En alt for hvit verden

 

 

 

Søndagen har tatt på seg hvite sko, litt slik hvitt smårusk på bakken. Noen steder er det alt for mye snø.

 

 

Min dag starter med utlada telefon og ikke finne laderen. Det ble leteaksjon. Plutselig dukka øretelfonene som har vært borte siden i høst en gang. Så jeg skal ikke påstå jeg har orden på alt. De lå mellom noe tøy og ikke under setet i bilen, som jeg har trodd. 

 

I det siste har jeg hatt en idiotisk bekymring.

Helt ut av det blå.

Eller nesten uten av det blå.

Jeg snakka med foreldra i høst, om at jenta deres skulle ut på noe spennende på nyåret. Det kan være det som lå bak i tankene. At kanskje hun var med…

Jeg kikka inn på facebooksidene, uten å finne noe. Jeg mente det var noe med en reise. Og så visste jeg at hun kjørte mye randomski. Men trodde ikke at det hadde noe med skole å gjøre. Men tanken var så sterk at jeg tenkte å sende mora en melding.

Så kom navnene og der sto ikke hennes navn.

Samboeren til mellomste kjente broren godt, til den ene, det ene navnet.

Nærme nok en tragedie det.

Bildet er tatt av Andreas fra Pixabay

I går fikk jeg beskjed og jeg skal innrømme jeg fikk frysninger.

Det viste seg at antagelsene mine hadde hatt rett.

Hun var en av de tre overlevende, hun var med. Hun hadde sluppet unna den hvite døden. Snøen som slukte fire unge liv i Alpene. Jeg tenker på jenta, hva hun har fått med seg videre i bagasjen. Jeg skrev til mora og skjønner uten å skjønne hvilken belastning slikt er. Tenker på de som står igjen, de som mista og de som berga. 

 

Livet er både slik en forventer og livet er helt annerledes…

Alltid.

 

Jeg har trening i å være redd, såpass redd at jeg skjønte at slikt gikk ikke. Jeg kunne ikke gå rundt med all den frykten. Så etter mange år med redsel greidde jeg å befri meg for det verste.

Og den jeg var redd for berga. Gang på gang.

Siden har jeg fått bekrefta at redselen ikke var ubegrunna, men marginene hadde vært på riktig side. Hver gang. 

 

Og jeg er veldig glad for at de jeg kjenner, de i min familie, hadde marginene på sin side.

De hadde -.

 

Jeg takker for det!

 

 

♥♥

 

 

 

 

2 kommentarer

    1. Jeg skjønte ikke helt sammenhengen her i starten, hva det handlet om. Men tror jeg skjønte til slutt. Mange sånne tragiske hendelser 🙁

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg