En lunsjpause. Varmet opp rundstykker, smurt på smør og skjært opp ost.
Det smaker fortreffelig.
Har vært oppe siden halv sju. Etter en urolig natt med masse drømmer jeg ikke husker.
Har bare drukket limevann og Matchate.
Må huske å bestille te, begynner å bli tomt.
Jeg er i gang.
Det er mandag, det er høst og det er jobb.
Men akkurat nå, pause.
Tror nok ferien har gjort godt. Om jeg i ennå større grad har greidd å slappe av.
Men likevel, ferien har gjort godt.
Og jeg tenker å kjøre jobbelivet mitt i kontrollerte baner i kontrollert løp.
Tror det vil være bra.
Er nok bra en føler ansvar, men måte på.
Tror det ansvarsgreiene min med fordel kan tones en del ned.
Blir så frustrert når jeg mister oversikten.
Slik som da jeg ringte kjøkkenet på sykehjemmet, der mor får mat fra, for å oppdage at noen har forandra matplana. Det er sannsynlig hjemmetjenesten.
Mor husker ikke at det har vært snakk om det.
Jeg tar ansvar for at mor får mat, middag, hver dag.
Sjøl er hun ikke opptatt av maten.
Men hun liker fryktelig godt at hun spiser sammen med noen.
Jeg ringte henne tidligere i dag, hun hadde en nedtona stemme.
Jeg hørte ikke noen tv som sto på og spurte.
Jo, hjemmetjenesten hadde vært der og da slo de av tv’n. Sannsynlig med feil knapp, slik at det kreves mer for å få slått den på.
Gjør slik og gjør sånn, sier jeg.
Og da hun får det til blir hun kjempeglad.
Dagen er berga fra stillheten og regnet.
Sier jeg kommer innover til henne når det lir på dagen.
Det blir hun glad for å høre.
Stemmen er lysere og gladere da jeg legger på.
Jeg føler på ansvar for at hun skal ha det bra.
Ansvar for at hun ikke er så flink til å være i sitt eget selskap.
Og noen ganger ligger dette ansvaret som tunge lodd på skuldrene mine.
Og det er så klart mitt ansvar at jeg ikke føler slik, lever og ivaretar meg sjøl slik at jeg greier å være bra både overfor meg sjøl og andre.
Jeg har leita etter en TikTok video der en ung jente kommer med et veldig godt råd.
Det var omtrentlig slik at hun sa at en må gjøre ting som skaper energi for å få energi, skaper glede, og det er så sjølsagt.
Likevel var det enormt fint å få den påminnelsen.
Da står det igjen og leite etter det som gir meg energi og som er såpass enkelt at jeg gjør det.
Litt øvelser, rett og slett.
Som å lære seg å gå.
På en måte.
Nå er siste biten svelget ned og jeg må til å finne veien ned igjen.
Til kontoret.
Det er mye å få oversikt over etter en sommer.
Jeg må kikke både bakover og framover.
Det er ganske artig.
I det neste innlegget skal jeg ta en evaluering av sommerferien min.
♥