Lyset holder på å forsvinne etter enda en dag. Naturen holder på å gå i hi. Disse høstdagene…
Og min siste feriedag i denne omgang.
Kanskje skulle jeg ha gjort bare ting jeg sjøl liker…
I stedet ga jeg dagen bort til andre. Ikke fordi jeg er veldig snill, men fordi det passa og det var ting som skulle gjøres. Og som jeg tidlig har sagt, jeg har flere uker igjen.
Nå kjenner jeg det var fantastisk godt å være hjemme i dette melankolske lyset, der alt snar er over…
Et år nærmer seg sin ende. Nå er det bare gammelt. Snart bare to måneder igjen.
Tror året er litt eldre enn meg, om jeg har vært et år så har jeg nok vært september.
Jeg pakka veksa i går, etter at sønnen var reist.
Så kjørte jeg innover til mor. Klokka hadde blitt halv åtte da jeg parkerte utenfor det mørklagte huset. Jeg skunda meg inn, spekulerte på om noe hadde skjedd. Et hus uten et lys.
Men det var bare at mor hadde glemt at jeg skulle komme. Hun satt på sengekanten i mørket. Klar til å legge seg, før støttestrømper var tatt av og kveldsmat spist.
Lyset kom på igjen, jeg smurte mat og dagen hennes ble lengre.
Vi så litt tv, vi snakka og først litt før elleve ble kvelden avslutta.
Jeg fant rommet mitt og våkna litt før klokka ringte. Hørte mor var oppe, men da jeg kom opp hadde hun lagt seg igjen.
Jeg fikk kokt vann, kokt kaffe, tente opp i ovnen og så kom elektrikeren og strømmen ble borte.
Så nå har mor kvitta seg med det gamle sikringskapet.
Elektrikeren tok også en titt på oppvaskmaskina, han mente at alt med at den starta anbefalte han å kjøre programmet gjennom noen ganger. Så det ble gjort, uten røyk eller lukt.
Så nå er oppvaskmaskina friskmeldt.
Jeg tok med meg middag, ba også lillesøster. Mens jeg gjorde klar, vaska jeg kjøleskapet, så det ser bra ut.
Vi hadde lettsalta uer, lillesøster syntes den smake tran. Nå er det kanskje ikke det hyggeligste å høre når du ber på middag. Men samtidig er jeg vant til at hun ikke filtrer det hun sier.
Jeg syntes det smakte godt.
Det var godt å låse seg inn hjemme hos seg sjøl, sette opp varmen og ta et pledd over seg. Ute var det bare to grader da jeg kjørte hjem. I morgen må jeg bestille vinterdekk.
De to siste dagene denne uka skal jeg til Kristiansund.
I morgen er det jobb, har satt opp varmen på kontoret. På en måte gleder jeg meg til å gå i gang igjen.
Å være klissvåt er nødvendigvis ikke en etterlengta situasjon. Sjøl om det å dusje er et unntak. Som barn kunne en kaste seg ut i det…, eller en kan som voksen også…
En er en, og to er to- vi hopper i vann, vi triller i sand. Sikk, sakk, vi drypper på tak, tikk, takk, det regner i dag. Regn, regn, regn, regn, øsende regn, pøsende regn, regn, regn, regn, regn, deilig og vått, deilig og rått! En er en, og to er to- vi hopper i vann, vi triller i sand. Sikke, sakk, vi drypper på tak, tikk, takk, det regner i dag.
Regn av Sigbjørn Obstefelder
Det er Utifriluft som ber oss om det som er klissvått denne helga.
Her kommer flere bilder, for det er ikke bare regn som gjør tilværelsen slik.
Klissvåt…
Et kveldsbad en sen sommerkveld, dukke under vannet og bli våt, er absolutt en klissvåt situasjon, det er klissvått.
Eller når sjøen kommer oppover på land, da er det dyvått der det bruker å være nogenlunde tørt.
Vi kommer likevel ikke bort fra regnet, der det har festa seg på svarte greiner.
Mens skyende driver våte og lave innover i fjorden.
Når det er så vått, regner så kraftig at en ikke ser ut, da er det greit å være på den sida av vinduet som snur inn.
Og etter regnskyllet, de stor dammene på land, som speiler hele verden opp ned.
Og så er jeg glad jeg bor i Norge, til tross for hva vi nærmer oss. Eller hva som kommer i møte med oss.
Takker for at jeg ikke bor i Florida, siste kvelden gikk over til natt og jeg følte med de som sendte vitnesbyrd.
Det er fint å sitte hjemme i kveld.
I dag var det ball-dag, potetball, mor og jeg kjørte over fjella og hadde en god stund med god mat, gammeldags mat.
Ble skikkelig god og mett, men heldigvis stoppa jeg lenge før jeg var for mett.
Vi tok også en kjøretur i høsten. På nye veier.
– Jeg får nesten vondt i øynene av alt det gule, sa mor.
Det var veldig gult der vi kjørte. Kjørte på nye veier vi aldri har kjørt. Til slutt hadde vi sjø på begge sider og endte på en odde med campingvogner. Det var en veldig idyllisk plass.
Tilbake hos mor koka jeg kaffe, tente opp i ovnen og plutselig var dagen gått. Fikk vaska koppene og mor syntes jeg kunne overnatte. Da jeg sa jeg måtte hjem, at jeg måtte prøve å få orden på hjemmet mitt og at jeg ikke kom i morgen…
Og noe om denne slitenheten min.
Dette falt ikke i god jord, det er vondt når hun velger å ta det personlig, at hun er en slik byrde og bare i veien.
Sa noe om at vi måtte forstå situasjonen, møtes i mulighetene og til slutt ba jeg henne tenke på tre ting hun var glad for.
Mor har alltid vært vant til å ha folk rundt seg, helt til far døde for snart fire år siden. Dette er ikke direkte lett. Jeg ønsker bare hun skal ha det bra uten at jeg flytter dit og vier hele livet mitt til mor.
Nå har jeg i all fall sendt en mail til hjemmetjenesten der jeg ber om et møte.
Heldigvis finnes det bare løsninger.
En av de løsningene er nok å få en sjekk på mors høreapparat. En blir fryktelig lei av «god-dag-mann-økseskaft» samtaler. Tror kanskje det er det som sliter meg mest.
Men jeg bor ikke i Florida.
Sønnen kom ikke i dag, nesten glad for det.
Godt å ha mer tid til rydding.
I ro.
I dag ble det hverken øvelser eller tur ute. Tror det er noe av det viktigste jeg må få gjort.
Og så må jeg få tatt inn Georginene mine.
Må nok google prosedyrene rundt det.
Ferieuka mi går, men tenk det, jeg har ennå flere uker jeg må ta og det glede å tenke på det.
For livet er ikke så verst, når en bor i Norge og har ferie til tross for at det er høst.
Ute på kjøkkenet må en ha sterk psyke, det ser ikke ut. Håndkle foran kjøleskapet er dryppende våte. Isen er nesten borte.
Går i gang med fortsettelsen av gårdagen, ringer kjøkken, ringer hjemmehjelp, ringer elektriker, får betalt en regning. Alt for mor.
Nå er mye av ferien brukt opp; i morgen hente mor for å dra ut for å spise. Kanskje kommer sønnen og slår seg sammen med oss. Jakt i helga igjen.
Fredagen er min.
Lørdag inn til mor igjen, lage middag og regner med vi tar overnatting hos henne da, sønnen og jeg.
Mandag er siste feriedag, da skal jeg være hos mor tidlig på morgenen, da kommer elektriker for å skifte det gamle sikringsskapet og vil også se på oppvaskmaskina. Om ikke må det kjøpes inn både oppvaskmaskin og sannsynlig nytt kjøleskap etter hvert.
Det med mor er nesten en heldagsjobb i seg sjøl, men foreløpig er det uaktuelt å sende henne bort fra hjemmet. Det vil ta livet av henne (og det er ikke en frase) og jeg gjør mitt til at den siste tida helst skal være god. Det er viktig å vise respekt sjøl om folk er blitt eldre. Men blir hun for dårlig slik at det er uansvarlig, må det så klart en annen løsning til. Jeg skulle bare ha ønsket at det var flere å ha et godt samarbeid med. Det er mange ganger følelsen av kampen med andre som krever.
Nå syns jeg at det stort sett fungerer bra med hjemmesykepleien, men føler det er greit med et møte. Et ærlig møte. Jeg vil høre hvilke muligheter/grenser som er i systemet, samtidig må jeg si mine begrensninger og i gjennom dette finne den beste løsninga.
Det er et styr.
– Kan vi ikke reise bort i jula, sa yngste da jeg snakka med henne i går.
Gjett om det har passa meg å reise bort fra hele jula, men så er det mor igjen da. Men heldigvis er det ikke noe som skal avgjøres nå og det meste greier seg i sjøen.
Det blir en råd.
Ble mange fraser her.
Jeg gleder meg til at kjøleskapet er rent. Nå ligger alle hyllene i vann.
Tenkte på hvor deilig det hadde vært og hatt en økonomi der jeg bare kunne kjøpt meg nytt kjøleskap og oppvaskmaskin, jeg også. Og kanskje kan jeg, om jeg tror det… Det begynner å bli noen år siden oppvaskmaskina mi bare kom med kaldt vann.
Men jeg nyter tida som er mi.
Har håp om å få jobba etter det som ble liggende igjen i hauger av tom tank.
Sagt enkelt på et anna vis, det er rotete!
Og så må jeg ut. Ut i det gule og grå. Ta med meg fotoapparatet. Må bare lade batteriet til apparatet først.
Kjøleskapet må også vaske før tur ut slik at det kan sette i gang.
To uker sa de på apoteket, vil det gå før jeg legger merke til at B12 nivået vil stige.
Det tror jeg på.
Jeg vil tro på det.
Så får jeg bite tennene sammen og gjøre slikt som er bra fram til at energien begynner å stige.
Egentlig er jeg veldig glad, jeg har håp og jeg må forske i hvorfor nivået har gått slik ned. Det som står som hovedgrunn for B12 mangel, stemmer ikke.
Tilbake til å rekke i livsførsel, leite og løse. Litt slik detektiv-virksomhet er egentlig spennende.
Syns du det er interessant å prøve og finne ut hvorfor ting er slik som de er?
Nye system og tanker om effektivitet, når en snubler i ordlyd som ikke er sjølforklaranes. Så sitter en der da…
Bildet er tatt av Alexander Fox | PlaNet Fox fra Pixabay
Hadde en prat med ene datter i dag, om alle systemene, alle appene, alt som skal foregå over nettet.
Og fornyes, i effektivitetens navn.
Jeg greidde å legge mine to skjermer over i samme sporet, duplisere rett og slett. Ingen vits i skjermer som begge viser det samme.
Ja, for jeg opererer med to skjermer. Da kan jeg ta opp to dokumenter og mer til, om jeg har bruk for det. Men så låste alt seg.
En river seg i håret og frustrasjonen bølger.
I dag var jeg gjennom problema, plutselig satt jeg der med tre skjermer, medregna laptoppen.
Og jeg fikk jobba, fikk gjort ting jeg ikke har gjort tidligere og til og med søkt ferie.
En ferie som starter i morgen.
Så fikk jeg melding fra legen som hadde gode nyheter, skrev hun.
Tror legen hadde tenkt kreft-tanken, sjøl trodde jeg ikke det – men så klart ble jeg litt urolig. Da jeg las resultata tenkte jeg «ny sjanse».
Jeg hadde B12-mangel og noe tarmproblemer. Det som står som grunn for at dette kan oppstå stemmer ikke, men dette må det gå an å få retta på.
Så alt la seg bedre til i dag.
Ferie som starter i morgen.
Viste seg at to ferieuker hadde glippa ut av systemet, så de blir lagt inn igjen også. Det betyr fem ferieuker igjen… men håper jeg får utsatt to til neste år og at de kan legges på slutten av arbeidslivet mitt.
Ferien nå skal brukes til kun å kjenne at jeg lever. Til ro, turer og bare kom ajour.
For det er et virkelig miss rundt meg.
Og i morgen skal jeg våkne og tenke at alt er bra.
For nå skal jeg kjenne på at jeg har en ny sjanse og den må brukes vel.
Endelig skal jeg gang med det jeg lenge har tenkt.
Det viste seg at det ikke bare føltes som jeg hadde feber.
Jeg hadde det.
Så det passa bra med time hos legen i dag.
Hun mente det var på sin plass med en grundig sjekk.
Og energien…er slik en forventer.
Var hos mor og laga middag på lørdag. Og kanskje var det i overkant sjøloppofrende min situasjon tatt i betraktning. Eldstemann mente så. Men vi sto oss alle bra og sønnen syntes at neste gang måtte vi overnatte til glede for henne som ønsker det.
Han hadde jakthelg uten noe trofé.
Mens jeg holdt på å kjøre på en sau i dag. Det kunne blitt en veldig ufrivillig jakt.
Den sto der plutselig midt i veien.
Den tverrsnudde så ulla krølla i snuen, og sprang tilbake til holet i gjerdet.
Før det holdt jeg på å kjøre utom veien, husker ikke om det var etter eller før jeg ble liggende bak en traktor det sto «kantslått» på.
Jeg skjønte ikke hva som var å slå.
Og enda før dette var det satt opp skilt om sammenstøt mellom bil og vilt. Nok en ufrivillig jakt.
Min tur til legen ene veien tar 40 minutter og den er spekka med spennende opplevelser.
Ellers har jeg sovet masse.
På lørdagskvelden la jeg meg før klokka 24 og sov til 11 neste dag.
11:11 for å være nøyaktig.
Det er bra med en portal nå, tenkte jeg.
Om ikke anna for å våkne til en ny dag.
Den nye dagen skulle gå over fjella til en utstilling.
Kristian Kvakland het skulptøren og utstillinga var der han trådde sin barndom, i Orkdal.
Her er en av skulturene han har laget.
foto: STORE NORSKE LEKSIKON
Den er vel rimelig kjent.
Men med en temp på nesten 39,5 fikk det stå sin prøve, det vil si, jeg prøvde ikke.
Sannsynlig var utstillinga på det samme snekkeriet som morfaren min jobba en periode av sin ungdom.
Noen ganger blir det slik en ikke tenker.
Jeg gledde meg til utstillingen, vi var faktisk en hel gjeng som skulle dra.
Det er mandag.
I morgen komme oktober.
Oktober er likevel bedre enn november.
Men en kan kose seg masse med levende lys og slikt.
