Årets siste- og vakreste vårmåned er i gang. I dag skal jeg bo i dagen.
I går irriterte til og med sola.
Jeg var så sliten etter maratondagen dagen før. Det ble 11,5 time med jobbing. Jeg våkna halv seks om morgenen uten at det var nødvendig. Det var så mye som krevde full konsentrasjon.
Her er et bilde fra der siste møtet var. En blink av verden utenfor.
Møtet var positivt det.
Da jeg kjørte hjem med lydbok som fylte kupeen, trodde jeg nesten ikke det var sant, at jeg var kommet i gjennom.
Var framom mor, slik at hun slapp en dag uten å ha sett et menneske. Far ringte mens jeg var der.
I går fikk han komme hjem. Jeg dro dit for å være der for å hjelpe til. Laga middag og slikt. Heldigvis gikk det bra, han kom seg opp trappa og han greidde å bevege seg med rullatoren. Så slik kan han fortsette livet sitt hjemme som før han ble syk sist søndag.
Det er godt.
Jeg var likevel nesten ikke kapabel til å hjelpe, for dagen før hadde virkelig tatt alt av krefter.
Tydeligvis.
Når finværet nesten går over til irritasjon.
Så utenom turen inn til foreldra mine, ruslet jeg bare litt i nærmiljøet.
Tanken var å se på et par ting og kanskje noen få timer hjemmekontor.
Det var umulig.
Derfor må jeg prøve å unngå slike dager.
Men i dag, i dag, tror jeg dagen blir bedre.
Første dagen i mai.
Skal ut for å fotografere et gammelt fjøs. Skrive en søknad og bare være hjemme; i huset, i hagen, i naturen. Og nyte en dag i starten av mai.
Hva skal du i dag?
Ønsker deg uansett en riktig nydelig dag.
♥