Etter de vakre dagene kommer de grå dagene. Slik er det, ingen ting varer evig.
I hverfall ikke solskinnsdagene.
Men det har vært noen dager, vakre uten like. De var så fullstendig perfekte, grønne og fulle av sol, slik at jeg hadde lyst til å gjøre alt. Jeg sloss med plenklipper, tente opp bålpanna, planta i krukker, men heldigvis hadde jeg fornuft til å sette meg å bare nyte også.
En liten stund hadde jeg den fornuften. Likevel hadde denne vakre pinsehelga litt for høye skuldre.
Men ble det mye etter disse skuldrene, kan en spørre-.
Og nei, det ble det ikke.
Akkurat nå er det grått, Skyene henger ned i fjellsida på andre sida av fjorden.
Jeg kom hjem, etter en lang og konsentrert jobbedag. Jeg ble ferdig med noe som har hvilt tungt på skuldrene mine lenge.
Så da jeg var hjemme orka jeg ikke lage meg middag. Jeg stekte eggrøre, tinte et par rundstykker og tok på spekemat og persille.
Så på et stream-opptak, og så sovna jeg.
Grunnen til at jeg ikke har skrevet er akkurat dette. Det er liksom så lite å si noe om.
Jeg tok med meg foreldra mine på en tur i pinsa. Så jeg kan avslutte med noen bilder fra den gamle setra, der far hadde barndomens somrer.
koslig å kjøre tur med dine foreldre da ,mange gamle liker det uten å måtte gå lange turer,deilig å koke kaffe på bålpanna da,kanskje jeg skal fyre opp vår i helgen,dror jammen det hadde vært koslig :=)
Det var godt for de å komme seg ut. Det blir ikke mye farting lengre. Ja, du må tenne bålpanna, syns den er koselig. Kaffen blir liksom ekstra god, syns jeg :).
Koselig å dra på tur med mor og far! Og jeg syns du var flink til å ordne opp – og til å kose deg med kaffe og bålpanne! klem <3
Må kose seg, prøver å bli ennå flinkere til det med kos. Syns det virker som du er flink til å finne de gode stundene, alle de fine bildene dine. <3