I dag starter jeg et innlegg som jeg ikke vet hva skal handle om.
For jeg har det litt travelt og kan ikke bli sittende her.
Jeg tror det tar kortere tid når jeg ikke har en planlegger innlegg, men tar ett på sparken.
Så tror jeg finner meg et bilde som jeg poster.
Og da fant jeg dette:
Dette er et utdrag av et collage jeg fikk tilsendt på Insta.
En bit av levd liv.
Som sårbar ungdom til jeg lander her jeg bor.
Fra by til land.
En reise med mange fargetoner.
Fra håp til aksept.
Fra usikkerhet til sikkerhet.
Fra å tro jeg visste det som var å vite til at jeg egentlig ikke vet noe, bare om meg sjøl vet jeg litt.
Livet!
Liva blir så forskjellig.
Mitt er ikke det verste.
– Det er mange utfordringer for deg, sa ei jeg snakka nettopp med.
Flere har kommentert at det er mye strev i livet mitt, at det ikke går helt på skinner.
Så klart har mye kunnet vært enklere, men det er mitt liv. Og egentlig er det ikke så ille å ikke bli født med en sølvskje i munnen. For jeg har evnen til å stå han av, som jeg ville sagt om jeg kom fra nord i Norge. Og litt lov har jeg til å bruke uttalelsen, i og med at fødeplassen ligger på havets bunn utenfor Finmark.
Det som ligger bak er kjent.
Det som ligger foran er ukjent.
Og det som har vært, har vært. Det som ligger foran vet jeg ingen ting om.
Det eneste som er sikkert er alderen min og det som har skjedd gjennom å ha kommet hit jeg er kommet.
Det gir muligheter. Spennende muligheter.
Men jeg ble født på en onsdag…eller var det torsdag…
Mandagsbarn får vakre øyne.
Tirsdagsbarn blir lett på tå.
Onsdagsbarn får perletårer.
Torsdagsbarn får langt å gå.
Fredagsbarn gjør alle glade.
Lørdagsbarn er sjeldent trett.
Søndagsbarn får største gaven;
Alle dyder under ett.
Tekst: ukjent
♥
Jeg er ikke sikkert hvilken dag jeg ble født:)
Jeg er ikke født med sølvskje i munnen heller, men jeg vet ikke om det er bedre.
Det er mye jeg skulle ha vært, men jeg er meg og alle erfaringer som du er deg med dine. Jeg synes at jeg har et godt liv nå til tross for masse utfordringer:)
Jeg ble plutselig usikker på min dag også, sjøl om jeg har visst det. Tror man taper noe med den sølvskjeen :). Vi er vel glad i det livet vi fikk, på godt og vondt <3.
Det er ofte at det spontane blir det beste. Og det viser du her. Du hadde ikke tid å blogge, men dro deg helt bak til fødselsdagen din. Og fikk meg til å lure,,, men min dag vil forbli ukjent. Det finnes ingen gjenlevende vitner til den hendelsen. Unntatt meg. Og jeg hadde andre ting å bale med enn å se på kalenderen. Men vi står han av, nåde i nord og sør. Nemlig. 🤗
Tror du kan søke opp datoen din i året du ble født og finne ut hvilken dag det var. Nei, en husker nok ikke sitt eget fødselsøyeblikk…eller kanskje noen gjør det også :).Ja, vi står han av <3 :).
jeg synes det var et fint innlegg ,tanker på det som har vært og det som ligger der ,det ukjente ,levd liv ,du formidler det så vakkert :=)
Takk skal du ha <3.
Jeg er et søndagsbarn….. har alle dyder under ett altså….! Jeg har lært at summen av dyder er konstant! Så har man lite av en – har man mer av en annen! Liv arter seg så forskjellig – og det er ikke for amatører! Stor klem <3
Så du har ALT :). Det er sagt summen er konstant. Nei, livet er ikke for amatører. Klem <3
Jeg er glad jeg er akkurat meg. Jeg har stått han av disse snart 73 årene. Og ser lyst på fremtiden.
Jeg vet ikke hvilken ukedag jeg ble født, men uansett har det funket for meg.
Det er så bra at du er <3. Det er det som er viktig, at det funker. Tror det er noe av det viktigste man kan gjøre, se lyst på framtida :).
Dette var et kjempefint blogginnlegg du har skrevet ❤😊
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Takk for det <3, riktig god helg til deg også :). Klem