En mengde av tid er passert. Jeg så etter ett bilde og fikk en stor dose av levd liv.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ikke det at det var sååå langt tilbake, men mens jeg leita etter dette bildet som var lagt inn på data’n en eller annen gang i løpet av de siste ti åra. Noen var fra 40 år tilbake i tid.

Det jeg så etter var fra 80-tallet. Da midterste søster gifta seg.

Hun var ikke mer enn 24 år og ikke opptatt av ekteskap og den slags. Ingen av oss var det. Men det voks et lite liv i magen hennes. Så da fant ut de to at de ville gifte seg. Først skulle de gjøre det i hemmelighet, men da hemmeligheten ble lekka ble det store protester fra begge sider av familiene. Så da ble bryllup denl 7. februar i 1986 og ikke andre nyttårsdag, som var planen for de som skulle bli en liten familie.

Her er bildet jeg leita etter, vi tre søstrene på denne dagen. Bruden i midten og jeg til venstre.

I går skulle vi ha dratt til Trondheim for å feira, men å legge ut med ei såpass voksen mor på denne tida fant vi ut ikke var så smart.

Snart skal jeg dra innover til henne for å feire morsdag.

Midterste søster begynner å få en liten gjeng etter seg, to døtre, svigesønner og tre barnebarn. Bordekorasjonen i går ble de samme blomster som i brudebuketten fortalte hun. Gule roser og brudeslør. For på tur bort til Rådhuset hadde de to som skulle smis i hymnens lenker stukket innom en blomsterbutikk.

– Vi skal ha en bruebukett nå, hadde de sagt til et ganske forskrekka butikkpersonale.

De hadde hatt det koselig fikk vi vite i dag da yngste søster og jeg var samla hos mor. Vi ringte til en fellesprat.

Men jeg brukt lang tid på å finne dette bildet og gjorde meg mange tanker mens jeg scrolla gjennom ti år. Barn som ble født, eldre som døde. Levd liv, mange følelser og årstider som passerte. Mye fra jobb, mange håp, mye som handla om å huske; koder, passord, oppskrifter, bilder av mat og tegninger.

Jeg ble overvelda over dette som jeg hadde levd gjennom.

Opplevd, tenkt og trodd.

Det var da det slo meg, at kanskje skulle jeg jobbe enda mer med nåtida. Det som hadde vært var ferdig og det som kom fikk vente til det kom.

Og så tenkte jeg en ting til, at kanskje jeg skulle ta for meg bilder jeg hadde tatt og bruke det for øvelse og for å trene opp tegnemuskelen og som fargelære. Akkurat den ideen likte jeg og fikk lyst til å begynne med en gang…

Jeg kjenner at jeg har lyst til å gi meg tid til disse øvelsene.

Så dette ble morsdagsgaven fra meg sjøl til meg sjøl. Øve opp hånd og blikk etter fotografier.

Var ikke det litt lurt da?

♥

Tøve, tøve, tøve…små poter i taktfast bevegelse. På magen min.

Det er vanskelig å blogge når Iris bestemmer seg for en kosestund.

Jeg har vært nede ved veien med restavfall. Boksen var tung, det har vært tømming av kattekasser. To stykker. Har en oppe og en nede. Det blir luktene sjøl om jeg tar ut av kassen og sanden kapsler inn. Jeg er fryktelig dårlig på lukt.

Ellers må jeg passe på som en smed at ingen dører inn til soverom står åpne. Om det er begge eller ene som har denne hangen til å gjøre fra seg på dyner og madrasser, vet jeg ikke. Men nå har jeg klart å holde dette i sjakk en god stund. Veterinæren mente det ville bli bedre når de begynte å gå ut. Men først må de bli gamlere og temperaturen må stige ganske mye.

Disse to som kom i hus i oktober. De har bodd her i fire måneder.

Personligheten deres har etter hvert kommet fram.

Iris rask i bevegelsen, i lufta før hun nesten hører en lyd hun ikke har hørt før.

Blir fort engstelig, da banker det lille hjertet fort. Men hun vil gjerne hoppe opp for å kose, det er da hun tøver frenetisk med potene sine. Bøyer jeg meg ned for å stryke henne oppreist, da kan hun bli flat i ryggen og uvikende. På to bein syns hun jeg er skummel. Hun er litt mindre, litt kortere pels som er skinnende og halen er mindre bustete. Lenge var det hun som var sjefen. Hun herja med søstra. Hun er nervøs, superrask pus som helst ikke vil noe annet enn hun sjøl bestemmer. Det er bare ikke å løfte henne opp, da kan hun plutselig være i sprang.

Achia ser større ut, men hun var bare 100 gram tyngre enn søstera.

Pelsen er lengre og halen er skikkelig bustete. Hun er tryggere. Liker godt at jeg stryker henne når hun ligger i kurven. Men hun liker meg heller ikke så godt når jeg går på to bein. Men hun lar seg gjerne løfte opp når jeg er på badet, da legger hun seg viljeløst over og må holdes for ikke å falle ned. Ellers har hun også vært ute fordi hun smøg seg ut uten den ble oppdaga og ble ute en god stund. Da jeg var ute på terrassen hørte jeg sterk mjauing og det var hun. Så den stemmeløse pusen hadde en kraftig stemme da hun trengte hjelp.

De elsker å gå inn i dusjen. Ikke for å dusje, men tror sluket er spennende.

Der roter de, rufser badematta sammen, søler kattmat og papir utover. De hopper opp i vinduspost, opp i vasken og kan finne på å puffe ned ting som står på hyllene. 

De er noen artig puser og når de ikke kommer seg på soverom, er de helt herlige. Personligheter på hvert sine vis.

Jeg skal en dag ta de med meg til mor, hun har blitt så glad i katter på sine eldre dager. Men jeg har drøyd å ta de med, fordi jeg opplevde de måtte ha tiden sin til å bli trygge her hos meg. Nå føler jeg de er det. De spretter og hopper i lek, noen ganger vil den ene ha fred da finner hun skuffen på badet. Men de følger også etter, går jeg ned kommer de også, går jeg på badet er de  der.

Vi har det bra sammen. Pusene og jeg.

Og gjengen min er vilt begeistra for de.

♥

Mandagsmorgen blues, den blå morgenen har fått det hvite lyset. Dagen er i gang.

Over meg banker det. Det sages og trampes over taket. Det må til for at alt skal bli.

Denne andre dagen i februar.

Litt kort natt.

I går kveld ble det natt før alt lys var slukket.

Ute hang fullmånen.

Den lyste meg rett i ansiktet da jeg kom hjem i går kveld.

Stilaser ga gjenskinn.

Da vi kom ut fra mor så vi den mellom greinene på et rosentre der himmelen enda var lys.

Søteren min har fått ny bil som hun må bli kjent med,  så jeg henta henne for det var en stund siden hun hadde vært der.

Mens vi var der ringte yngste, hun ville komme oppover i dag og da tenkte hun seg til mormor si for å overnatte. Det er litt vondt for henne at mormor begynner å bli såpass gammel og hun sjøl bor i Oslo.

Tidligere i går kjørte jeg eldstemann og kjæresten til bussen, de var bedt på middag til hennes far.

Senere på søndagen hadde jeg en lang samtale om dette, om familie. Om bekymringer, kjærlighet og sårbarhet. Om nærheten og grensene. Respekt og det å vise at en bryr seg på en god måte.

En fin samtale.

Egentig syns jeg livet er en snodig reise, den er så fin, så utfordrende og veldig spennende.

For meg har det vært mye i det siste, nå føler jeg behov for ro slik at jeg kan fordøye alt.

Det blir ikke så mye tid den uka her, midt på dagen skal jeg hente midterste som kommer tilbake fra Kristiansund. Hun blir her noen timer før hun drar videre til Trondheim. I kveld en eller annen gang kommer yngste sammen med kjæresten, kjørende.

Jeg er veldig glad for gjengen min. I dem.

Og de, de er veldig glad for å møte pusende.

Da jeg var hos veterinæren her om dagen sa hun de var fine katter. Gjett om jeg var enig. Tror jeg snart skal lage et rent puseinnlegg, om de to damene som dundrer rundt i huset.

Jeg har vann i springen, ved i boden, mat i skapet og masse folk jeg bryr meg om.

Jeg er heldig.

Ønsker deg en nydelig dag med alt du er heldig med.

♥

Sola står trofast opp hver dag. Det har den gjort en stund.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tidligere dag for dag fargelegger sola fjellet på andre sida av fjorden. Nå er det ikke så mange dager før sola også finner veien inn gjennom mine vinduer.

En må nesten ut i det kalde og fine været.

Her er bilder fra tidligere i uken. Da var det riktig nok ikke så mange minus som nå, men likevel måtte en ha ull på.

Å komme ned til sjøen med gyllen sol bortover vannflata er så fint.

Enn å bli så glad i en baklies strand, et sted med mye skygge. Fargespillet bort over sjøen, med valører.

Det var fjære og vurderte om jeg skulle sanke med meg tang opp, men så tanget hadde rimfrost.

Det var så isete langs stranda at jeg måtte gå ned på steinene i strandkanten. Det var flere parti med oppsvella is langs stranda.

Is med mønster som så ut som et maleri.

Kanskje jeg skal prøve meg på det en dag, male etter bilde med is…

Og fjorden, tilbake til fargene i sjøen, det minner om gyllen sjampanje.

Fargene på fjorden har alltid mint meg om det i januar og februar.

Natur og farger uansett årstid, har så mye vakkert å by på. Gjør til at alle årstider har noe fint i ermet.

Nå skal dagen min starte her, en ny dag med opplevelser og gjøremål. Skal siden hente lillesøster og kjøre inn til mor, far ville ha vært 102 år i dag. I morgen er det 5 år siden han gikk ut av livet. Tida går så fryktelig fort. 

Riktig fin dag til deg.

♥

Når et årevisst problem står foran deg, ikke som noe som skjer en gang, men som skjer…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er over ti år siden problemet begynte. Da var jeg midt inne i en periode med mange andre store utfordringer og jeg husker bare jeg følte meg fullstendig overvelda. Problemet ble likevel løst inn til videre, innbilte jeg meg. Den løse steinen på taket ble lagt der den skulle ligge.

Men etter som åra gikk skjedde noe der oppå taket og ene veggen på huset va ramponert. Da en av de navngitte stormene herja området med presisjon var problemet et faktum. Det gikk ut over både fjøset og bolighuset. Fjøset tok forsikringa, men bolighuset hadde skade på taket fra før, fikk jeg beskjed om. Det var strødd med takstein foran huset og gått hull på taket over verandaen fordi takstein ble blåst av.

Følelsen, fortvilelsen og forferdelsen var prega av det som hadde skjedd. Diskusjonene var mange og mulighetene var bortimot fraværende. Jeg kunne våkne om natta i fortvilelse og når nye vindrosser fant veien var jeg bort i mot nummen. Flau var jeg også, lenge. Men etter hvert ble jeg tykkhuda, folk fikk tenke det de ønska å tenke. Jeg visste ståa.

Og så fikk jeg mulighet til å gjøre noe. Da viste det seg at håndverkere ikke var lett å booke. Men fikk noen til å komme og se, andre sa de kom uten å komme, de var ikke lette å få tak i…heller få oppå et tak.

– Du må ringe han, sa ett av søskenbara mine.

Fikk vite at han hadde et godt renommé .

Han kom og han sa ja, men visste ikke når.

– Til høsten, spurte jeg.

– Ja, det måtte bli da.

Høsten gikk, men før jul måtte det bli fikk jeg vite.

Nyåret kom og jeg tenkte jeg måtte ta kontakt uten at jeg slo nummeret. For tenkte også at det måtte likevel skje snart.

På lørdag kom telefonen.

På mandag kom stilasa.

Da jeg så dette synet var følelsen bortimot hellig. Det er ikke så lett å se, men stilasa er oppe og arbeidsbiler parkert.

Men her vises det at noe skjer.

Her er stolper som bar overbygget tatt bort, nye skulle inn og kom opp neste dag. En del av takstenen er fjerna.

Endelig skjer det.

Dette synet med kveldslyset gjennom stilas er symbolisk, lyset og håpet som ligger der.

Det blir lysere dag for dag og det blit tett tak. Så får jeg håpe at skadene som avdekkes ikke er verre, men bedre enn hva en kan tro. Vil tro svaret avdekkes ganske snart.

♥

Det lysner av dag, det er mandag foran en rimelig aktiv uke.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det kommer håndverkere i dag, i morgen er det både legebesøk, møte og besøk, onsdag veterinær og i tilegg har helga vært passe aktiv.

Det starta vel egentlig lørdagskvelden, fredag var jeg på et vanlig besøk hos mor. Det vil si, vanlig var det vel ikke for jeg hadde blitt oppringt av hjemmetjenesten et par dager tidligere om at mor hadde en løs tann. Først fikk jeg ikke tak i tannlegen, men da jeg endelig fikk tak i han hadde jeg en og en halv time på meg til å komme dit med mor. Da måtte det gå fort og det å få mor med seg ned trapper og inn i bil var ikke helt enkelt. Hun hadde også fått vond rygg, så hun hadde problemer med å gå.

Etter tannlegen besøkte vi lillesøster.

Tenkte mor kunne være hos henne da jeg handla for henne, men så kom lillesøster på at vi kunne besøke morbror vår. Da vi sto utom sjukehjemmet sa mor ifra om at det ble for mye og at hun ville hjem. Så fant ut at to aktiviteter på en dag er mer enn nok for mor nå, vi får ta besøke til broren en egen dag. Det er de to som lever igjen av seks søsken og de er så glade når de får møtes.

Så etter alt ble det sent før jeg var hjemme hos meg sjøl.

Lørdagen skulle jeg bare være hjemme. Det var mye jeg ville denne dagen, men våkna til en lat dag. Så mangt ble bare urørte planer.

Valgte tv og vegetarpizza om kvelden. Det sto igjen en boks øl fra jula, så tenkte den kunne passe til. Men det viste seg være et dumt valg. For i nitida får jeg en telefon fra hjemmetjenesten, mor hadde falt.

Hun hadde falt ned trappa.

Det virka som det hadde gått mye bedre enn en kunne frykte. Antakelig hadde hun rutsja ned trappa på baken, så hadde hun sannsynlig krøpet ut på vaskerommet. Men hendelsesforløpet og hvor lenge hun hadde ligget på vaskerommet er uvisst. Hun hadde ropt, sa hun, hele tiden. Hun hadde fått frost i seg og jeg ba om at de fylte på en varmeflaske. For jeg kunne ikke dra dit, kunne ikke kjøre etter denne boksen med øl. Derfor kom jeg meg opp tidlig neste morgen, søndag, og kjørte innover til henne. Hjemmetjenesten var der så fikk snakka med dem.

Mor var nok i et slag sjokk, hun var fortsatt kald i kroppen.

Mellomsøsteren i Trondheim kom, så da mor hadde sovna gikk vi oss en tur.

I bratta på skaren.

Det var fint å komme seg ut og se utover barndommens rike.

Da vi kom opp til mor etterpå spiste vi middag sammen, mor hadde hatt godt av søvnen og var mer tilstede. Så det ble en trivelig avslutning på en heller dramatisk helg.

Det er økt besøkene hos mor framover fra hjemmetjenesten. Det er ikke bare, bare å bli eldre.

Men vi får håpe det roer seg med hendelser rundt mor og at hun har en god sommer foran seg.

♥

Dette lange ubrukte året som ligger foran må ha en plan. Nå er snart januar bruka opp.

Det er ikke det at jeg har laga meg noe nyttårsforsett, utenom jeg vil ha mye latter og glede. Eller, jeg vil at jeg skal se gleden uansett hva som skjer. Ikke det at jeg skal få servert som i «å ha», men jeg vil evne «å se».

Ellers er det mye jeg vil, men først og fremst må jeg ha fokus på å bygge energi. For uten energien er det mindre å få til. Jeg ønsker ting både for hus og hage, kropp og skjel. Det er ikke måte på hva jeg ser for meg.

Men en veldig konkret ting er at jeg skal bli mer sosial, ta meg mer tid til å møte flere folk på mine premisser. Var mange nok å møte da jeg var i jobb. Jeg kan så klart ikke gape kjeften min ut av ledd.

Likevel, her om dagen sendte jeg ut noen meldinger til et par tidligere kollegar. Vi har snakka mer om det enn gjort det. Altså, det er snakk om å gå tur sammen inn i mellom.

Det var flere meldingene jeg sendte denne dagen og ut fra de ble til flere avtaler, men som sagt…jeg vil ikke gape for høyt.

Men den ene, den med turgåing ble. Med den ene. Så i sol, blå himmel og minusgrader møttes vi.

Vi rusla avgårde, passa oss for glatte parti.

Slik halvveies kom vi til en gapahuk der vi tok fram det vi hadde med oss for å spise. Sola skein over isen og glitra mellom granleggene.

Praten gikk om mye, ikke minst såing og planter. Hun skulle sende meg et par linker om en måte en slapp å grave så mye.

Sola rulla så vidt åskammen.

Men sola og lyset, våren i vente, planting og planer…det er så spennende.

Alt dette vi er i og har foran oss.

Da vi hadde tatt runden var flere timer gått. Det føltes godt, friskt og trivelig.

Neste gong må vi satse på at hun andre også kan være med. Hun er ikke helt ferdig med arbeidslivet, men snart er vi alle tre i samme kategori.

Er ikke så verst dette, å ha all tid i verden.

♥

Morgenen er sen. Lyset er der. Og dagen er igang, åpen, fri og frank.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Klokka er ikke morgen.

På nyåret har jeg begynt med noe nytt. Det nye er jeg ikke så begeistra for. Så jeg må gjøre en innsats for at det ikke skal være slik. Dette nye er at jeg våkner klokka halv ti om morgenen, det vi si, står opp da. Dette syns jeg er for sent, jeg tenker at en par timer tidligere er mer passende. Regner med at dette skal gå fint, men da må jeg være i søvn før midnatt.

Jula ga meg mer tyngde, egentlig ikke en stor overraskelse. Det er heller ikke så mye, en og en halv kilo – så det skal vel gå greit å få bort. Men saken er at utenom denne vekta skal en del flere kilo bort. Og det har jeg tro på skal gå rimelig greit også.

Jeg er tilbake med øvelsene mine, løft av føtter, vridning av kropp, løft, ballanse og avslutting med hopp. Det har kommet nye øvelser til og kjenner godt at styrken i kroppen har økt. Slik det blir når øvelsene blir gjennomført over måneder.

Har også kommet meg ut noen dager. I går var det opp i skogen da mørket begynte å dempe lyset.

Gir en spesiell stemning.

Og var så vidt nedom leiligheta og tegna ferdig en tegning.

Ikke bra, men dette er øvelser som må til for å få tegning inn i litt stive fingrer.

Neste tegning skal være etter et bilde som mellomste sendte meg.

Over år hadde jeg bare hatt energi til å gjøre det jeg måtte og knapt nok det. Eldstemann var frustrert over at jeg ikke fikk sendt ut regninger, regninger over år. Det handla om diverse leiesaker.

På starten av forrige måned fikk jeg sendt ut til flere slik at det fører til mer frihet. Det føles så godt. Slik som at jeg skal få kjøpt inn en ny oppvaskmaskin. Da er det ekstra fint at en nabo ringer for å tilby at han kan hjelpe til å få satt den inn. Så om den ikke kom inn til jul, har jeg den forhåpentlig på plass til påske.

Dette livet med sine små og store ting.

Jeg burde også ha kommet meg i butikk for både sko og klær, men til tross for at det er januar og en kan finne gode tilbud… jeg liker ikke bedre å gå i butikk fordi. Men en ting jeg gleder meg til, en butikk jeg liker-, det er «Bruk om» i Trondheim. Den liker jeg, bare å se. Men ikke sikker jeg kjøper noe, for det er så mye jeg ikke trenger sjøl om det er mye jeg ikke har. Vurderer en Trondheimstur før jeg tar en tur til Oslo. Men det er så godt å være heime også.

Det er fredag.

En liten innsats for dagen bør nok tas. To store glass med varmt vann er drukket. 

Har du en fin plan for dagen?

♥

Jeg har brukt noe tid på en oppgave. Nå er jeg snart ferdig.

Så kanskje jeg kommer i mål denne gangen. Jeg leser meg gjennom fjoråret mitt her på blogg og tenker å skrive en gjennomgang. Det at jeg gjør dette er nok aller mest for min skyld. For mye er glemt og mye tar fram minnene, en del av minnene blir jeg sliten av å lese om. Minnet om hvordan jeg følte meg kommer fram.

Jeg tenker jeg er glad for at året er over.

Jeg begynte å skrive med overskrifter, men muligens skriver jeg den mer i flyt for blir det for organisert mister jeg lysta til å skrive. Jeg må nok skrive mer intuitivt, slik jeg bruker. Det er nok derfor min egen blogg kan koste å lese igjennom. For jeg vet og føler hvordan det var.

Da.

Dagene i fjor.

Nå høres det ut som det var bare ille og det var det ovehodet ikke.

Pusene bedriver pelsstell ved siden av meg. De skal få siste dose av markkur i dag og jeg må huske å knuse tabletten. Tror det blir enklere da.

I går skulle jeg gjerne vært i Trondheim, jeg syns kortfilmer er artig å se på og det starta en kortfilmfestival. Jeg vurderte faktisk å kjøpe meg festivalpass da den ble annonsert før jul.

I går fikk jeg melding fra mellomste. Filmen hun var med i for et par år siden og som vi trodde ikke ble noe mer av, var ferdig og blir vist. Sjøl hadde hun lyst til å se den hjemme og da sa jeg at kunne hun vise den slik, ville jeg gjerne komme.

Veiene opp til mor var bare i går, så da snakka også lillesøsteren min om at hun kunne besøke henne. Så da tenker jeg at jeg kanskje kan ta litt slakke med å reise inn til henne anna hver dag.

Det er fint å besøke henne, glede henne, hun trenger prat. I går så vi på bilder av henne og far blant anna .

Hun gledde seg stort over bildene.

Her er av gjengen min, eldste feirer år og vi er der for å feire han. Gjengen er i alderen barneskole, ungdomskole og videregående, tror jeg.

Men i dag skal jeg være hjemme. Tanken er en tur ut, men ellers pusle innom min egne vegger. Og å lese ferdig bloggen om fjoråret mitt.

Jeg drikker vannet og gleder meg til dagen jeg skal igjennom. 

♥

Siste dag av jula må feires. Og det har jeg gjort. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Trettendag jul, da er det greit å pakke ned jula.

Tenkte jeg -.

Så slik ble det…ikke.

Men jeg har hatt en kosedag. Der jeg har latt jula hvile i hjertet, med ribbe og hjemmelaga surkål.

Det er kaldt, så har brent i ovnen. Ja, en periode dura det i begge ovnene. Etter jeg hadde henta inn ved og måtte gå meg en bitte liten tur.

Da var lyset på tur bort og himmelen var rød.

Jeg gikk også innom leiligheta da det brann i ovnen der. Jeg gjorde ferdig tegningen jeg begynte på her om dagen.

Så prøvde jeg meg på en ny en.

Så jeg har tegna opp til flere ganger i det nye året!

Fortsetter det slik blir det bra.

Ellers har jeg fortsatt lesing av bloggen min fra i fjoråret og begynt på et resymé.

Og så har jeg gjort treninga mi, hele rekken og lufta sengetøy.

Jeg må si jeg har hatt en veldig fin dag, den første ordentlige hverdagen i år.

En tirsdag med mange kuldegrader.

♥