Så er vi der igjen. Vi står straks foran en helg. Denne helga vet jeg ikke helt -, men ikke tenke alt for mye på det nå…
Dagen starter rolig. Utenom at jeg har vaska en gedigen oppvask med bestikk. Bestikk er kjedelig det…
Nå har jeg laga morgenens drikke-eldorado. Det vil si, presskanna er ikke pressa ned ennå. Men når det er gjort er det bare å slå innholdet opp i koppen, der har jeg blandinga med olje og fett klar. Ser også at flaska med ingefærshot ble tom. Vanligvis tar jeg med ned og begynner å jobbe mens jeg drikker «frokosten» min.
I dag starta dagen sent. Klokka var over ni da jeg sto opp. Kom også sent hjem i gårkveld og ikke hadde jeg forstand til å legge meg. Ble sittende å høre på lydbok og greidde ikke slutte.
Fant mange viktig navn på mennesker som har påvirka gjennom tiden i går, finner de igjen hos andre og i NOU-rapporta. Det er så interessant, barndommen er grunnlaget for oss alle og de forskjellige faglige meningene om dette er spennende, de har påvirka den barndommen vi fikk. På ett eller anna vis.
Utenom det som ligg som den menneskelige faktor i dem vi kom til. Den vil alltid være der på de forskjelliges premisser.
Etterpå laga jeg en eggsalat, ringte mor og sa jeg kom og spiste kveldsmat sammen med henne.
Gleda i stemmen hennes.
Jeg var der til hun la seg. Låste døra hennes og hørte lydbok på turen hjem. Om en gutt som rømmer fra Afganistan. En sann historie.
Nå skal jeg straks ned på kontoret, håper jeg får noen gode og effektive timer. Skal levere tekst i morgen. Det blir en sen jobbedag i dag. Ut på ettermiddagen drar jeg ut til museet. Må steke opp en stabel med vafler. Har invitert befolkning til å bli venner med museet. Spent på om det kommer mange. Skal også ha en foredragsholder som skal fortelle om frivillig arbeid.
Ingen kan påstå at jeg har en ensidig jobb.
Jeg tenkte på dette kavet mitt.
For livet mitt har vel nesten aldri vært en seilas i rolige farvann. Man har dette ideal bildet av livet, et liv som sola skinner og alt er fint. Men faktisk kan det bli et kjedelig liv også. Når en må «finne på» innhold. Så kanskje jeg er heldig med alle utfordringene og dette at det er så mye som må løses, tenkes over, prosesseres og noen ganger rives hodet mitt i «fillebiter».
Jeg slipper stagnasjon, for det er en følelse av full akselerasjon.
Neste uke må jeg fortsette produksjone av tekst, da et anna tema. Bør nok jobbe i helga.
Men… tenkte det her om dagen, at alt det jeg tror jeg må være med på, kan jeg ikke være med på.
Nå er jeg nesten ikke med på noe i fritiden, den skal også sies. Det har jeg ikke kapasitet til.
Jeg syns likevel livet er knallspennende. Og så liker jeg å flytte på lyskasteren på livets scene, få nytt fokus.
Fin torsdag til deg, hva skal du i dag?
♥
For et vakkert bilde.
Mange takk 🙂
Fine tanker, og det er jo sant, livet er absolutt ikke kjedelig med å mange ting som skjer som for deg. Bare viktig å balansere dem så du føler du har hodet over vann 🙂
Synes du er flink som takler alt jeg <3
Takk, Heidi. Akkurat nå føler jeg meg nok for sliten, ser det på måten jeg unngår å gjøre det jeg skal. Liker ikke det jeg ser. Klem <3
Ikke så rart det. Du har, og har hatt mye ❤️
Får det ikke helt til å gå opp <3
❤️
<3
“Livets scene” fint uttrykk og fint innlegg og fint bilde 🙂 klems
Mange takk, Mette <3
Herlig å lese. Du er i farten i våren og det er strålende. Klemsiklem 🙂
Denne våren… endelig har vi den her. Klem <3
nei din jobb og hverdag er ikke ensporig og kjedelig ,synes den er full av innhold til enhver tid :=)nå er det søndag og dagen i dag ble mer turbulendt enn ønsket ,hun som bor i etasjen over her falt igjen så sjulkebil måtte rekviderast ,det er alltid ubehagelig når vi hører dunken og skjønner att et fall skjedde ,hva som videre skjer med det får tiden vise ,i natt er hun i gode hender.Det er ikke bra med våre gamle som bor alene ,min svigermor har jo oss i huset,din mor er alene ,det burde ikke være slik i 2024 synes eg ,allle goder som har blitt bygd opp blir like fort revet ned i dagens samfunn ,tenker mye på din mor også må innrømme det ,alle dei gamle som sitter der alene ,skjønner godt hun ble glad da du kom på besøk :=))
Uff, hvordan går det, slo hun seg mye? En skjønner det ikke er greit å bli gammel. For mor blir det lange dager, men hun må bo hjemme til det ikke går…det er så viktig for henne. I dag har hun hatt en alenedag, så da var hun tung. Dar innom henne i morgen, så det ble hun glad for å høre. Klem til deg <3