, etter alt var i orden en stakket stund, var god.

Iris hadde også gjenvunnet tro og tillit på verden der hun stolt satt å kneisa på stolryggen.

Dette er første gangen jeg opplevde å bli helt vannløs fra den brønnen jeg får vannet fra på de 18 åra jeg har bodd her.

Har du opplevd å bli vannløs?

♥

Når et årevisst problem står foran deg, ikke som noe som skjer en gang, men som skjer…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er over ti år siden problemet begynte. Da var jeg midt inne i en periode med mange andre store utfordringer og jeg husker bare jeg følte meg fullstendig overvelda. Problemet ble likevel løst inn til videre, innbilte jeg meg. Den løse steinen på taket ble lagt der den skulle ligge.

Men etter som åra gikk skjedde noe der oppå taket og ene veggen på huset va ramponert. Da en av de navngitte stormene herja området med presisjon var problemet et faktum. Det gikk ut over både fjøset og bolighuset. Fjøset tok forsikringa, men bolighuset hadde skade på taket fra før, fikk jeg beskjed om. Det var strødd med takstein foran huset og gått hull på taket over verandaen fordi takstein ble blåst av.

Følelsen, fortvilelsen og forferdelsen var prega av det som hadde skjedd. Diskusjonene var mange og mulighetene var bortimot fraværende. Jeg kunne våkne om natta i fortvilelse og når nye vindrosser fant veien var jeg bort i mot nummen. Flau var jeg også, lenge. Men etter hvert ble jeg tykkhuda, folk fikk tenke det de ønska å tenke. Jeg visste ståa.

Og så fikk jeg mulighet til å gjøre noe. Da viste det seg at håndverkere ikke var lett å booke. Men fikk noen til å komme og se, andre sa de kom uten å komme, de var ikke lette å få tak i…heller få oppå et tak.

– Du må ringe han, sa ett av søskenbara mine.

Fikk vite at han hadde et godt renommé .

Han kom og han sa ja, men visste ikke når.

– Til høsten, spurte jeg.

– Ja, det måtte bli da.

Høsten gikk, men før jul måtte det bli fikk jeg vite.

Nyåret kom og jeg tenkte jeg måtte ta kontakt uten at jeg slo nummeret. For tenkte også at det måtte likevel skje snart.

På lørdag kom telefonen.

På mandag kom stilasa.

Da jeg så dette synet var følelsen bortimot hellig. Det er ikke så lett å se, men stilasa er oppe og arbeidsbiler parkert.

Men her vises det at noe skjer.

Her er stolper som bar overbygget tatt bort, nye skulle inn og kom opp neste dag. En del av takstenen er fjerna.

Endelig skjer det.

Dette synet med kveldslyset gjennom stilas er symbolisk, lyset og håpet som ligger der.

Det blir lysere dag for dag og det blit tett tak. Så får jeg håpe at skadene som avdekkes ikke er verre, men bedre enn hva en kan tro. Vil tro svaret avdekkes ganske snart.

♥

Det lysner av dag, det er mandag foran en rimelig aktiv uke.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det kommer håndverkere i dag, i morgen er det både legebesøk, møte og besøk, onsdag veterinær og i tilegg har helga vært passe aktiv.

Det starta vel egentlig lørdagskvelden, fredag var jeg på et vanlig besøk hos mor. Det vil si, vanlig var det vel ikke for jeg hadde blitt oppringt av hjemmetjenesten et par dager tidligere om at mor hadde en løs tann. Først fikk jeg ikke tak i tannlegen, men da jeg endelig fikk tak i han hadde jeg en og en halv time på meg til å komme dit med mor. Da måtte det gå fort og det å få mor med seg ned trapper og inn i bil var ikke helt enkelt. Hun hadde også fått vond rygg, så hun hadde problemer med å gå.

Etter tannlegen besøkte vi lillesøster.

Tenkte mor kunne være hos henne da jeg handla for henne, men så kom lillesøster på at vi kunne besøke morbror vår. Da vi sto utom sjukehjemmet sa mor ifra om at det ble for mye og at hun ville hjem. Så fant ut at to aktiviteter på en dag er mer enn nok for mor nå, vi får ta besøke til broren en egen dag. Det er de to som lever igjen av seks søsken og de er så glade når de får møtes.

Så etter alt ble det sent før jeg var hjemme hos meg sjøl.

Lørdagen skulle jeg bare være hjemme. Det var mye jeg ville denne dagen, men våkna til en lat dag. Så mangt ble bare urørte planer.

Valgte tv og vegetarpizza om kvelden. Det sto igjen en boks øl fra jula, så tenkte den kunne passe til. Men det viste seg være et dumt valg. For i nitida får jeg en telefon fra hjemmetjenesten, mor hadde falt.

Hun hadde falt ned trappa.

Det virka som det hadde gått mye bedre enn en kunne frykte. Antakelig hadde hun rutsja ned trappa på baken, så hadde hun sannsynlig krøpet ut på vaskerommet. Men hendelsesforløpet og hvor lenge hun hadde ligget på vaskerommet er uvisst. Hun hadde ropt, sa hun, hele tiden. Hun hadde fått frost i seg og jeg ba om at de fylte på en varmeflaske. For jeg kunne ikke dra dit, kunne ikke kjøre etter denne boksen med øl. Derfor kom jeg meg opp tidlig neste morgen, søndag, og kjørte innover til henne. Hjemmetjenesten var der så fikk snakka med dem.

Mor var nok i et slag sjokk, hun var fortsatt kald i kroppen.

Mellomsøsteren i Trondheim kom, så da mor hadde sovna gikk vi oss en tur.

I bratta på skaren.

Det var fint å komme seg ut og se utover barndommens rike.

Da vi kom opp til mor etterpå spiste vi middag sammen, mor hadde hatt godt av søvnen og var mer tilstede. Så det ble en trivelig avslutning på en heller dramatisk helg.

Det er økt besøkene hos mor framover fra hjemmetjenesten. Det er ikke bare, bare å bli eldre.

Men vi får håpe det roer seg med hendelser rundt mor og at hun har en god sommer foran seg.

♥

Dette lange ubrukte året som ligger foran må ha en plan. Nå er snart januar bruka opp.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er ikke det at jeg har laga meg noe nyttårsforsett, utenom jeg vil ha mye latter og glede. Eller, jeg vil at jeg skal se gleden uansett hva som skjer. Ikke det at jeg skal få servert som i «å ha», men jeg vil evne «å se».

Ellers er det mye jeg vil, men først og fremst må jeg ha fokus på å bygge energi. For uten energien er det mindre å få til. Jeg ønsker ting både for hus og hage, kropp og skjel. Det er ikke måte på hva jeg ser for meg.

Men en veldig konkret ting er at jeg skal bli mer sosial, ta meg mer tid til å møte flere folk på mine premisser. Var mange nok å møte da jeg var i jobb. Jeg kan så klart ikke gape kjeften min ut av ledd.

Likevel, her om dagen sendte jeg ut noen meldinger til et par tidligere kollegar. Vi har snakka mer om det enn gjort det. Altså, det er snakk om å gå tur sammen inn i mellom.

Det var flere meldingene jeg sendte denne dagen og ut fra de ble til flere avtaler, men som sagt…jeg vil ikke gape for høyt.

Men den ene, den med turgåing ble. Med den ene. Så i sol, blå himmel og minusgrader møttes vi.

Vi rusla avgårde, passa oss for glatte parti.

Slik halvveies kom vi til en gapahuk der vi tok fram det vi hadde med oss for å spise. Sola skein over isen og glitra mellom granleggene.

Praten gikk om mye, ikke minst såing og planter. Hun skulle sende meg et par linker om en måte en slapp å grave så mye.

Sola rulla så vidt åskammen.

Men sola og lyset, våren i vente, planting og planer…det er så spennende.

Alt dette vi er i og har foran oss.

Da vi hadde tatt runden var flere timer gått. Det føltes godt, friskt og trivelig.

Neste gong må vi satse på at hun andre også kan være med. Hun er ikke helt ferdig med arbeidslivet, men snart er vi alle tre i samme kategori.

Er ikke så verst dette, å ha all tid i verden.

♥

Et døgn kan være så mye. Både langt og kort. Jeg tror det siste har vært langt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For gårsdagen kom, tok bort alt som jeg har planer om og forsvant i tid. Det viktigste var likevel å rydde kjøkkene slik nogenlunde. Herr Robe, robotstøvsugeren, fikk gå noen runder gjennom både fredagen og dagen i går.

Nei, det var ingen som kom hit. Bare det at jeg skulle avgårde, var plana. Plana tok derfor ifra meg tur ut, øvelser og alt slikt som mitt nye liv skal inneholde.

Jeg ryddet i kattkassene og til slutt var jeg ferdig til å forsvinne. Igjen, helt alene, skulle pusene være, en kveld og en natt. Så lenge kunne de ikke bli stengt inne med et bad og soveromsgang til å bevege seg på. Og jeg ville at de skulle ha det slik greit nok.

Men til slutt var jeg på tur, med toalettsaker og nattklær.

Men først var jeg innom en butikk. Møtte et søskenbarn.

– Er det her du er, sa han.

Og jeg svarte:

– Ja. Og du er også her.

Så fikk vi stadfesta det.

Vi spurte hverandre om mødrene og jeg spurte han om hvordan kona hadde det. Men ingen av oss spurte hverandre hvordan vi hadde det.

Vi mennensker er morsomme.

Mor var glad over at jeg kom, at jeg laga middag og skulle tilbringe hele kvelden på andre sida av salongbordet. Så var kvelden hennes over, jeg hjalp henne med kveldstell og la en varmeflaske i senga. Etter å ha rydda gikk jeg også å la meg. Men fikk jeg sove…

Det var kul umulig.

Jeg snudde meg og snudde meg. Hodet var alt for aktivt.

Hva skulle jeg plante i hagen når våren kom, skulle jeg begynne snart…

Hvilke klær skulle jeg bruke på jubileet på Folkehøyskolen jeg en gang gikk og jeg måtte bestille meg overnatting.

Himmel, jubileet er ikke før i slutten på mai.

Jeg sovna likevel til slutt.

Hørte bevegelser oppe da klokka var ni. Mor var oppe og først la jeg ikke merke til det -.

Mor kan være glemsk, glemme ganske vanlig ting, andre ganger er hun rett så på plass. Men den morgenen her var helt surrealistisk, hun fikk ikke ut vanlige ord. Prøvde å forklare med bevegelser som ikke var til å forstå. Jo, jeg forsto hun prøvde å si «mat» og kanskje var det høreapparatet hun prøvde å si noe om. Hun sa hun hadde ikke blitt gal.

Jeg fikk sagt fra til hjemmetjenesten og ringte siden sykepleiersøsteren min som snakka om noe som heter TIA-drypp.

Det kom seg etter hvert, forvirringa forsvant og orda kom mer tilbake. Men jeg kunne bare ikke dra, måtte se hvordan dette utvikla seg. Derfor ble klokka fem før jeg dro hjem.

Ellers hadde Øre-, nese- og halsavdelinga sendt noe som skal forsterke lyden i høreapparatet og en bruksanvisning som ikke var til å forstå. Jeg fikk det ikke til og må nok ringe avdelinga.

Det var godt å komme hjem, kattene kom ikke spurtene ta jeg låste meg inn. De kom til slutt svimlende fra stua. Det virker ikke som de har lidd noen overlast.

Nå må jeg avklare puser på tur, først er det bur og veterinær. Siden skal turen gå til Trondheim der mellomste og samboer skal å passe pusene. Vi ble forresten bedt på feiring av bryllupsdag også, mor og jeg, slik rund type av det mer voksne slaget. Så da blir spørsmålet om vi skal ta turen, om jeg skal ta turen til Oslo når jeg først er på farten. Men så er det å få mor hjem igjen, om hva som passer døtrene og rett og slett logistikk.

Men det skal jeg ikke finne ut i kveld.

I kveld skal jeg ta det heeeelt med ro.

♥

Morgenen er sen. Lyset er der. Og dagen er igang, åpen, fri og frank.

Klokka er ikke morgen.

På nyåret har jeg begynt med noe nytt. Det nye er jeg ikke så begeistra for. Så jeg må gjøre en innsats for at det ikke skal være slik. Dette nye er at jeg våkner klokka halv ti om morgenen, det vi si, står opp da. Dette syns jeg er for sent, jeg tenker at en par timer tidligere er mer passende. Regner med at dette skal gå fint, men da må jeg være i søvn før midnatt.

Jula ga meg mer tyngde, egentlig ikke en stor overraskelse. Det er heller ikke så mye, en og en halv kilo – så det skal vel gå greit å få bort. Men saken er at utenom denne vekta skal en del flere kilo bort. Og det har jeg tro på skal gå rimelig greit også.

Jeg er tilbake med øvelsene mine, løft av føtter, vridning av kropp, løft, ballanse og avslutting med hopp. Det har kommet nye øvelser til og kjenner godt at styrken i kroppen har økt. Slik det blir når øvelsene blir gjennomført over måneder.

Har også kommet meg ut noen dager. I går var det opp i skogen da mørket begynte å dempe lyset.

Gir en spesiell stemning.

Og var så vidt nedom leiligheta og tegna ferdig en tegning.

Ikke bra, men dette er øvelser som må til for å få tegning inn i litt stive fingrer.

Neste tegning skal være etter et bilde som mellomste sendte meg.

Over år hadde jeg bare hatt energi til å gjøre det jeg måtte og knapt nok det. Eldstemann var frustrert over at jeg ikke fikk sendt ut regninger, regninger over år. Det handla om diverse leiesaker.

På starten av forrige måned fikk jeg sendt ut til flere slik at det fører til mer frihet. Det føles så godt. Slik som at jeg skal få kjøpt inn en ny oppvaskmaskin. Da er det ekstra fint at en nabo ringer for å tilby at han kan hjelpe til å få satt den inn. Så om den ikke kom inn til jul, har jeg den forhåpentlig på plass til påske.

Dette livet med sine små og store ting.

Jeg burde også ha kommet meg i butikk for både sko og klær, men til tross for at det er januar og en kan finne gode tilbud… jeg liker ikke bedre å gå i butikk fordi. Men en ting jeg gleder meg til, en butikk jeg liker-, det er «Bruk om» i Trondheim. Den liker jeg, bare å se. Men ikke sikker jeg kjøper noe, for det er så mye jeg ikke trenger sjøl om det er mye jeg ikke har. Vurderer en Trondheimstur før jeg tar en tur til Oslo. Men det er så godt å være heime også.

Det er fredag.

En liten innsats for dagen bør nok tas. To store glass med varmt vann er drukket. 

Har du en fin plan for dagen?

♥

Mandag og snart er halve januar gått. I dag ringte vekkerklokka.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og jeg hadde lett sovet videre, men tok det igjen siden, da jeg senere var hjemme igjen. Jeg hadde time hos tannlege og sjøl om jeg hadde beregna meg god tid på grunn av værmeldinger som riktinok ble gjort til skamme av et helt greit vær, holdt ikke tida. Da jeg parkerte bilen hadde all tid gått og jeg var innom dørene ett minutt over tida.

Jeg ble sittende i et kvarter og da jeg endelig ble ropt opp og en dame ved siden av meg reiste seg og gikk inn ble jeg paff. Da ante jeg ugler i mosen.

Men vi hadde bare en viss navnelikhet og det var min tur, så damen måtte bare gå ut og vente litt lengre.

Så satt jeg der og gapte. Jeg har heldigvis lært meg å ikke grue meg, at jeg bare tar ubehage en gang når jeg sitter i stolen. Ingen hull, en tann som måtte pusses og generell tannpuss. Evig nok for meg, men overlevde fint. Hadde også noe jeg måtte ta opp.

Etter jeg fikk påvist leddgikt og vart satt på sprøyter, resulterte det i diverse følger. Blant anna munntørrhet og en ny diagnose, masse hull i tenner og tenner som måtte trekkes. Dette begrensa tyggeflater og egentlig bør jeg ikke smile for bredt. Nå har jeg for lengst satt igang behandling for å stoppe videre utvikling av tenner som må trekkes og diagnosene har jeg sagt opp, ingen medisinering lengre for leddgikt. Men skal jeg få satt inn noen av tenna som er borte…

Skal alt repareres kommer det på for mye penninger, men vi ble enig om å sette igang på den ene siden. Så nå er det bestilt time for først å trekke ut en rot. Tror dette er et lurt valg til tross for at jobben som må til kan jeg ikke tenke på -.

Etterpå tok jeg turen innom vetrinæren, jeg har to damer som må chippes, undersøkes og få vaksine, så fikk bestilt time til det. Sa jeg trodde de kunne ha mye av villkatt i seg. De er så vare. Så nå må jeg intensivere treninga på at de venner seg til reiseburet uten at de går i sjokk når jeg tar de med. Timen er litt fram i tid.

Til slutt var jeg å kjøpte meg sportstape, tommelene har slitasje og trenger nok litt støtte.

Men så mye mer ble det ikke denne dagen, tegna litt, vaska klær og SOV.

Sov masse.

Var innom mor i går, satte bilen fra meg nede ved hovedveien…hadde godt av å gå opp bakkene. Hadde tatt på meg piggsko, så var bra skodd.

Da jeg dro sa jeg at jeg kom tirsdag, torsdag og lørdag denne uka. Lørdag skulle jeg lage middag til oss og overnatta. Da ble hun veldig glad.

Ei ny uke er i hvert fall igang. Året er godt igang og tror vi bare tar en sang. 

♥

Siste dag av jula må feires. Og det har jeg gjort. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Trettendag jul, da er det greit å pakke ned jula.

Tenkte jeg -.

Så slik ble det…ikke.

Men jeg har hatt en kosedag. Der jeg har latt jula hvile i hjertet, med ribbe og hjemmelaga surkål.

Det er kaldt, så har brent i ovnen. Ja, en periode dura det i begge ovnene. Etter jeg hadde henta inn ved og måtte gå meg en bitte liten tur.

Da var lyset på tur bort og himmelen var rød.

Jeg gikk også innom leiligheta da det brann i ovnen der. Jeg gjorde ferdig tegningen jeg begynte på her om dagen.

Så prøvde jeg meg på en ny en.

Så jeg har tegna opp til flere ganger i det nye året!

Fortsetter det slik blir det bra.

Ellers har jeg fortsatt lesing av bloggen min fra i fjoråret og begynt på et resymé.

Og så har jeg gjort treninga mi, hele rekken og lufta sengetøy.

Jeg må si jeg har hatt en veldig fin dag, den første ordentlige hverdagen i år.

En tirsdag med mange kuldegrader.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Minusgrader, klar himmel og lillejulaften. Dagen er igang med sang.

Og dagen er virkelig godt igang.

For jeg sov og sov da jeg endelig sovna. Jeg sov også først, gikk å la meg i rundt klokka 23, trøtt og oppbrukt av julens gedigne julehandling i ett jafs. Og etterpå oppom mor for å pynte til jul der, sjøl om hun skal hit fra i kveld. Så da vi hadde spist middag og sett noe på tv var dagen fullstendig slutt.

Jeg våkna halvfire i natt av bevegelse på badet, skubbing og vannlyda.

Litt oppgitt skjønte jeg at ikke alle hadde lagt seg.

Mellomste kom på lørdagskvelden med bussen. Litt bleik og ikke helt i form, men i stor glede over å se pusene igjen.

Yngste kom da klokka bikka midnatt, jeg holdt meg våken til hun var innom dørene og jeg fikk klemt henne og varmet opp middagen.

Men nå i natt våkna jeg altså, ikke fikk jeg sove og lydene tok ikke slutt.

Til slutt sto jeg opp og møtte yngste. Til mitt trøtte oppsyn forklarte hun at hun hadde fått ånden over seg.

Ser badet er gjort juleklart.

Går tilbake til rommet mitt og grev meg ned i dynene for leite etter søvnen.

Jeg kjenner det; tunga er oppe i ganen, øynene knipes, kjaken bites sammen. Prøver å få meg i vater, i ro, i søvn.

Umulig.

Til slutt står jeg opp igjen, kan like godt begynne å arbeide. Det viser seg at begge jentene er opp og at klokka er fire på natta. Men du må legge deg, sier de til meg.

– Det har skjedd noe rart på stua som vi ikke skjønner, noe som falt ned, du må se, sier yngste.

Jeg går for å se hva dette kan være.

Treet står pynta, duker er lagt på borda, talglys i alle staker og gardinene er hengt opp.

Stua er kommet i julemodus!

Paff, forvirra og litt uforstående står jeg der og ser på dette.

Jentene har brukt natta godt og jeg gjør som de, legger meg, for nå er de også klar for å ta natta. Og da får jeg sove.

Nå er vi ved ved lillejulaften. 

I kveld skal vi kose oss med lutefisk, de som vil se tv kan gjøre det og de som vil pynte pepperkake kan gjøre det.

Ennå er vi likevel ikke i mål. Men en kopp kaffe gjør seg, mellomste og jeg går igjennom planene.

Yngste sover ennå, men hun blir med for å hente mor og pakke ned til henne i ettermiddag. Faren til barna kommer også i ettermiddag. Har bedt han ta ansvar for lutefisken.

Så da er vi i hus alle som skal være på plass. Eldstemann feirer i Trondheim og kommer andre juledag. Nå er vi straks igang med feiring. Og jeg vil ønske god jul!

♥