En søndag med glitter på. Det er et jubelbrus i naturen.

 

 

 

 

En dag å gå ut i verden.

Se på våren.

Føle på den også.

Litt overskya, men når sola titta fram fra skyene, varmet den.

 

Kjørte et lite stykke for en gåtur etter en lite trafikkert vei.

En vei på andre siden av fjorden jeg bor ved.

I solhellinga.

Sist jeg gikk her var det hvitt av snø. 

 

Nå blomstra hvitveisen. 

Isen har sluppet taket på sjøen. 

Selja blomstra.

Det surkla i vann fra bekker og små vannfall. 

 

Passerte et par som hadde rigga seg til med mange fiskestenger og tent opp i bålpanne.

Så skikkelig koselig ut. Men fiskelykken var heller mager.

 

Etter en god stund med trasking ble det fristende å spore av og ta av ned til sjøen.

Vi fant et sted det gikk an å komme seg greit ned. 

 

På en stein voks denne kladasken.

Var det tørka gress eller var det en strandvekst?

Den var så nydelig, nesten slik at en fikk lyst til å kose med den. 

Sola varmet og det var så godt å kjenne varmen, høre lyden, være ett med naturen.

Bare lytte.

Se i rundt seg og dra inn stemninga. 

Måtte ha et nærbilde av denne blide steinen. 

Veien vi hadde gått.

Veien som skulle returneres. 

Det var bare å legge stunda bak seg å gå opp bakken, forbi den store eineren og gjennom tørka fjorårsgress.

Kjenne lukta av kvae og furunåler etter hogst.

Se på glitteret i rundt seg og bare nyte stunden.

En tur på et par timer går fort og gjør godt.

En ekte søndagstur i april.

 

 

♥