I dag skulle jeg skifte til sommerdekk. Det er en ny uke på gang etter helg.
Det er vinterveier fra Aure til Kyrksæterøra sier de på lokalradioen.
Er det det ja, tenker jeg og tar en fort drodling over utsagnet.
Kanskje er det det…
Eller, det er det, når jeg ser ut er det hvitt.
Jeg ringer verkstedet og sier at jeg tror ikke dagen i dag er riktig for å skifte til sommerdekk.
Og får for så vidt medhold i det.
Jeg må bare avvente.
Det er mandag.
Og det har vært helg.
En helg jeg så fram mot med skrekkblanda følelsesregister.
Jeg må ta et prat med dette hodet mitt, det tenker for mye.
Forrige uke var prega av helga, det vil si lørdagen. For det skulle gå en museumsfestival av stabelen og jeg hadde fått ansvar for ull.
Hodet laga det til ull i krull som gikk i tull.
Jeg skulle tove, tenkte jeg.
På fredag flaksa jeg fra et møte, som ble for kort, til neste post.
Jeg kava og kritiserte meg sjøl.
Over at jeg skulle ikke gjort dette, men dette…
Men så viser det seg ofte at det valget en tok var helt greit.
Ble så jeg reiste med alt pikk og pakk etter jeg har vært innom dette korte møtet med styreleder, henta ting og tang på museet og tok ferga til byen.
For å rigge.
Men da jeg kom fram viste det seg at bodene ikke var kommet opp.
Fikk likevel henta ut alt av bilen og henta inn det andre jeg hadde bruk for, så alt sto samla til dagen etter.
Fra ferga og hjem er det nesten en time å kjøre, mens til mor litt over en halv time.
Så kjøpte med mat og landa hos henne, det var planlagt og avtalt.
Det ble ikke så sen kveld, for det viste seg at jeg måtte dra tidligere tilbake til byen enn tenkt.
For fergene på lørdag går ikke så ofte.
Så jeg var tilbake i Kristiansund i god tid og rusla bortover i kaia i ro og mak, forbi småbåthavna.
Været var helt greit og dagen lå foran.
Det tok en tid før bodene kom opp og ennå lengre tid før jeg fikk en planke som en hylle i bakkant.
Men da var det bare å få ting utover, og slik så min bod ut.
Tok meg en runde før festivalen var åpna rundt om på området, her er det tinnstøping.
Er ikke sikker på hvor mange stands vi hadde…
De som viste skole fra gamle dager sto inne og hadde det varmt og godt.
Ute ble temperaturen utfordrende i deler av dagen.
Det begynte og regne og blåste sterk kuling i en periode, så da ville veggene og boden og alt dra sin vei. Prøvde å få alt inn under tak.
Oppdaga da jeg skulle ha på meg en ullbukse at det var en høyhalsa genser -.
Men hadde med både votter og lue, så holdt varmen.
Og alt i alt gikk det bra.
Artig å snakke med folk.
Barna fikk stempel av en rosa sau hos meg.
Og jeg prøvde også å fortelle litt, noen var til og med interessert i mer en stempel av en rosa sau.
Og plutselig var dagen over, med sol, regn og blåst.
Fikk alt dit det skulle, noe ble lagra i bilen.
Føttene føltes gnaga opp til knærne og ryggen var delt i to.
Da jeg satt på ferga tilbake sa jeg høyt til meg sjøl;
– YEEES!!!!
Endelig hjemme, der var varmt og godt og middag som laga seg sjøl.
Plutselig var søndagen her.
Den ble ganske rolig. Været var fortsatt surt og uvenlig.
Hadde et møte på ettermiddagen, om en vei.
En vei som er for dårlig og som verken vedtekter eller kapasitet er nok for til å få slik den bør være.
Så der var vi som eier grunnen der veien går.
Et arbeide pågår.
Til slutt kom søndagskvelden og jeg, jeg var bare veldig, veldig, veldig… ja, du skjønner.
Var i seng halv ti og det er temmelig tidlig til meg å være.
Slik våkna jeg helt av meg sjøl klokka seks i dag tidlig.
Og da sto en ny dag opp.
♥