Noen ganger sporer en av. Det ble ikke slik en trodde. Planer må legges om igjen.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

I natt var jeg ute og kjørte bil.

På fjellet.

Plutselig kom jeg meg ikke fram, bilen kunne ikke passere. Det var ramlet en skikkelig stor steinblokk ned i passasjen jeg skulle i gjennom. Under steinblokken var det sjakkrutete golv. 

Om denne drømmen kom av at jeg, med mange, er opptatt av hvordan det går med Frank Løkes tur til Mount Everest, eller at jeg gikk ut i den vakre kvelden og så bilen min i går kveld, vet jeg ikke.

Men kvelden var vilt vakker.

Så hvorfor skulle jeg bli syk akkurat nå…

Bare la denne fantastiske opplevelsen av fullendt natur passere innenfra.

I dag hadde jeg avbestilt hjemmetjenesten til mor, jeg skulle dit med middag. Etterpå skulle jeg på et møte, et møte som skulle stifte en forening, en venneforening for museet.

Men så sitter jeg her med kråkestemme, feber og full av snørr. 

Herlig!

Og jeg behøver nok ikke skrive at dette var ironi.

Nå er alle telefoner tatt, klappet og klart for bare å være syk…

Eller nesten helt klar.

Kanskje jeg greier noe, noe jeg egentlig bør greie -.

Så om feberen ikke begynner å stige mer utover ettermiddagen tror jeg det kan gå.

For jeg må skrive.

Skrive, skrive, skrive…

Og det er ikke blogg.

Men jeg måtte som sagt litt ut for å nyte en kveld som var så vakker som få.

Etter en småsyk dag i går som jeg ikke trodde skulle bli verre i dag.

Etter å ha tatt blandinga mi av ingefær, sitron, gurkemeie og pepper i hele vinter, der jeg har holdt meg frisk. Skulle det bare en tre-fire dager uten denne eliksir, før jeg knakk sammen.

Kanskje bare tilfeldig.

Men tror ikke det gjorde saken verre å vandre barføtt ut i dette.

Og bare nyte himmelen, søtmispelene som står langs kanten og kjenne på at livet var godt, tross alt.

Tenker dette skal gå riktig fort over, for dette har jeg ikke tid til.

♥