Så langt, men ikke lengre

 

 

Endelig ved dagens første pause. Med mat på fat og kaffe i koppen.

 

 

 

Etter en kort natt var dagen i gang. Da jeg kom hjem i går var jeg både oppbrukt og det var sent. Mens min 96 år gamle far kunna tenkt seg en tur til, sa han litt spøkefult.

Jeg hadde behov for litt alenetid før jeg la meg, så ble sittende oppe til sola traff fjelltoppene.

Jeg slutta dagen som jeg starta den.

Med å drikke.

Drakk nesten 1,5 liter bris.

Derfor våkna jeg tidligere enn tenkt-.

 

Gjorde et framstøt med klipperen, fikk starta.

Fikk klipt.

Tror det var ca. 15 meter.

Det har kommet nok noen utbrudd, og jeg tror jeg slår ut med hendene i en slags fortvilelse, over at det skal være såååå tungvindt å klippe gress.

Det må være noe feil-.

 

Men så var stunden kommet til benker og bord, så jeg måtte i vei å ta imot det. Settet var fint og ble plassert.

Etterpå gikk turen ned på setra. Den er like ved.

Men der hadde låsen rustet fast i løpet av vinteren.

Ingen som sier at noe skal være enkelt.

Derfor tok jeg meg bare en runde, helt enkelt, så på alt vannet i elva.

Badekulpen som er fantastisk herlig å dukke seg ned i etter en overnatting på setra. Setra det nå var umulig komme seg inn i…

Etterpå måtte det derfor bli en butikktur. Ny lås, rustmiddel, kattmat og sukker.

Ja, sukker.

Som jeg ikke bruker.

Men vil prøve meg på løvetannsirup.

 

Og er det først slik at ingenting skal funke, så må en bare være med på det. For i gårkveld låste dekslet seg til cd’spilleren i bilen.

Jeg er fryktelig glad i å høre lydbok på kjøretur.

Men etter litt plundring, fikk jeg den opp slik at jeg kunne fortsette lyttinga. 

Jeg fikk kjøpt det jeg skulle og ikke minst-, truffet han som hjalp meg med plenklipperen i fjor, da det var kommet fukt i bensinen. Så nå har jeg avtalt å komme dit med den, det hørtes ut som forgasseren, sa han.

Det sier ikke meg noe.

 

Stakk også innom foreldra mine for kursing av ny mobil.

Mor går helt i vranglås og påstår at dette er hun fryktelig lite interessert i. Og jeg trøster henne med at å tilegne seg ny kunnskap er alltid bra for hjernen.

Hun mente i går at det måtte kunne gå bra med en smartelefon, i dag var hun ikke like enig i dette.

Så vi er på nivå ring og ta en telefon.

 

Slik går dagen og dagene.

I hulter og bulter.

 

Lydboka jeg hører på nå, handler om karma, og at dette livet er et produkt av forrige. Skulle det være slik, må jeg si jeg spekulerer på hva jeg da gjorde, i mitt forrige liv. De snakker også om lykke. Jeg har kanskje ikke lykka helt med meg når det er så mye som ikke virker og blir slik som tenkt.

Men “lykke” er så mangt. Det ene er det som skjer og det en har. Men noe helt annet er balansen i ens indre. Er den slik rimelig på nivå, tåler en noen utfordringer.

Og så har jeg en ljå til utbedring og et kurs i slåing på vent, for fjorhøsten kom for raskt. Så nå er det nok dags for å ta opp den tråden……eller ljåen… For noe av plenen holder på å utvikle seg til en eng.

 

Og for å se helt nøkternt på det, så slapp jeg både plenklipping og vasking av ei seterbu i dag. 

 

F for fredag

 

 

 

Våkne til en fri fredag i fantastisk vær bør være fabelaktig.

 

 

Og er det på sitt vis.

Men jeg er bare fri fra jobben.

Om noen timer skal jeg sette meg i bilen. Foreldra mine er uten telefon, og det går ikke for godt voksne mennesker. De vil være med, så må kjøre feil vei først for å hente de. Håper vi likevel ikke bruker hele dagen på dette. Møter så vidt sønnen, det blir koselig.

Tenker å rekke noen striper med plenklipperen først. Bare den starter. Den gjorde det i går, før den ikke ville mer.

Og gresset vokser. Har ikke rukket å ta hele plenen ennå, fordi klipperen bare stopper og til slutt ikke vil starte.

I morgen skal jeg på fjellet å ta i mot et bord med benker, tenker å ta turen innom setra for å se hva vinteren har gjort med den. Har bedt med meg folk på tur til uka, kanskje vi skal dra innom. Så bør nok innom for å tørke over med en klut, bruker å være en del døde fluer i vinduskarmen etter en vinter.

Har også planlagt jobb-jobbing i helga. Bør ha delvis ferdig en presentasjon til mandag.

 

Og ennå er det mange tanker som fyker rundt i hodet mitt en fri fredag. Mens jeg sitter og drikker flere glass med vann, ett med sitron, ett med MSM, ett med bare vann og ett med vannkefir. Og etter dette skal jeg kose meg med en kopp kaffe med colagenpulver i.

Ja, ja, hørtes kanskje ikke ut som den mest fantastiske frokosten.

Men jeg har også vannet plantene ute, plantet ned noen avleggere, tømt oppvaskmaskinen, tatt inn klær fra snora, satt på en vask som skal henges ut og ikke minst stått opp.  Så dagen er absolutt i gang.

 

Hva skal du denne fredagen?

 

 

Både varmt og kaldt

 

 

 

Etter de vakre dagene kommer de grå dagene. Slik er det, ingen ting varer evig.

 

 

 

I hverfall ikke solskinnsdagene.

Men det har vært noen dager, vakre uten like. De var så fullstendig perfekte, grønne og fulle av sol, slik at jeg hadde lyst til å gjøre alt. Jeg sloss med plenklipper, tente opp bålpanna, planta i krukker, men heldigvis hadde jeg fornuft til å sette meg å bare nyte også.

En liten stund hadde jeg den fornuften. Likevel hadde denne vakre pinsehelga litt for høye skuldre.

Men ble det mye etter disse skuldrene, kan en spørre-.

Og nei, det ble det ikke.

 

Akkurat nå er det grått, Skyene henger ned i fjellsida på andre sida av fjorden.

Jeg kom hjem, etter en lang og konsentrert jobbedag. Jeg ble ferdig med noe som har hvilt tungt på skuldrene mine lenge.

Så da jeg var hjemme orka jeg ikke lage meg middag. Jeg stekte eggrøre, tinte et par rundstykker og tok på spekemat og persille.

Så på et stream-opptak, og så sovna jeg.

 

Grunnen til at jeg ikke har skrevet er akkurat dette. Det er liksom så lite å si noe om.

 

Jeg tok med meg foreldra mine på en tur i pinsa. Så jeg kan avslutte med noen bilder fra den gamle setra, der far hadde barndomens somrer. 

Foreldra mine måtte sitte i bilen.
Det lille stykke er for langt for de, over brua…
Den vesle seterbua.
Mange gode sommerminner både for eldre og yngre.