Av og til skriv ein i lettare affekt. Det oppdagar ein i etterkant. Og å hamna inn i slikt for andre kan væra uønska.
Derfor orsakar eg. Overfor deg som hamna opp i utblåsninga mi av at eg var frykteleg lei. Lei over at flyten i livet mitt har vore rimeleg fråværande lenge. Lei av nye og gamle problem.
Da eg skreiv trudde eg at humoren var øredøyvande. God fornøgd med mitt eige produkt las eg det opp for mor mi. Ho vart heilt forferda. “Dette har ikkje eg ville lagt ut” sa ho, “det er beksvart”. Lettare provosert sletta eg innlegget mitt frå nettet. Ho såg ingen humor, mor mi. Eg las over etter litt tid og såg det kunne virka frykteleg bittert. Eine dotter mi las i gjennom det. “Kva synest du sjølv mamma”, spurte ho pedagogisk. Eg vart på vakt, kva ville ho fram til. Hadde eg såra ho? Eg hadde skreve det som ein skikkeleg utblåsing utan og ha gått gjennom andre vinklingar og tolkingar.
“Eg synest det er trist at du har det slik” sa ho etter litt, “livet ditt skulle ikkje vore slik. Men eg synest det var bra skreve og veit det er riktig”. Eg sa eg hadde tatt det bort frå publisering. Ho var ueinig i det, for kvifor skal alt være så perfekt og på overflata heile tida spurte ho retorisk.
Eg sa at eg syntes ikkje at livet mitt var ille som ho kanskje kunne oppfatta her. Sjølv om eg skjønar at frå ein utanforståande ståstad kunne tolkast som mislukka. Erfaringane mine og kunnskapen på det vi ikkje beundrar er bra. Eg veit mykje om korleis det er å streva og eg skjøner godt reaksjonane andre har når dei slit. Den kunnskapen synest eg ikkje er ille. Eg er derimot glad for å skjøne dette så langt eg kan. Horisonten på sjølve livet blir utvida. Gleda blir paradoksalt større. Det er ei gåve.
Etter samtale med henne tok eg valet med å sette innlegget inn igjen. Som ein motvekt til alt det som er perfekt og det vi strevar mot. At fasaden skal sjå bra ut. Og eg skjønar at det er artigare å lese om dei vakre drøymeliva. Der vi tek for oss dei tinga som ligg på overflata. Eg og likar det.
Sist helga fekk jentene mine gå gjennom diplomarbeidet mitt. Og med unge augo er det nok forferdeleg at framtidsvisjonane hamna på eit mørkt loft. Har eg vorte presentert for ei slik framtid da eg var ung har eg grått augo ut. At det var slik det gjekk da eg vart ordentleg vaksen.
I dag ser eg at det er rikdom, i overført tyding, i strev. Det eg har lært er kunnskap eg ikkje vil ha vore for utan. Derfor kan eg sjå på dei som lukkast utan å væra misuneleg. Eg kan gleda meg stort med andre si glede. Og mykje anna som gjer livet mitt svært bra og rikt. Ikkje minst at eg har menneske rundt meg som eg er svært glade i og får kjærleik frå. Det er ein rikdom større ein stor.
Men av og til blir eg lei av strev. Derfor tok eg meg den fridomen med ei skikkeleg svart utblåsing.
Om den gjorde godt?
Neeeii, eg var nok meir forkrekka over bitterheita. For eg er ikkje ein bitter person. Faktisk kan eg ikkje seia om noko i livet mitt at det skulle vore annleis. Ikkje det mest triste heller, for da har det rokka på det som vart. For det er slik. Akkurat slik. Det er mitt liv, min diamant og den er kostbar.
No skal neste stykket mitt være skikkeleg i den lette sjangeren. Riktig fin fredagskveld.
Alle har vi behov for en liten utblåsning en gang i blant. Og det å skrive det ut er jo bedre enn mye. At noen kanskje tolker det negativt, er jo dumt. De burde heller sett på helsefordelen det er, å få ut litt gruff.
Selv kan jeg skrive litt trist og depressivt av og til. Men det er jo fordi jeg da ER trist og depressiv. Skikkelig trist og depressiv. Hvis noen ikke liker de jeg skriver, så får de heller la være å lese. Enkelt og greit.
Men for meg er det godt å få ting ut. Så føler jeg meg kanskje litt mer oppstemt etterpå.
At du har skrevet et humoristisk innlegg om noe som er negativt, er jo bare utrolig bra. Det viser at du har selvinnsikt og ironi. Noe som jo forteller at du ikke lar deg knekke så lett 🙂
Ha en deilig helg. Kos deg alt du kan <3
Leste det forrige innlegget nå, for sist jeg var innom var det tatt vekk…jeg synes det er helt greit at du skriver slik jeg..det var jo ikke et innlegg som rakka ned på andre (slik jeg oppfatta det)…
Det med ironi i innlegg er vanskelig…jeg har også skrevet noen ting jeg mente på en litt “gøyal”måte..men ikke alltid folk oppfatter ironien…Men skjønner du har opplevd vanskelige ting også…Så alle gode ønsker fra meg <3
nå har ikke jeg lest det aktuelle innlegget,men jeg er enig med din datter,så lenge du ikke går til personlige personangrep så er det helt i orden med en skikkelig utblåsing :)) ingen har et 100 % perfekt liv,alle har noe men få skriver om det.Jeg liker mennesker som tør å være seg selv uten å glamorisere livet ,men tar livet som det kommer :))
Med det så håper eg du får en fin fredagskveld.PS du har ei fornuftig datter hi hi
Eva: He, he, ja det var vel det jeg tenkte; få det ut. Det er viktig, syns jeg, å få lov til og være den en er. Og da må en vel starte med å gi seg selv lov, ikke sant?
Har ikke sett deg skrive trist og depressivt, men det å får det ut….du har helt rett, det er viktig.
Å slite med depresjoner er ikke godt, jeg sleit en periode da jeg var noen og tjue. Nå er det en av mine som er gjennom det. Det kan være riktig tungt arbeid. Håper du ikke har det ille?
Jeg prøvde å skrive med tilsnitt av humor i går, men syns det så mer bittert ut da det hadde gått en tid. Men du har rett i det, jeg har greid av tinga mine hittil – men jeg kjenner jeg begynner å bli veldig sliten. Heldigvis har jeg troen :).
Riktig fin helg til deg også. Satte skikkelig pris på kommentarene dine. Klem
annebe: Å nei, rakke ned på andre er ikke min stil. Rakker jeg ned på noen er det meg selv som får svi :).
He, he, ja jeg var litt ubestemmelig om jeg skulle la innlegget stå.
Takk for gode ønsker, livet kan vel være en utfordring inn i mellom for oss alle. Om vi har mye eller lite å stri med.
Håper du har en god helg på alle vis. Klem
fruensvilje: Begge jentene mine er kloke, unge damer – så føler meg veldig heldig. Fullstendig perfekte liv vil nok ha gjort oss til enda mindre perfekte mennesker, tror jeg. Men det er klart mer behagelig å lese om det som er behagelig. Men vi alle har noe, som du sier. Det gir oss også evnen til empati….som dere som svarer meg her viser. Det varmer, det skal du vite.
Håper du også har hatt en fin fredagskveld. Klem
Jeg ER veldig sliten. Men det har nok mye med helsa ellers å gjøre. Jeg føler at jeg ikke strekker helt til, og jeg får slett ikke gjort alt jeg ønsker. Og dette igjen, er fryktelig tungt, og gir meg perioder med nedstemthet. Det å føle at man ikke er god nok. Og man er sin egen strengeste kritiker, alltid. Så da går det sånn. Da får jeg mørke perioder.
Jeg har hatt det fryktelig ille en periode for mange år siden. Da var jeg totalt passiv i to måneder. Gjorde ingenting. Orket ikke. Var så nedfor at jeg ikke visste hvordan jeg skulle ta vare på meg selv. Heldigvis har jeg en mamma som aldri ga meg opp, og et par venner som var like sta. De “plaget” meg hele tiden. Og det er jeg dem evig takknemlig for den dag i dag. Jeg hadde også en sjef på den tiden, som så hvordan ting var fatt med meg. Og hun fikk ordnet med psykolog til meg. Veldig raskt. Og takket være alt dette, har jeg klart å klatre opp igjen fra den svarte bølgedalen.
Men fortsatt har jeg mørke perioder. De varer alt fra et par timer, til et par dager. Men jeg vet jo, takket være psykologen, hva jeg skal gjøre stort sett, for å komme meg ut og opp igjen selv.
Og da jeg leste det innlegget ditt, så kjente jeg meg så godt igjen i alt slitet. Jeg leste med humor. Og humret og lo godt for meg selv. Så alt helt klart og tydelig. Og jeg mener at om man ikke kan le litt av seg selv og ting i livet, så blir jo alt dystert, uansett. Derfor likte jeg det så godt, det innlegget ditt. Det tok det hele sånn på kornet. Riktig treffende. Og veldig bra skrevet. Og du…håper ikke du har noe imot det, men jeg delte innlegget ditt på facebook 😉 Syntes flere kunne ha bruk for å lese det 🙂
Og troen, det må vi ha, ellers kommer vi ikke videre. Du klarer deg veldig bra, og du blir sterkere for hver dag, selv om du føler det motsatte 🙂 Det er sånn vi er bygget 🙂 Og det å skrive, er terapi. Få ting ut, sett ord på det, og dermed klarer man å sortere. Flere burde bruke skriving som problemløser i grunnen 🙂
Godt gjort av deg dette her 🙂
Eva: Jeg syns du gir så masse av deg selv i dette svaret så tanken er å gi deg et gjennomtenkt svar. Takk for dine fine ord. Og helt greit du delte på facebook, bare hyggelig. Jeg tenker å skrive direktemelding til deg. Klem