En helg over. Den har vært vakker. Og jeg valgte å være deilig usosial.

Fredagen på tur til parkeringsplassen ble jeg møtt av dette:

En sol som gikk ned og en disig atmosfære. Det var et herlig syn.

En fredag med gode værmeldinger foran.

Fredag er den beste dagen i uka. Men den går alltid over og lørdag kommer.

Ikke så verst den dagen heller.

Nydelig, mild og snill med sol på, var denne dagen.

Jeg fikk ett eller annet i kroppen. Jeg ble slik propell…så langt en kan dra det begrepet.

Men til meg å være var jeg det.

Jeg vaska klær, støvsuga, planta, rydda og styra.

Så da kvelden kom fortjente jeg å sette meg.

Søndagen kom med skyer i fart over himmelen.

Det blas skikkelig.

I meg blas ingenting.

Jeg var skikkelig helt flat.

Stolen og podkast nesten hele dagen.

Egentlig ganske viktig.

Gjennom lytting begynte jeg en  jobb jeg lenge har tenkt å ta. Hvem er vi og hvordan er ting i et større perspektiv.

Meeeen….en må prøve å komme seg ut.

Jeg har foresten meldt meg inn på ei facebooks side der målet er å gå 100 km i oktober. Så til slutt fikk jeg altså krekt meg ut.

I vinden.

På sjøen hadde bårene hvite topper.

Rundt lyste høstfargene på haugen, min haug.

Nedenfor svutsja biler forbi. På tur til byen etter en helg på hyttene.

Jeg bor i en hyttekommune.

Så var runden tatt.

Det lille, runde, søte rogntreet sto å bøyde seg i vinden.

Jeg kom meg opp bakkene og hjem til middag som hadde blitt ferdig mens jeg var ute. Søndagskvelden ble mørk med mye vind.

Litt skummel.

I dag er det mandag og jeg har tatt en telefon allerede. Nå skal jeg på kontoret og skrive en årsmelding.

Håper mandagen din er fin. Vi trenger alle de fine dagene vi kan få.

♥