Endelig ved dagens første pause. Med mat på fat og kaffe i koppen.
Etter en kort natt var dagen i gang. Da jeg kom hjem i går var jeg både oppbrukt og det var sent. Mens min 96 år gamle far kunna tenkt seg en tur til, sa han litt spøkefult.
Jeg hadde behov for litt alenetid før jeg la meg, så ble sittende oppe til sola traff fjelltoppene.
Jeg slutta dagen som jeg starta den.
Med å drikke.
Drakk nesten 1,5 liter bris.
Derfor våkna jeg tidligere enn tenkt-.
Gjorde et framstøt med klipperen, fikk starta.
Fikk klipt.
Tror det var ca. 15 meter.
Det har kommet nok noen utbrudd, og jeg tror jeg slår ut med hendene i en slags fortvilelse, over at det skal være såååå tungvindt å klippe gress.
Det må være noe feil-.
Men så var stunden kommet til benker og bord, så jeg måtte i vei å ta imot det. Settet var fint og ble plassert.
Etterpå gikk turen ned på setra. Den er like ved.
Men der hadde låsen rustet fast i løpet av vinteren.
Ingen som sier at noe skal være enkelt.
Derfor tok jeg meg bare en runde, helt enkelt, så på alt vannet i elva.
Badekulpen som er fantastisk herlig å dukke seg ned i etter en overnatting på setra. Setra det nå var umulig komme seg inn i…
Etterpå måtte det derfor bli en butikktur. Ny lås, rustmiddel, kattmat og sukker.
Ja, sukker.
Som jeg ikke bruker.
Men vil prøve meg på løvetannsirup.
Og er det først slik at ingenting skal funke, så må en bare være med på det. For i gårkveld låste dekslet seg til cd’spilleren i bilen.
Jeg er fryktelig glad i å høre lydbok på kjøretur.
Men etter litt plundring, fikk jeg den opp slik at jeg kunne fortsette lyttinga.
Jeg fikk kjøpt det jeg skulle og ikke minst-, truffet han som hjalp meg med plenklipperen i fjor, da det var kommet fukt i bensinen. Så nå har jeg avtalt å komme dit med den, det hørtes ut som forgasseren, sa han.
Det sier ikke meg noe.
Stakk også innom foreldra mine for kursing av ny mobil.
Mor går helt i vranglås og påstår at dette er hun fryktelig lite interessert i. Og jeg trøster henne med at å tilegne seg ny kunnskap er alltid bra for hjernen.
Hun mente i går at det måtte kunne gå bra med en smartelefon, i dag var hun ikke like enig i dette.
Så vi er på nivå ring og ta en telefon.
Slik går dagen og dagene.
I hulter og bulter.
Lydboka jeg hører på nå, handler om karma, og at dette livet er et produkt av forrige. Skulle det være slik, må jeg si jeg spekulerer på hva jeg da gjorde, i mitt forrige liv. De snakker også om lykke. Jeg har kanskje ikke lykka helt med meg når det er så mye som ikke virker og blir slik som tenkt.
Men “lykke” er så mangt. Det ene er det som skjer og det en har. Men noe helt annet er balansen i ens indre. Er den slik rimelig på nivå, tåler en noen utfordringer.
Og så har jeg en ljå til utbedring og et kurs i slåing på vent, for fjorhøsten kom for raskt. Så nå er det nok dags for å ta opp den tråden……eller ljåen… For noe av plenen holder på å utvikle seg til en eng.
Og for å se helt nøkternt på det, så slapp jeg både plenklipping og vasking av ei seterbu i dag.