Endelig ved dagens første pause. Med mat på fat og kaffe i koppen.
Etter en kort natt var dagen i gang. Da jeg kom hjem i går var jeg både oppbrukt og det var sent. Mens min 96 år gamle far kunna tenkt seg en tur til, sa han litt spøkefult.
Jeg hadde behov for litt alenetid før jeg la meg, så ble sittende oppe til sola traff fjelltoppene.
Jeg slutta dagen som jeg starta den.
Med å drikke.
Drakk nesten 1,5 liter bris.
Derfor våkna jeg tidligere enn tenkt-.
Gjorde et framstøt med klipperen, fikk starta.
Fikk klipt.
Tror det var ca. 15 meter.
Det har kommet nok noen utbrudd, og jeg tror jeg slår ut med hendene i en slags fortvilelse, over at det skal være såååå tungvindt å klippe gress.
Det må være noe feil-.
Men så var stunden kommet til benker og bord, så jeg måtte i vei å ta imot det. Settet var fint og ble plassert.
Etterpå gikk turen ned på setra. Den er like ved.
Men der hadde låsen rustet fast i løpet av vinteren.
Ingen som sier at noe skal være enkelt.
Derfor tok jeg meg bare en runde, helt enkelt, så på alt vannet i elva.
Badekulpen som er fantastisk herlig å dukke seg ned i etter en overnatting på setra. Setra det nå var umulig komme seg inn i…
Etterpå måtte det derfor bli en butikktur. Ny lås, rustmiddel, kattmat og sukker.
Ja, sukker.
Som jeg ikke bruker.
Men vil prøve meg på løvetannsirup.
Og er det først slik at ingenting skal funke, så må en bare være med på det. For i gårkveld låste dekslet seg til cd’spilleren i bilen.
Jeg er fryktelig glad i å høre lydbok på kjøretur.
Men etter litt plundring, fikk jeg den opp slik at jeg kunne fortsette lyttinga.
Jeg fikk kjøpt det jeg skulle og ikke minst-, truffet han som hjalp meg med plenklipperen i fjor, da det var kommet fukt i bensinen. Så nå har jeg avtalt å komme dit med den, det hørtes ut som forgasseren, sa han.
Det sier ikke meg noe.
Stakk også innom foreldra mine for kursing av ny mobil.
Mor går helt i vranglås og påstår at dette er hun fryktelig lite interessert i. Og jeg trøster henne med at å tilegne seg ny kunnskap er alltid bra for hjernen.
Hun mente i går at det måtte kunne gå bra med en smartelefon, i dag var hun ikke like enig i dette.
Så vi er på nivå ring og ta en telefon.
Slik går dagen og dagene.
I hulter og bulter.
Lydboka jeg hører på nå, handler om karma, og at dette livet er et produkt av forrige. Skulle det være slik, må jeg si jeg spekulerer på hva jeg da gjorde, i mitt forrige liv. De snakker også om lykke. Jeg har kanskje ikke lykka helt med meg når det er så mye som ikke virker og blir slik som tenkt.
Men “lykke” er så mangt. Det ene er det som skjer og det en har. Men noe helt annet er balansen i ens indre. Er den slik rimelig på nivå, tåler en noen utfordringer.
Og så har jeg en ljå til utbedring og et kurs i slåing på vent, for fjorhøsten kom for raskt. Så nå er det nok dags for å ta opp den tråden……eller ljåen… For noe av plenen holder på å utvikle seg til en eng.
Og for å se helt nøkternt på det, så slapp jeg både plenklipping og vasking av ei seterbu i dag.
For det første så ser det vakkert ut der – og for det andre…….. du har mye arbeid foran deg – men det høres spennende ut 🙂 Og for det tredje………. kjenner meg igjen i undervisning av mobilbruk blant foreldre 😀 hehehe
Ha en fin lørdag!
Ja, det er vakkert, eller jeg er i alle fall glad i området :). Har for mye arbeid og for mye ansvar, kan ikke tenke på det. Får kose meg med det som er bra. Har du gode mobilundervisningstips, må du dele :D. Men skjønner at det er en utfordring for godt voksne mennesker. Sjøl om telefonen er laget for eldre (doro), er de som har designet de, for friske. Takk, og riktig fin lørdag til deg også :).
livet har vist noen utfordringer men også mange gleder,bare det å ha sine foreldre i så høg alder må være en glede ,så får det ta litt tid å lære dem alt dette tekniske :=) og lykke til med plenklipperen,det må vi ha vi som har stor hage med masse plen
Ja, jeg er heldig jeg. Hva har livet vært uten utfordringer :). Skal levere plenklipperen i morgen, da blir den sikkert “frisk” igjen. I dag regner det. Fin søndag til deg <3.
Uff – jammen møtte du på endel hindringer……. men – uansett – lekre bilder! Setra er idyllisk… klem <3
Veldig glad i den setra. Nesten grunn god nok til å bosette seg på en gård, slik det ble for noen år tilbake 🙂 <3.
Mye styr og litt kos. Det med foreldregenerasjonen og mobiler. Husker mamma slet også. Hun klarte meldinger en periode. Men etter hun ble dårligere fysisk forsvant det igjen på det mentale også. Orket ikke. Og så var det for vanskelig etter hvert. Var ganske “motstander” i utgangspunktet.. Håper du får en fin søndag 🙂
Det er ikke enkelt dette, for de eldre. Stor frustrasjon og den blir større til flere som skal prøve å hjelpe. Ikke enkelt. Du opplevde dette med mor di du også ja. Det er egentlig litt vondt at vi er har fått et samfunn som ikke tar høyde for at mennesket blir eldre. Riktig fin søndag til deg <3.
Fantastisk herlig innlegg! Du skriv så bra, synes æ. Ikke artig med alle de utfordringan, men hørtes ut som du tok dæm med glans likevel. Virke som din indre balanse e på rett sted <3
Takk og takk, jenta mi <3 <3 <3
Slutter meg veldig til det du skriver om indre balanse. Alle disse plunderiene som dukker opp på veien er en liten test på hvor jeg befinner meg på min mentale stige. Blir jeg sint og frustrert, eller tar jeg det med fatning og humor? Jeg vet det inderlig vel i teorien… Så var det denne praksisen da… Men…jeg øver. Det virker som om du klarte å tenke konstruktivt, denne dagen da utfordringene sto i kø hos deg! 🙂
Det er det som er så fint, vi kan øve og øve. Tror det blir litt bedre. Slik etter hvert. Og det er så fint, at en hele tiden lærer litt mer. Jeg er i hvert fall glad for den muligheta 🙂 <3.