I dag har jeg bevega meg ut i alt det vakre rundt. Men jeg tok ikke et bilde.

I går, på tur hjem fra legebesøket, tok jeg ett bilde.

Det er ikke en mindre nydelig dag i dag.

Og dagen sto opp med et lite brak; telefoner, mailer, frister, framtida…

– Pust, tenkte jeg.

Ingen vits å miste besinnelsen. Sjøl om jeg tenkte både det ene og det andre, men kjente at jeg var ikke helt der…

Fikk likevel stukket hodet såpass fram, gjort noen avtaler, gitt melding og forklart. Med forståelsen av at jeg ikke kan trylle. 

Jeg var glad for at jeg greidde å ta opp framtida og se på den. Egentlig en stor framgang.

Jeg så på kaoset på kjøkkenet og skjønte det greidde jeg ikke hamle opp med ennå. Bare litt.

Så åpna jeg døra ut mot verda, sola og den tette blomsterduften. Tok på meg sko og gikk ut i alt dette. Graset vokser seg til en blomstereng.

Måtte se på syrinene mine, den som ble hogd ned og den som ikke voks.

Den som ble hogd kommer opp igjen. Den som ikke voks hadde satt pris på næringa jeg hadde gitt den og det bugna på to-tre greiner av fantastiske lilla blomster. 

Følte meg litt gal og vill, tenk å være ute – men gikk likevel inn igjen.

Følte meg slapp, men likevel…

Koke kaffe, kjøre fem minutter.  Drikke den på en rasteplass måtte da vel gå.

Og det gjorde det, oppdaga sæternøkkelen var festa i dørlåsen på bilen…

Før 17. mai fikk jeg spørsmål om å låne den ut, det var noen som skulle se på det knuste vinduet.

Etter kaffe på rasteplassen kjørte jeg opp og jau -, vinduet var reparert.

Må si jeg er veldig tekknemmelig for denne gesten. Ikke sikker på hvordan jeg skal takke, må ringe først. Men dit rakk ikke kreftene i kveld.

Hjemme igjen måtte jeg legge meg å hvile.

Dagen hadde vært så fin. Så vakker. Så hyggelig.

Da lillesøster ringte meg var igjen hos mor. Må si jeg er så glad for at hun har tatt ansvaret med å besøke mor så bra. Hun har vært hos henne daglig. 

Plutselig satt jeg i bilen igjen, rakk fem-passasjen på den stengte veien. 

Må likevel innse at jeg overdrev en smule med å være enda mer sosial, men det ble en hyggelig liten stund før jeg tok veien hjem igjen.

Og i alle fall kan jeg fastslå at jeg er på bedring.

Hosten har avtatt og er løsere.

Men nå har jeg dratt dagen langt nok og må nok avslutt den.

Håper også du har hatt en fantastisk, fin dag.

♥

Noen ganger sporer en av. Det ble ikke slik en trodde. Planer må legges om igjen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I natt var jeg ute og kjørte bil.

På fjellet.

Plutselig kom jeg meg ikke fram, bilen kunne ikke passere. Det var ramlet en skikkelig stor steinblokk ned i passasjen jeg skulle i gjennom. Under steinblokken var det sjakkrutete golv. 

Om denne drømmen kom av at jeg, med mange, er opptatt av hvordan det går med Frank Løkes tur til Mount Everest, eller at jeg gikk ut i den vakre kvelden og så bilen min i går kveld, vet jeg ikke.

Men kvelden var vilt vakker.

Så hvorfor skulle jeg bli syk akkurat nå…

Bare la denne fantastiske opplevelsen av fullendt natur passere innenfra.

I dag hadde jeg avbestilt hjemmetjenesten til mor, jeg skulle dit med middag. Etterpå skulle jeg på et møte, et møte som skulle stifte en forening, en venneforening for museet.

Men så sitter jeg her med kråkestemme, feber og full av snørr. 

Herlig!

Og jeg behøver nok ikke skrive at dette var ironi.

Nå er alle telefoner tatt, klappet og klart for bare å være syk…

Eller nesten helt klar.

Kanskje jeg greier noe, noe jeg egentlig bør greie -.

Så om feberen ikke begynner å stige mer utover ettermiddagen tror jeg det kan gå.

For jeg må skrive.

Skrive, skrive, skrive…

Og det er ikke blogg.

Men jeg måtte som sagt litt ut for å nyte en kveld som var så vakker som få.

Etter en småsyk dag i går som jeg ikke trodde skulle bli verre i dag.

Etter å ha tatt blandinga mi av ingefær, sitron, gurkemeie og pepper i hele vinter, der jeg har holdt meg frisk. Skulle det bare en tre-fire dager uten denne eliksir, før jeg knakk sammen.

Kanskje bare tilfeldig.

Men tror ikke det gjorde saken verre å vandre barføtt ut i dette.

Og bare nyte himmelen, søtmispelene som står langs kanten og kjenne på at livet var godt, tross alt.

Tenker dette skal gå riktig fort over, for dette har jeg ikke tid til.

♥

Når jeg reiser til ingenmannsland kan det både være fint og ugreit. Akkurat nå er tankene slått av og ingen ting mer er å si om den saken. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så kan en spørre seg sjøl, hvorfor skriver jeg likevel et innlegg…

Til det blir jeg bare ordløs, stille og litt slik svar skyldig. Fordi jeg vet ikke. Er det kjedsomhetens reaksjon. For jeg gjør i alle fall ikke det jeg burde.

Tror kanskje ikke det er helt uvanlig om folk spacer ut.

Inn i mellom -.

Grunnene kan være så mange. Noen ganger er en overloaded, og så kan en fortsette å spørre seg sjøl hvorfor jeg skal skrive noen av orda på engelsk…

Igjen blir svaret hengende gjennomsiktig i lufta uten en gang et forsøk på svar.

Nasen renner.

Litt slik plutselig styrter det ut klart vann. Hodet verker.

Så jeg vurderer…

Nede på kontoret ligger en uskrevet tekst i lufta, jeg tok den fram og ble forstyrra ev en telefon.

I dag skal det leveres et utkast.

Ingen ønskesituasjon.

Mor holdt på å forkomme i varmen, fortalte hun, ringte henne i en pause. Ringte etterpå hjemmesykepleien for å få de til å gjøre noe når de er framom. For eksempel skru ned varmepumpa. Satser på at det gikk greit.

Tror faktisk jeg har bomull i hodet også.

Må nok gjøre slikt jeg ikke bruker…

Jeg må virke.

Så tror jeg bare må, slikt jeg ikke bruker. Ta en tablett for å legge demper på denne situasjonen.

– Kommer du oppover snart for å ta massasjetimen, spør datter. Det er en gave og jeg har mai måned på å utføre.

17 mai spør andre, hva tenker du da?

Mor har lyst ut i huset, det vil si samfunnshuset, og det er egentlig bare jeg som kan ta henne med, av oss som sannsynlig er her.

Spurte noen av barna om de kanskje ville komme… det har vært fint. Men regner kanskje med det ikke skjer. Sjøl om de også syntes det kunne være fint.

Og så er det andre ting, uansett, alt får en ikke til.

Mai har for mange fridager og for mange spørsmål.

– Hva skal jeg si, det var ene søstera som spurte.

Så da flytter jeg til ingemannsland, uten spørsmål, mai-dager eller artikler som skal skrives ferdig. Mens jeg snufser og hører på flua som surrer rundt i stua.

Ute er det vakreste vårværet du kan tenke deg, lufta er så tett av blomsterduft at den nesten kan skjærest i. Så her sitter jeg, ganske så daff og skriver et bloggeinnlegg.

Men akkurat det er det ingen som bryr seg om, og det er helt greit. For i bloggverdenen finnes så mange forskjellige mennesker, slik som i resten av verden. Med sine tanker, sine følelser, sitt behov for å bli forstått. Lett for å bli såret, alt for lett for å såre.

For ord er et ganske sterkt medium.

Og jeg er på en måte glade i dem alle, både de jeg leser og de jeg ikke leser. For bak sitter mennesker med sitt. For meg er det viktig å vise respekt for mennesket bak orda. Både med å sende kyss, klapp og klem med hjerte på og der jeg ikke svarer.

For noen skriver med klør og de får være. Og veldig mange, helt sikkert fine, rekker jeg ikke. Men ærlige blogger elsker jeg.

Nå må jeg ned, skrive om helt andre ting, få hodet til å virke og produsere bort dårlig samvittighet og tett hode.

Det er mai, verden er vakker og hodet dett.

♥

En søndag, skulle jeg til å si. Men nei, det er torsdag. Og i morgen er det fredag. Det vi si, det er fredag i dag.

En vareopptelling på dager er på sin plass i mai, når en snubler i fridager.

Litt værmelding; her har det regna og vært under 10 grader.

– Skal du ha på deg sommerkjole, spurte moren min, da jeg snakka med henne på telefonen.

Et spørsmål som var helt feil på mange plan. Ikke er det særlig sommerkjoler i garderoben min og ikke passa temperaturen. Men jeg fant noe å pynte meg i. Kom bare på at dette antrekket hadde jeg hatt sist jeg pynta meg og møtte flere av de jeg har møtt i dag.

Men har det noe å si, spør jeg. Og svarer meg sjøl med at det har det ikke.

Jeg har vært på fest.

Eller mer presist; selskap. 

Det er ikke så ofte jeg er det.

Sette meg til dekka bord med til og med bordkort.

Det var nesten 100 gjester.

Jeg er ingen mingler. Satt på med en nabo fram og tilbake, men jeg kan ikke klistre meg på ett menneske. Så litt panikkprega spekulerte jeg på hvordan dette kom til å gå. Heldigvis slapp jeg å spekulere på hvor jeg skulle sette meg. Ingvild nabo sto det på bordkortet, så jeg skjønte det var minst en Ingvild til i selskapet. Det var det, snakka med den andre litt senere. 

Det ble en veldig hyggelig ettermiddage. Timene gikk som en røyk.

Maten var god og underholdninga var fin.

Da kaffe og kaker ble servert satte jeg meg til og med en annen plass, det var åpent for det. Snakka om akkurat dette, at det var så lett å gå til den samme plassen en hadde hatt.

Jeg var altså ikke alene om å ha det slik som jeg har det.

Jeg ble sittende bak de som spilte. Hun som synger har en veldig fin og myk stemme, hun kom langt i Voice for noe år siden.

Så det ble som sagt en veldig hyggelig ettermiddag. Tror alle koste seg. Og han som fylte 70 år stilte også opp og sang med dattera helt til slutt.

Jeg som ikke er en minglete person og føler meg utrygg i store folkemengder, når jeg er privatperson, klarte dagen så fint. Jeg bare koste meg. Og så utfordra jeg meg litt med ikke å klamre meg til en person men rett og slett mingle.

Er du flink på mingling?

♥

Kanskje flere ønsker å dele de 10 viktigste tingene i sitt liv slik det er nå. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette innlegget starter med Ni-timen her en dag.  HER er innslaget jeg hørte. Innslaget førte til at tankene gikk tilbake til 15-16 år siden. Da jeg flytta hit jeg nå bor. Tankene jeg hadde rundt dette, som så klart var de mange. Men en av disse var at jeg skulle ta fram igjen designeren i meg. Etter at livet hadde brukt sentrifugen på meg, så trodde jeg at den kunne være ferdig. Nå var den ikke det -. 

Men ideen var enkelt at jeg skulle skaffe meg ulldyr, for å lage evigvarende plagg med utmerket design. Klær av ull, slike, bomull og lin. Grunnmodeller i noen få valører. Og tilbehør som kunne sette farge på antrekkene. For allerede da var jeg lei av forbruket som fantes.

Det var dette Ni-timen tok for seg, om å kjøpe få plagg og som ville vare i mange tiår.

Videre begynte jeg å tenke på hva som er viktig for meg i dag. Og mye av dette jeg tenkte da, for alle årene siden, tenker jeg fortsatt. Jeg kommer nok ikke til å starte opp det jeg tenkte da, til det har sentrifugeringa slitt for mye på teksturen i meg. Men klær er en av det som er viktig for meg. Her kommer 10 punkt som er viktig:

1. For å starte med klær, jeg kjøper nesten ikke klær og det er helt greit. Når jeg gjør prøver jeg å finne klær av naturmateriale, unngå slikt som polyester. Nå er det blitt enda mer av det i plagg, dessverre. Og det å tenke på produksjonsmåten har jeg mange ganger ikke råd til. Så da er det enklest å ikke kjøpe klær. 
2. Har slutta med å kaste matavfall i boss. Har et eget system som skal føre dette tilbake til jord. Litt over året siden jeg starta med dette, tenkte å skrive et innlegg og det kommer en vakker dag.
3. Handlingsmønsteret mitt har forandra seg totalt når det gjelder dagligvarer. Minimaliserer prosesserte og ultraprosesserte produkt. Og mener dette har ført til en helsegevinst.
4. Jeg kjøper generelt lite av ting og tang. Det er så mye jeg ikke behøver.
5. Styring av tanker, tenke over hva jeg tenker og hvorfor jeg gjør og sier ting. Hva er «sant” og hva er «planta» av tankene jeg tenker. Prøve å luke vekk de som stjeler energi.
6. I omgang med andre, akseptere at andre har sin vei å gå, ikke min jobb å oppdra. Jeg kan bare prøve å forstå. Fordi har jeg rett til det jeg mener, men aldri glemme det er mine meninger. For ALLE gjør så godt de kan, det er en viktig lekse å huske.
7. Latter, masse latter og glede. Men det triste må også få lov til å passere systemet. Men etterstrebe at det lyse får mer plass enn det mørke.
8. Bevegelse, dans og ikke minst musikk. 
9. Natur, farger, se det som er i mellom alt.
10. Kjærlighet, til slutt det som er viktigst, kjærlighet til alt, og ikke minst til seg sjøl.

Dette hørtes kanskje veldig trist, trasig og treigt ut. 

Men faktisk, her ligger mi glede. Og den er inn i mellom enorm.

Kanskje du også vil dele 10 ting som er viktig for ditt liv?

♥

Det trengs, en pause fra ting som ikke legger seg i riktig retning. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det tok tid før jeg kom meg på jobb og da jeg endelig satt der var det liksom ingen ting som var i flyt.

Og jeg kan tenke meg hundrevis av ting jeg heller vil.

Enn å sitte der foran Pc’n.

Ville den slå seg på?

Nei.

Eller jo, men den gikk i svart etter en liten stund.

Og så er det disse plakatene, som strengt tatt ikke er min jobb. Kjøre mange mil i bil for å få de opp føles ikke helt greit. Og ikke får jeg til å skrive ut.

Jeg kikka olmt bort på skriveren.

Lenge måtte jeg klare meg uten, men nå har jeg fått en for en god stund siden.

Kobla den glad og lykkelig til.

Og lykke over lykke, den begynte, kom ut et ark med farger på.

Sikkert en prøve, tenkte jeg og prøvde å skrive ut et ark.

Skriveren begynte å sluke ark etter ark, alle kom ut som «fargeprøver».

Plutselig hosta den litt og alt sto bom fast.

Jeg har prøvd.

I dag prøvde jeg igjen.

Ser du, den retter tunge til meg…

Gikk på badet for å tørke av den sverte jeg hadde fått både på fingrer og skriver. Registrerte at dusjen var ruskete. Prøvde å spyle det ned. Skjønte at sannsynlig var sluken tett.

Det også, altså.

Til slutt satte jeg meg ned for å gjøre det jeg skulle uten å få det til.

Sendte ut en mail.

Leita etter info om Lloyd deMause, hva han sier om barndommen. Det kommer opp på engelsk. Så ukonsentrert jeg er nå orker jeg ikke å lese noe på noe annet enn norsk, nok det eller mer enn nok, slik hodet mitt er. I dag.

Kaffe, tenker jeg.

Så nå sitter jeg oppe, koppen er tom. Plukka med meg fem jordbær som søtt.

Skal bake ut en deig jeg satte tidligere, før jeg går ned.

Jeg laga ferskost i går, den ble nydelig. Men mysen måtte jeg også bruke, derfor satte jeg en deig. Av en eller annen grunn har jeg mange melposer med sammalt hvetemel, grov type, i matskapet. Så det blir grove rundstykker.

Vurderte å gå ut for å plukke inn vekster for å putte i deigen, men det tar jeg meg ikke tid til. 

For jeg må ned igjen. 

Siden må jeg opp, må se om jeg greier å være litt husmoraktig. Det er da vel helg på helg. Sjøl om jeg ikke kan påstå det er den beste egenskapen jeg er utstyrt med, lite husmorgen – men jeg liker å ha det ryddig.

Egentlig tror jeg at jeg trenger en skikkelig musikalsk trøkk.

Eller kanskje denne passer bedre…

Takk for meg, nå må jeg ned å jobbe, og hører du godt etter hører du jeg tramper ned trappa.

Man er ikke eldre enn en føler seg…

♥

Advarer først som sist, her er det masse bilder. Det var denne koden jeg måtte få på plass.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og når jeg kommer opp i dette området tar jeg bilder. Må ta bilder, masse bilder.

Etter jobb la jeg i vei, koden huska jeg heldigvis å ta med. Fant fram merkepinner, men da jeg kom opp skjønte jeg at de var kjørt ifra.

Det er denne Stikk Ut løypa, som vanligvis ikke har blitt klar før i juni.

I år kunne den nesten vært klar til 1. mai, men veien var enda litt bløt. I dag ringte jeg og sa at de kunne merke den som åpnet.

Merkepinnene er kanskje litt falma, men det skal gå fint å følge stien innover.

Sola varmet, hadde med både ullgenser og vindjakke – men det gikk helt fint å gå i en ermeløs topp..

En del av veien går på berg slik som dette. Det er en lett tur.

Over henger disse berga. Vet ikke om dette er Ørneknubben…

Så ligger vannet der.

Det glitrer iherdig.

Straks nede ved vannet.

Her er jeg kommet inn til enden. I år var det ikke mye grønt langs vannkanten.

Vannet ha gått mye høyre, noen steder var sanden rubba sammen.

Jeg setter meg ned for å hvile og drikke. Bestemmer meg for å ta noen selfie, greier ikke slutt å smile for det er så fint.

Men så ser jeg det, en ensom svane.

Rundt omkring ligger det noen hvite fjær.

Håper ikke det er maken til svanen som svømmer rundt på vannet, sine fjær. Ønsker det er en ung svane som ikke har funnet maken sin. Fikk vite fra en venn at svaner som mister maken sin sørger seg til døde. 

Etter en pausen får jeg satt på koden.

Går litt videre inn i bjørkeskogen.

Bakken er dekket av hvitveis.

Hvitveis.

Hvitveis og elv, summing og fugler. Det er som alle cellene i kroppen suger opp inntrykka som legger seg inni meg som en stor glede.

På returen ser jeg svana har forflytta seg dit jeg nettopp hadde vært, den holdt seg på god avstand.

Med solglitter i øynene klartra jeg meg opp igjen. Og det lysegrønne bladverket glitra også, nesten som diamanter.

Jeg plukka med meg de små blada for å tørke til te. Men da jeg skulle se etter krøp det flått blandt blada, så det får stå ute til i morgen.

Nå er jeg skikkelig trøtt og det skal bli så godt og legge seg.

Til natta vil jeg drømme om at den ensomme svanen finner seg en make.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Plutselig landa en fridag ned midt i uka. En fridag som lover gull og grønne skoger.

Grønne skoger begynner det å bli. Mai har åpna dørene inn til tilværelsen og Yr viser andektig opp mot 20 varme. Det er som en blir stille langt inn i sjelen.

Jeg har vært ute flere ganger etter jeg pakka ut den ene kassen med sommerklær i dag. Tok på meg en fillete shorts over hårete legger.

Har det noe si?

På radioen synger Anne Grete Prøys «så fri er jeg»… og akkurat det er jeg.

Ut av kranen, kranen som var tørr i går kveld, sildrer det vann. Naboen var oppe og ordna, de skulle spre møkk og med det gikk brønnen tom. Vanninntaket hadde vært dekket av grus. Nå er det bare masse i luft i mine rør… som fører til rør, men det blir.

Må kanskje ut å henge opp flagget.

Henger det opp og på benken står jordbærplanter og vil.

Tok fram et par krukker, skal plante ned et par avleggere.

Så får de jord på røttene.

Det er så mye jeg vil gjøre.

Gjøre i glede.

Kua ble ferdig i går, ferdig tegna og hun som skal ha den var fornøyd.

Må bare jobbe med fontene.

– Jeg syns føttene er greie, jeg, sa hun. Og så lo vi begge to.

Da hun spurte hva jeg ville ha for jobben sa jeg melk. Uprosessert melk.

Fikk også gått igjennom skatten i går, fikk lagt inn noe. 

Tenk det, det er 1. mai.

Det er forskrekkelig også.

Blir nesten kvalm -.

Teksten til utstillinga i sommer er ikke ferdig. Artikkelen jeg skal skrive skal være ferdig i utgangen av denne måneden. Jobb rundt formidlinga som må på plass, folk som må på plass…

Nei, dette vil jeg ikke tenke på i dag. For egentlig er dette artig, alt er artig, men det er tida…

Og angående tida, fikk telefon fra lillesøster i går. 

– Skal vi finne på noe, sa hun.

Snakka om berlinerboller og kaffe, men hadde bare to boller. Sa at jeg ikke er så glad i berlinerboller, så de kunne mor og hun spise. Og at i går var jeg ikke i stand til å legge noen planer, men at vi burde så klart møtes på dagen.

Så må prøve det.

Prøve å få til alt.

Skulle også vært oppe på fjellet for å satt opp ny kode på Stikk-Ut løpa. Men har utsatt åpninga, for syns veiene kunne festne seg litt før det åpner. Ser turene har øka i kommunen og tenkte at jeg burde få til en tur i uka, det har jeg hatt godt av. Nabokommunen har også turer. Fikk også invitasjon dit, foreslo tur.

Det er så alt for lett å finne på noe, ville, så mye jeg vil.

Dagen er i alle fall i gang og jeg er i gang. Akkurat nå drikker jeg min kopper og glass. Ingefærshoten står klar, men tror likevel jeg har hatt noe rusk i systemet – har vært litt snufs, uten at det egentlig har vært noe, så kanskje er det på grunn av ingefærshoten det ikke har brutt ut.

Men livet er fantastisk godt.

I dag er jeg på en bølgetopp.

Nyt dagen.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ti minutter igjen av en dag. Og det er natt.

Jeg er på tur til å slå av dagen. Jeg har gjort mitt. Den har gjort sitt.

Kom hjem til tørre kraner.

Orka ikke bry meg om det.

Orka ikke gå opp i skogen for å se i brønnen.

For jeg var brukt opp det jeg hadde å bruke opp.

Likevel, dagen er grei.

Nå har jeg tegna og så har jeg sett på skatten.

I morgen er det sol og enda varmere.

Tror sommeren er på full fart inn på arenaen til tross for at vi går straks inn i siste vårmåneden.

♥

Noen dager får ingen god plass. Siste mandag var strålende, denne er ikke det.

Tror denne dagen bare er å gi opp. Den vil liksom ikke legge seg i brettene.

Disse dagene på slutten av april kan rote opp i mye.

For det først gikk måneden alt for fort, skjønner det egentlig ikke.

Så har vi denne fristen, som jeg tror mange av oss ikke er så opphengt av lengre, dette med innmeldinga til skatteetaten. I dag har jeg sittet i opp til flere telefoner med kommune, kartverk og revisor.

Dette handler ikke om meg. Men disse telefonene fører til mer arbeid. Da kjenner jeg hodet begynner å vil sovne.

Overloaded.

Dette vil det bare ikke.

Samtidig tåler jeg ikke spise, kanskje det er aller største grunnen.

-Tanna.

Sjøl om jeg spiser så forsiktig, så forsiktig, kjenner jeg det røsker i tanna med mat i munnen. Jeg må ringe tannlege, tenker jeg, og får så gjort akkurat det.

Det er ingen ting å gjøre, den er tapt, får jeg vite. Og det visste jeg. 

Rart dette, hvordan livet kan båre opp og ned. 

I går flagra planer over himmelen, kanskje jeg ikke behøvde de store omveltningene som jeg har sett i hvitøyet en stund.

Ikke alle…

I dag skjønner jeg det er mer med dette, planene, mer bindene enn jeg kanskje vil.

I dag fikk jeg altså en blåmandag.

I går hadde jeg en søndag med sol både i sinn og skinn.

En fantastisk helg. En helg som var fri, full av vår og fuglesang.

Det ble et par turer opp på fjellet, første turen ble en bomtur med tanke på ærendet.

Det var kontrast mellom fjella hvite av snø og våren.

Men låsen var ikke til å få opp, så vi kom oss opp i går igjen. Med låseolje.

Inne i sæterskjulet var det fullt liv, alle fluene hadde våkna opp fra vinterdvalen. Men heldigvis hadde det ikke oppstått skade av at vinduet blåste inn tidligere i år.

Da har jeg endelig fått sjekka det.

Vi kjørte også lengre innover fjellet, veiene var bløte og vi møtte snøen.

Vi tok turen ned til elva.

Ballansere på steinene, høre vannet, kjenne solen, det er bare så nydelig.

Vi hadde en stopp til.

Der de to unge møtte en salemander. Datter og samboer mente det var positivt tegn på jordsmonn.

Så må tenke på helga, på alt det vakre. Når dagen ble blå.

Ellers tror jeg bare hodet får hvile, denne dagen fikk jeg ikke brukt som tenkt.

Men jeg tenkte også å besøke mor, så akkurat det skal jeg få gjort. Neste gang veien er åpen kjører jeg innover til henne…

Og som vanlig rakk jeg ikke å skrive ferdig innlegget, men da poster jeg det i kveld.

Håper du har hatt en nydelig dag.

♥