Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

I dag har jeg bevega meg ut i alt det vakre rundt. Men jeg tok ikke et bilde.

I går, på tur hjem fra legebesøket, tok jeg ett bilde.

Det er ikke en mindre nydelig dag i dag.

Og dagen sto opp med et lite brak; telefoner, mailer, frister, framtida…

– Pust, tenkte jeg.

Ingen vits å miste besinnelsen. Sjøl om jeg tenkte både det ene og det andre, men kjente at jeg var ikke helt der…

Fikk likevel stukket hodet såpass fram, gjort noen avtaler, gitt melding og forklart. Med forståelsen av at jeg ikke kan trylle. 

Jeg var glad for at jeg greidde å ta opp framtida og se på den. Egentlig en stor framgang.

Jeg så på kaoset på kjøkkenet og skjønte det greidde jeg ikke hamle opp med ennå. Bare litt.

Så åpna jeg døra ut mot verda, sola og den tette blomsterduften. Tok på meg sko og gikk ut i alt dette. Graset vokser seg til en blomstereng.

Måtte se på syrinene mine, den som ble hogd ned og den som ikke voks.

Den som ble hogd kommer opp igjen. Den som ikke voks hadde satt pris på næringa jeg hadde gitt den og det bugna på to-tre greiner av fantastiske lilla blomster. 

Følte meg litt gal og vill, tenk å være ute – men gikk likevel inn igjen.

Følte meg slapp, men likevel…

Koke kaffe, kjøre fem minutter.  Drikke den på en rasteplass måtte da vel gå.

Og det gjorde det, oppdaga sæternøkkelen var festa i dørlåsen på bilen…

Før 17. mai fikk jeg spørsmål om å låne den ut, det var noen som skulle se på det knuste vinduet.

Etter kaffe på rasteplassen kjørte jeg opp og jau -, vinduet var reparert.

Må si jeg er veldig tekknemmelig for denne gesten. Ikke sikker på hvordan jeg skal takke, må ringe først. Men dit rakk ikke kreftene i kveld.

Hjemme igjen måtte jeg legge meg å hvile.

Dagen hadde vært så fin. Så vakker. Så hyggelig.

Da lillesøster ringte meg var igjen hos mor. Må si jeg er så glad for at hun har tatt ansvaret med å besøke mor så bra. Hun har vært hos henne daglig. 

Plutselig satt jeg i bilen igjen, rakk fem-passasjen på den stengte veien. 

Må likevel innse at jeg overdrev en smule med å være enda mer sosial, men det ble en hyggelig liten stund før jeg tok veien hjem igjen.

Og i alle fall kan jeg fastslå at jeg er på bedring.

Hosten har avtatt og er løsere.

Men nå har jeg dratt dagen langt nok og må nok avslutt den.

Håper også du har hatt en fantastisk, fin dag.

♥