I dag trodde jeg en liten stund det var fredag. Heldigvis var det ikke mer enn torsdag.

 

 

 

Denne uka har hatt for mye program etter min smak. Jeg ser det når jeg møter mitt eget speilbilde, jeg ser sliten ut.

Så dette må jeg prøve å unngå.

Husker nesten ikke hva som har skjedd.

Jeg pakka her om dagen flere bager…kanskje var det i går…

Skulle til Kristiansund.

Jeg trodde at jeg egentlig hadde en lang dag med jobb foran meg, men den ble kortere enn hva jeg tenkte. For jeg ville også være med ut å spise først, før forstillingen starta.

Vi var en hel gjeng som skulle møtes.

Først skjønte jeg ikke hvor spisestedet var, så parkerte alt for langt unna. Parkerte på en privat parkering som kosta etter de andre var gratis.

Det var «bryt-ett-eller-annet» føre.

Da jeg kom fram begynte hjernen min å ikke ville virke. En små-fancy meny satte meg ut, den så ut som en notatblokk noen hadde lagt igjen, der det ikke sto pris i kroner, tror det sto penny eller peng, i alle fall noe i den retning… med lange forklaringer med hva maten innehold, kranfører ditt og datt…

Skulle tatt bilder.

Men klarte til slutt å tolke og skjønne.

Så var alle kommet og bestillinga tatt imot. Men det tok på tida før vi alle fikk maten, så da måtte vi faktisk gå. Jeg sto og spiste før jeg måtte løpe.

Etter dette skulle vi skynde oss opp til der operaforestillingen bruker å bli vist.

 

Siste året operaforestillingen blir vist i Festiviteten. Neste år åpnes et nytt kulturhus, der skal operaen inn, bibliotek, kulturskole…og museum.

 

Vi kom oss helskinna gjennom de isete gatene i regn og fikk billettene.

Fant også plassene etter vi hadde hengt fra oss i garderoben.

 

Og så var vi i gang…

Lydbildet var massivt, musikk fra 70-tallet til et stykke fra 1700-tallet. Jeg ble forvirra av 70-talls kostymer i denne settingen. Men fikk det forklart etter hvert, for komponisten, Kristiansunds egen komponist, hadde skrevet stykket i dette tiåret.

Ellers vil Edvard Fliflet Bræin ha blitt 100 år i år.

 

Da pausen kom måtte jeg ha pause fra den.

Jeg var overhodet ikke sosial.

Under siste akt skjønte jeg at nå var alt som het energi hos meg, borte. Jeg holdt nesten ikke ut å sitte på stolen, for den var vond.

Og jeg løp ut da applausen starta, kom meg i garderoben for å hente mitt og ut-.

Stykket var absolutt bra, det var bare jeg som var for sliten.

 

Jeg gjorde noe jeg ikke bruker…jeg dro innom en butikk og kjøpte søtt…og salt, vann og iskaffe.

Ferja og turen hjem til mor gikk uten flere problem. Overnatta hos henne for neste dag skulle jeg tilbake, samme veien. Sparte en del tid på å overnatte samtidig som jeg gledde henne.

 

Så da er vi framme ved dagen i dag…

Våkna tidlig etter ikke så mange timer.

Gjorde meg klar.

Sa «ha det bra» til mor og satte meg i bilen…

Jeg kom meg ikke langt, jeg kjørte meg skikkelig fast i oppkjørselen.

Strødde på sand, en nabo kom og strødde på mer sand, uten at det hjalp.

Til slutt var det bare å ringe NAF.

 

Skreiv til jobben at jeg nok ikke kom og sendte to bilder.

Disse…

Mor hadde ikke noe i mot dette, at jeg ble lengre.

Jeg kokte kaffe og smurte på frokost, så satt vi oss i sofaen i solskinnet.

Ute så det bare helt fantastisk ut.

Det tok ikke så lang tid før bergingsbilen kom.

Det viste seg at jeg også hadde lite luft i noen av dekka, så de ble også fylt. Fryktelig glad for at jeg fikk hjelp til det.

 

Men da var det klappet og klart for det jeg skulle i dag, nesten et par timer for sent kom jeg til Averøya og fikk med meg siste delen av møtet.

 

Jeg håper ikke jeg gjør deg sliten med alt kavet mitt…

Skal prøve å få et mer regulert liv…ønsker virkelig det.

 

Så på tur hjem hoppa jeg over siste plan og lot den bagen stå uåpna.

For plana var bassengtrening.

Jeg var bare så trøtt at jeg måtte synge og gaule da jeg kjørte de siste mila for ikke sovne.

Ja, det var godt å komme hjem.

 

Nå er det en avtale i morgen, må få unna noe statestikk…SÅÅÅÅÅ…er det helg!

 

 

Jeg gleder meg riktig, riktig, riktig mye.

 

 

♥