Jeg våkna før vekkerklokka og var trøtt så det holdt. En ny dag var skjenka.

 

 

 

 

 

På grunn av slikt som feiler meg, jobber jeg halv tid.

Nå er jeg i den heldige situasjonen at jeg kan planlegge dagene mine sjøl.

Om ikke er jeg redd jeg har falt mer ut.

Men uansett, slikt er bare spekulasjoner.

 

Ønsket mitt har vært å kunne arbeide mer, både for at en føler på frustrasjon over dette halv-veies greiene og så klart redusert økonomi.

I tillegg er er denne halve tida mi delt opp i små prosenter, så noe skal jeg arbeide tre timer med og noe annet to og en halv time med, i uka.

Den største stillinga mi er på i underkant av to arbeidsdager i uka. De andre som jobber i samme type stilling, og som jeg sammenligner meg meg, jobber alle fulle stillinger. Så denne sammenligninga faller nokså urettferdig ut, men det blir likevel til at jeg sammenligner. 

Men uansett, optimistisk som jeg er, tror jeg at jeg skal klare mer.

Mye mer.

 

Så i dag var tankene mine i full fart på jobb, for jeg skulle både det og det.

Etter en rask hoderegning fant jeg ut at jeg hadde jobba ca. 14 timer av de ordinære 18 timene og tre kvartera jeg disponert. Og i morgen har tre timer som er det eneste jeg må forholde meg med tid og sted, så det betyr at uka har litt under to timer ubrukt.

I tillegg har jeg nesten 30 timer overtid…jaaa, beklager denne lange innledninga, men å kjøre på jobb for litt over en og en halv times jobbing…

Jeg ble hjemme.

 

Tror det var aller lurest.

Jeg krekte meg opp, etter plana.

Visste jeg hadde noen poster på programmet jeg måtte beseire. Uansett jobb eller ikke jobb;

1. søppelbilen kom for å hente matavfall og restavfall. Restavfallet hadde jeg ikke kasta på mange uker, så det begynte å fylles opp. Så dette måtte jeg få tømt, fire uker til neste gang. I matavfallet, som kastes annen hver uke var det muligens to små poser – men tror kanskje jeg bare hadde kasta en. Men greit likevel å ta med seg begge dunkene ned til veien.

2. hente ved borte i fjøset.

 

Heldigvis hadde nesten all snøen regna bort, så nesten ikke is. Jeg kom meg med de mellom 50 og 100 meteren ned til hovedveien rimelig trygt.

Etterpå tok jeg med meg en trillebår bort til fjøset, en litt lengre vei, men mye flatere.

Fikk buksert vedsekkene opp i trillebåra og holdt på å velte alt ned på den våte bakken.

Men jeg fikk heldigvis trillet tilbake uten uhell.

Etter dette var jeg både svett og uvel, hjertet dundra som en dampveivals.

 

Det var da jeg bestemte meg ordentlig.

Nei, i dag skulle dagen være ytterst rolig og makelig.

 

Dette at jeg kan gjøre slik valg er så klart veldig godt.

Når jeg ingen avtaler har, kan ta slike bestemmelser.

Har vurdert hjemmekontor fram mot jul også. Men det er så begrensende å arbeide på en laptop mot å kunne jobbe på to skjermer.

 

Så slik gikk det til.

Ikke en gang apotek og vinmonopol brydde jeg meg om.

Jeg har en sprøyte igjen og jeg må finne ut om andre kjøper inn det vi skal drikke til middagene i jula.

Men konjakk må jeg få kjøpt, om jeg skal lage goro. Men ikke sikkert det blir.

 

Er det ikke bare få dager igjen da?

 

Men hente inn søppeldunkene burde jeg gjøre.

Jeg tok bilde av julerosa som står i vindfanget, på vei ut.

 

Løfta kameraet, bare for å konstantere at jeg på huske å vaske speilet.

 

 

Det var ikke så mørkt ute som det så ut da jeg var inne. I treet lyste julelysa.

 

 

Oppdaga at månen var kommet opp. Den er nesten full, eller er den full… 

 

 

Det må sjekkes-.

 

 

Det viser seg at det er noen dager igjen.

Faktisk nå til søndag.

Månen facsinerer, måtte ta et nytt bilde av den da jeg var kommet ned til hovedveien.

 

 

Den ser ganske rund ut, syns ikke du også det?

 

Men jeg fikk henta søppeldunkene.

De hadde blåst over ende.

Helt inntil veien lå de.

Så bra jeg fikk dratt de opp igjen.

 

 

Og den lille turen ut gjorde godt.

Fant en flakse som hang igjen i et tre etter tapping av sevje.

Den får være et tegn på at etter jul blir det vår.

 

 

Etter vinter-, den må nok bli ferdig først.

 

 

♥