Heilt på tampen av ein dag er det godt med stilla. Berre henge og høyra på lydane som finnes rundt ein.
Vi er datafreaks. Yngste og eg. Vi har ramla saman ned data i fanget begge to. Så mor som dotter.
Men dagen har vore sosial. Mi lange, slanke troppa opp ved sida av meg frå ho sto opp. Det var bra, for i dag var denne mora ein tanke ut av konsentrasjon. Korleis brukar ein to hender til å få flyt når hovudet ikkje forstår enkel koordinering. Men det vart mat, og alt var klappa og klart når gjestane kom for å dele feittysdagen saman med oss. Ertersupa var ein tanke for salt, men kjøtet var godt.
“Eg synes Thank giving virkar så koseleg”, sa yngste i går, som nok har sett meir enn ein Amerikansk film. Ho fortsette resonnementet sitt med at feittysdag hadde litt av dei same element og den same kosen som den Amerikanske dagen om hausten.
Og dagen her hadde både mat og koseleg familiær stemning. Det var den vanlege gjengen; foreldre og syster frå nedunder. Ho henta-, og eg køyrde foreldra mine attende. Der mi yngste, som også var med på køyreturen, tok ein gjennomgong av familieveggen, der både besteforeldre, olderforeldre, tippoldeforeldre og tipptippforeldre heng i glas og ramme. Der det var fleire Sivert’ar og Ola’er. Mora mi er spesielt oppteke av likskap, og delte ut med rund hand. Men vi er no alle som vi er.
No er vi heime. Da eg kom på badet tok eg bilete av Miranda, ho kom mest vekk på det grå golvet. Tenkte at det hadde vore eit fint motiv, berre måla ei grå flate også laga gylne strek for å laga omrisse av pusen. Så strekte ho seg og krølla seg saman vidare inn i søvnen sin. Da vart ho liggande likt med søstera si Cleo, to parallelle katter på badegolvet.
No bles det ute, vindauga skramlar. Dagen har inneheldt sol frå blå himmel, regn, sludd, kjempehagl, lyn og dundrene toreskall og til slutt skikkeleg fokk og rokk. Ein fin dag til å kosa seg inne i vart det. Det blir nok godt straks å legge seg til å sove.
Det å samle dem man er glad i rundt et bugnende middagsbord, gir en fantastisk lun og god følelse. Jeg er enig med datteren din, Thanksgiving virker veldig lunt og hjemmekoselig 🙂
Godt å se at dere hadde det så bra. Det er sånn det skal være. Og de to pusene, de koser seg helt uavhengig av alt ståket. Fantastisk liv i grunnen 😉
Ha en fin dag i dag også 🙂
Koselig å være med familien ..men godt med stillhet og alenetid også 🙂
Sivert og ola er ikke navn som har vært i min familie…tror jeg..men jeg heter jo anne og hadde en oldemor som het anna..så det er nok ofte slik at navn går igjen i familien..
Her var det veldig fint vær i går..nå er det overskyet, men oppholdsvær:) Kos deg med dagen videre<3
Eva: Det er fint å kunne ha det bra sammen. Er vel noe av det viktigste.
Håper du har fine dager. Med flere folk i huset blir det mindre tid til bloggbesøk.
Klem:)
annebe: Ja en trenger begge deler; både å være sammen med noen og være for seg selv.
A’n og Anna har vi også, men og vært brukt både som i Ales, Alet og sist 2x Asbjørg. Praktiserer bokstavoppkalling i stor grad :).
Du må ha fine dager, her er det vinterferie og mindre tid til blogg :).